Tirsdag 29. januar 2019
VINNERE: Taliban er på offensiven militært, og snakker nå med USA om en plass i regjeringen i Kabul. Her feirer en gruppe Taliban-soldater id utenfor byen Jalalabad i fjor. FOTO: NOORULLAH SHIRZADA, AFP/NTB SCANPIX
Flere medier melder at Taliban forhandler med USA om en plass i regjeringen:
På vei til å vinne krigen
KRIG: Halvparten av Afghanistans befolkning bor i områder som Taliban kontrollerer helt eller delvis. Den militære kontrollen kan snart bli til regjeringsmakt.

Afghanistan

Taliban er på offensiven. Mer enn halvparten av befolkningen i Afghanistan bor i områder som opprørsmilitsen kontrollerer enten helt eller delvis.

Størstedelen av Faryab – provinsen der Norge kriget mot Taliban i sju år – er nå kontrollert av opprørerne.

Krigen har rammet Afghanistan hardt, også myndighetenes side. Den afghanske regjeringshæren har gått på store tap. President Ashraf Ghani sa i forrige uke at 45.000 politifolk og soldater har blitt drept de siste fire årene.

– Det er ingen tvil om at når man ser tilbake på den internasjonale innsatsen fra 2001 til i dag, så har man lyktes i svært begrenset grad. Det gjelder også den norske innsatsen, sier professor og Afghanistan-kjenner Kristian Berg Harpviken ved fredsforskningsinstituttet Prio.

– Det eneste som tjente Norge til ære, er at man tidlig og ganske konsistent har forsøkt å få til fredsforhandlinger, sier han.

Forhandlingene ser nå ut til å gjøre raske framskritt, samtidig som USA er i ferd med å trekke seg helt ut av landet.

Fakta

Krigen i Afghanistan:

• I oktober 2001, få uker etter 11. september-angrepet, sto USA i spissen for en invasjon som styrtet det afghanske Taliban-regimet og hjalp en opprørsallianse til makten.

• Nato avsluttet sine kampoperasjoner i Afghanistan i 2014. Gjennom støtteoperasjonen Resolute Support Mission har Nato imidlertid fortsatt rundt 7500 soldater i landet.

• USA hadde ved årsskiftet rundt 14.000 soldater i Afghanistan, men president Donald Trump har varslet tilbaketrekking av rundt halvparten innen sommeren.

• I forrige uke møttes en delegasjon fra USA med representanter for Taliban i Qatar for fredsforhandlinger. Kilde: NTB

Enige om terrorstopp

Lørdag meldte nyhetsbyrået Reuters at USA og Taliban hadde blitt enige om et utkast til en avtale. Den gikk blant annet ut på at USA skal trekke seg ut av Afghanistan innen 18 måneder.

Til gjengjeld har Taliban forpliktet seg til å forhindre at al-Qa’ida og andre ekstreme grupper bruker Afghanistan som base for terrorvirksomhet i framtida.

– Det er klart at dette bare er første trinn, men man har kommet så langt før. Det er første gang amerikanerne er villig til å snakke med Taliban om tilbaketrekking fra Afghanistan, det er den største endringen, sier Harpviken.

Han er forsiktig optimist, men ser samtidig flere måter forhandlingene kan gå i stå på.

Den ene er at USA har hastverk med å komme seg ut av landet, og at det er viktigere for amerikanerne å få trukket ut soldatene før neste presidentvalg enn det er å få til en varig løsning i Afghanistan.

En annen mulighet er at USA egentlig bare forsøker å pynte på det som ellers ser ut som et militært tap.

– Det kan hende at det vi ser er et sminket nederlag, amerikanerne gir opp, innser at de har tapt, men forsøker å få på plass en fredsavtale som i alle fall varer helt til de har fått trukket ut soldatene sine, sier Harpviken.

Satte Kabul til side

Ifølge Reuters har USA og Taliban også snakket om å opprette en afghansk overgangsregjering der Taliban får delta.

Det vil i så fall bety at den amerikanske Afghanistan-politikken blir snudd opp ned sammenliknet med tidligere.

– Det store spørsmålet er om dette blir akseptert av regjeringen som sitter i Kabul i dag, sier Harpviken.

USA har brukt store ressurser på å gjennomføre valg i Afghanistan, og den afghanske regjeringen er i prinsippet demokratisk valgt.

Dersom USA inngår en avtale med Taliban om å sette inn en ny overgangsregjering, betyr det i praksis å avsette en demokratisk valgt regjering, påpeker Harpviken.

– Men få med at jeg setter demokratisk i hermetegn, sier Afghanistan-eksperten.

Kan gå skikkelig dårlig

Thomas Ruttig, forsker og ved i forskningsorganisasjonen Afghanistan Analysts Network (AAN) sier til Klassekampen at han ikke er optimistisk, nettopp fordi Kabul-regjeringen har uttrykt motstand mot forhandlinger om regjeringens sammensetning.

– Det er bra at Taliban deltar i samtaler med USA, men Taliban nekter å snakke med den internasjonalt anerkjente regjeringen i Kabul. Uten regjeringens deltakelse er det vanskelig å komme til fram til en fredsavtale, sier Ruttig.

– Det vi imidlertid vet, er at USAs president Donald Trump ønsker seg ut av Afghanistan, og har støtte for dette både blant republikanerne og demokratene i USA, påpeker han.

– Anti-Taliban-krefter i Afghanistan frykter at en rask tilbaketrekking av de amerikanske styrkene vil bringe Taliban til makten igjen?

– Donald Trump er uberegnelig, og vi vet ikke hva han kan gjøre. Dersom USA trekker seg mens krigen fortsetter, er det absolutt grunn til å frykte at Taliban kan ta makten igjen eller at krigen bare blir verre, sier Thomas Ruttig.

utenriks@klassekampen.no

Onsdag 20. februar 2019
NY SJANSE: Bernie Sanders vil utfordre president Donald Trump i 2020. – Han er den eneste som kan slå Trump, mener Demokrat-aktivister.
Tirsdag 19. februar 2019
ESKALERING: En USA-sponset nødhjelpsaksjon i Venezuela kan gjøre krisa i landet enda verre, mener Caritas-leder Martha Skretteberg.
Mandag 18. februar 2019
SKIFTE: Den raskt økende avstanden mellom USA og EU preget årets store sikkerhetskonferanse i München.
Lørdag 16. februar 2019
ØNSKE: Venezuelas Yvan Gil håper Norge står imot internasjonalt press og beholder sin nøytrale posisjon i kriserammede Venezuelas politiske strid.
Fredag 15. februar 2019
KATALANSK KRØLL: Det katalanske spørsmålet truer med å velte enda en spansk regjering. Midt i høyesterettssaken mot katalanske politikere mistet statsminister Sanchez budsjettflertallet i parlamentet.
Torsdag 14. februar 2019
I GANG: USAs konferanse om fred og sikkerhet i Midtøsten viser dype kløfter ­mellom USA og ­Europa, men bringer Israel og enkelte arabiske land sammen.
Onsdag 13. februar 2019
RYSTER: En rettssak der Catalonias selvstendighet står i sentrum, ryster Spania. – Høyesterett er en politisk domstol, sier Catalonias tidligere utdannings­minister til Klassekampen. Hun er i eksil i Skottland.
Tirsdag 12. februar 2019
OFFENSIV: Den kurdisk-ledede militsen SDF møter hard motstand fra rundt 600 IS-soldater. Amerikansk militærtopp advarer om at «titusener» av IS-soldater er spredt i Irak og Syria.
Mandag 11. februar 2019
DRAGKAMP: Equinor driver som normalt i Venezuela, men følger situasjonen tett. Både opposisjonen og regjeringen vil nå ha kontroll over olja.
Lørdag 9. februar 2019
SOM SMURT: Mens USAs sanksjoner senker Venezuelas oljeproduksjon, vil opposisjonen skrote dagens krav om statlig majoritet i oljeprosjekter.