Onsdag 30. januar 2019
I FØRINGEN: Leder i Socialdemokratiet Mette Fredriksen ligger godt an til å bli Danmarks neste statsminister. Her fra et Samak-møte på Voksenåsen konferansesenter i Oslo i 2017.FOTO: TOM HENNING BRATLIE
Socialdemokratiet i Danmark kan overta regjeringsmakten ved årets folketingsvalg:
Frederiksen har en plan
NY KURS: De danske sosialdemokratenes Mette Frederiksen vil ha et mer folkelig sosialdemokrati. – Det er ikke nok å representere dem som har det godt i samfunnet, sier hun.

SAMAK

Årsmøtet for den nordiske arbeiderbevegelsen, Samak, gikk av stabelen mandag og i går denne uka i Finland. I Norden er det bare Sverige som har en sosialdemokratisk statsminister, men før sommeren kan Stefan Löfven få selskap av en datter av en faglært typograf fra Ålborg på Nord-Jylland. De siste meningsmålingene viser at Socialdemokratiet har en oppslutning på rundt 28 prosent, samtidig som den «røde blokken» har flertall. Danmarks nye statsminister etter folketingsvalget kan derfor hete Mette Frederiksen.

Da Klassekampen møtte henne i Paasitorni, arbeiderbevegelsens høyborg i Helsinki, var hun optimistisk, men også mer ydmyk enn meningsmålingstallene skulle tilsi.

– Vi ligger godt an, men det er velgerne som avgjør. Vi har brukt mye tid på å framlegge vår politikk på tre hovedområder, miljø, utlendingspolitikk og sosial rettferdighet. Jeg vil si at vi har et helstøpt sosialdemokratisk politisk prosjekt, så får vi se om velgerne er enige.

Vil gå alene i regjering

I Danmark går sosialdemokratene til valg på å danne regjering alene. Grunnen til alenegangen er at sosialdemokratenes innvandringspolitikk ikke støttes av de andre partiene i «rød blokk». SF er delvis enig med sosialdemokratene, men Radikale Venstre, Enhedslisten og de grønne i Alternativet krever en mer liberal asylpolitikk. Det gjør at sosialdemokratene må styre med vekslende flertall i Folketinget.

– Jeg håper på enighet om utlendingspolitikken over blokkgrensen, med Venstre, Dansk Folkeparti og De konservative, mens vi kan inngå forlik om miljø og sosial fordeling med rød side, sier Frederiksen.

– Hva tenker du om sosialdemokratenes stilling i Norden etter at Stefan Löfven har gått i regjering på et politisk program der han på noen områder har måttet akseptere borgerlig politikk?

– Jeg vil nødig sette meg til doms over hva man skal gjøre i andre land. Det må de respektive partiene vurdere selv, men vi går en annen vei. Jeg mener det er nødvendig med en mer klassisk, sosialdemokratisk økonomisk politikk for å bekjempe ulikhet. Det er snakk om to forskjellige strategier, to ulike måter å gjøre det på, sier hun.

I en tale til arbeiderkongressen i Helsinki erkjente Mette Frederiksen at det europeiske sosialdemokratiet er betydelig svekket.

– Sosialdemokratene har tapt; vi har gått fra å være den sterkeste politiske kraften i Europa til å bli helt ubetydelige i noen land. Vi må være relevante i vår politikk, på samme side som vanlige mennesker, også i innvandringspolitikken. Hvis vi ikke gjør det, får vi ikke lov til å representere vår befolkning. Vi vil gjerne være det store partiet i Danmark. Det er vi også, men det kommer ikke av seg selv. Vi må stille og rolig og i det lange løp gjøre oss fortjent til menneskers tillit.

Mistet tillit på 1990-tallet

– Hva er årsaken til sosialdemokratiets svekkede stilling?

– Da må vi gå tilbake til 1990-tallet og «den tredje vei», med deregulering, konkurranseutsetting og privatisering. Tenkningen på 1990-tallet var meget liberal, eller mer presist, liberalistisk. Og når sosialdemokratene samtidig begynte å føre en veldig løs utlendingspolitikk, ble grunnlaget lagt for tilbakegangen.

– Da flyktet sosialdemokratenes tradisjonelle velgere?

– Ja, det har stort sett skjedd i alle europeiske land. Noen går til høyre, andre går til venstre.

– Og du mener du har et svar på hvordan disse velgerne skal tas tilbake?

– Jeg vet ikke om jeg har et svar som gjelder for alle, men vi har vårt svar, og det er å føre en mer klassisk sosialdemokratisk økonomisk politikk, samtidig som vi strammer inn på innvandringspolitikken.

– Mange vil si at sosialdemokratene da vil tape velgere på venstresida?

– Ja, det er en risiko for det, men det er større risiko ved ikke å gjøre det, for da får vi en borgerlig regjering, sier hun.

I Danmark har partiene til venstre for Socialdemokratiet større oppslutning enn i Norge. Enhedslisten, Rødts søsterparti, har rundt ni prosent på meningsmålingen, mens SF har nesten sju.

– Hvis sosialdemokratene konkurrerer med venstrepartiene om en liberal innvandringspolitikk, så frykter du at dere vil tape tradisjonelle arbeidervelgere?

– Ja, og det er jo det som skjer i mange land. Jeg var på møte i PES, de europeiske sosialdemokratene, der en taler sa: «Vi har Oslo, London, Berlin, København og Lisboa». Men sannheten er at vi har tapt Norge, vi har tapt Storbritannia, vi har tapt Tyskland og vi har tapt Danmark. Og du kan se til USA, der Demokratene vant de høyt utdannete amerikanerne, men tapte den alminnelige arbeiderklassen. For meg som sosialdemokrat er det ikke nok å representere dem som har det godt i vårt samfunn. Jeg vil rett og slett ha et mer folkelig sosialdemokrati, sier hun.

Mot sentralisering

I talen til de sosialdemokratiske kollegene i Helsinki la Frederiksen også stor vekt på distriktspolitikk.

– Sentralisering har blitt et viktigere og viktigere spørsmål; jeg ser det blant annet i Norge og Færøyene. Folk opplever at det er færre utdanningstilbud på landet, bussruter blir lagt ned, rådhus stenges, og veksten i arbeidsplasser skjer bare i noen deler av landet. I Danmark har denne utviklingen vært helt entydig. Vi ønsker nå å gå en annen vei. Det er ikke noe av vi kan gjøre på ett år, men slik har det alltid vært for oss sosialdemokrater. Det tok 100 år å oppnå gode lønns- og arbeidsvilkår, og vi bygde ikke gode, allmenne boliger på ett år. Vi skal aldri være redd for venstresidas kritikk om at det ikke går fort nok, bare retningen er riktig.

– Hvorfor legger dere så stor vekt på å bekjempe de negative virkningene av sentralisering?

– Tingene henger jo sammen. Hvis jeg skal si det litt enkelt, så har mange som bor i storbyene opplevd mer positive effekter av globaliseringen enn dem som bor på landet. Det samme med innvandring. Dess høyere utdannelse, jo mer positivt opplever du det, fordi det ikke er din jobb som blir utkonkurrert. De som rammes av arbeidskraftens frie bevegelighet i EU, er våre ufaglærte, ikke sant?

– Forstår jeg deg rett, så ønsker du å gjenreise sosialdemokratiet som en bevegelse for faglærte og ufaglærte, for arbeiderklassen?

– Ja, men vi skal være det store folkelige partiet i Danmark. Det er ikke slik at de med høyere utdannelse ikke skal stemme på oss. Men vi kan ikke overse dem som ikke har det godt.

Brubyggerpartiet

– Er det en fare for at dere mister de høyt utdannete med denne politikken?

– Nei, det ønsker jeg selvfølgelig ikke. Oppgaven er å bygge bru, mellom land og by, mellom dem uten utdanning og dem med utdanning og mellom dem som synes digitalisering er skremmende og dem synes det er spennende. Socialdemokratiet er ikke et splittelsesparti vi er et brubyggingsparti.

– I mange land skaper innvandringspolitikken sterke rivninger i mange partier. Hvordan er det hos dere? Er dere enige om politikken på feltet?

– Det er et samlet sosial­demokrati i Danmark, men det betyr ikke at alle er enige. Vi har truffet beslutningene, og dem står vi samlet om, men jeg er ikke naiv. Jeg vet godt at noen synes det er vanskelig.

– Føler du at de danske ­sosialdemokratene har kommet lenger i strategisk tenkning enn i de andre nordiske landene?

– Nei, man skal være forsiktig med å sammenlikne partier. Det jeg kan si, er at vi har tatt disse diskusjonene mer direkte. Jeg er også den eneste som tar opp dette med innvandringspolitikken på de nordiske Samak-møtene, men jeg vil ikke sette meg til doms over hva man skal gjøre i andre land, sier Mette Frederiksen. I juni kan hun være Danmarks statsminister.

bjorgulv.braanen@klassekampen.no

Tirsdag 19. februar 2019
SLUTT: Ekteparet Per Jonny og Eli Risten Skum har vært i reindriften hele livet. Nå vil de be barna finne et annet levebrød, fordi gruvedriften i Nussir-fjellet truer driften.
Mandag 18. februar 2019
NOK NÅ: Minotenks utspill om å ikke bosette flere flyktninger i utsatte bydeler får støtte fra Lena Larsen og Mahmoud Farahmand. Også SV er åpen for ideen.
Lørdag 16. februar 2019
PAUSE: – Hvis vi ikke tar tak i integreringsutfordringene, vil det styrke ytre høyre, sier Linda Noor, som vil ha pause i bosetting av flyktninger i Oslo. Frp vil ha bosettingsstans.
Fredag 15. februar 2019
GLIR UT: Forsvarets nye overvåkings­våpen skulle i utgangspunktet bare brukes mot fremmede makter og terror, men nå krever flere tilgang på informasjonen. Ekspert advarer mot utglidning.
Torsdag 14. februar 2019
TILLIT: Trond Giske får solid støtte fra partifeller i de største Ap-lagene i Trøndelag. Flere savner ham i partiledelsen.
Onsdag 13. februar 2019
BLODPRIS: Norge kan ikke lenger ta Nato for gitt. Da må vi velge USA, ikke Europa. Det kan bli dyrt, sier forskeren Asle Toje.
Tirsdag 12. februar 2019
FRYKTER KINA: Data­ekspert Gisle Hannemyr regner med at USA spionerer på oss, men mener kineserne er langt verre.
Mandag 11. februar 2019
MILLIONKRAV: Penger som skulle vært brukt på barna, ble i stedet brukt til å betale for aromamassasje, treningstimer og millionlønn for barnehage­ledelsen, ifølge tilsynsrapport.
Lørdag 9. februar 2019
BOMSKUDD: Regjeringens Langtidsplan for Forsvaret inneholdt 70 milliarder kroner for lite. Nå må planen forsterkes, sier FFI.
Fredag 8. februar 2019
RØRSLA: Aps partisekretær ga partiet en «klar marsjordre» om å prioritere fagbevegelsen på listene før kommunevalget. Oslo Ap marsjerer motsatt vei.