Tirsdag 29. januar 2019
SUKSESS PÅ FM: – Etter at de nasjonale kanalene flyttet over til dab, har lyttertallene våre økt til rundt 10.000 daglig, sier daglig leder Jonny Gulbrandsen (til høyre) i FM8000 Bodø, her sammen med kollega Geir Håkon Olsen. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
Arbeiderpartiets Trond Giske mener FM-slukkingen i 2017 ble gjort på feil grunnlag og støtter ny utredning:
Bred støtte til flere FM-år
Undersak

Lever godt på FM, frykter dab

Daglig leder Jonny Gulbrandsen i radiostasjonen FM 8000 Bodø håper Kulturdepartementet og Stortinget tar til fornuft og gir lokalradioene frist helt til 2031 med å melde overgang til dab.

– Vi har det godt på FM-båndet, med mange lyttere som ikke vil skifte over til dab, dersom de overhodet har en dab-radio. Annonsørene er også fornøyde, sier Gulbrandsen til Klassekampen.

Etter at NRK, P4 og andre riksdekkende radiokanaler flyttet sendingene over på dab i 2017, har de mistet nesten hver tiende lytter, viser statistikk fra Kantar TNS.

Mange av lokalradioene i distriktene, som fikk fem år forlenget levetid på FM-båndet, fikk derimot en solid oppsving i lyttertallene, ikke minst i de tre nordligste fylkene.

– Det som irriterer meg aller mest, er at NRK og de andre rikskanalene framstilte det som om FM er slukket for godt. Det er ikke riktig, vi lokal­radioer lever fortsatt i beste velgående på FM. Mens dab viser seg å ha utspilt sin rolle før det har kommet ordentlig i gang, sier Gulbrandsen.

Hver femte bodøværing hører på FM 8000 Bodø daglig, seks av ti gjør det minst én gang i uka. Å investere over en halv million kroner i en dab-sender vil være en tung bør for et selskap med halvannen millioner kroner i salgsinntekter.

– Er det ikke urimelig at dere skal få være igjen på FM mens de store kanalene må flytte over?

– Nei, som jeg ser det er dab som et eneste stort, negativt kinderegg. Mange steder er signalene umulige å få inn, og miljømessig er det forkastelig å kaste tusenvis av FM-apparater på dynga. Markedsmessig ser vi overhodet ingen gevinst, sier Gulbrandsen.

Dab-kritiker Thor Viksveen er ikke overrasket over at FM-nettet nå kan få forlenget levetid. – Dette er en innrømmelse av at FM-slukking var en tabbe, mener han.

Medier

Som Klassekampen skrev mandag, har Kulturdepartementet bedt Medietilsynet om å utrede «hva som taler for og mot at lokalradio eventuelt får anledning til å fortsette på FM etter 2021». Norske lokal­radioer har lenge ønsket å få forlenget sine FM-konsesjoner til 2031.

– En eventuell FM-forlengelse til ut 2031 er det eneste riktige, sier forfatter, journalist og tidligere NTB-sjef Thor Viksveen til Klassekampen.

I fjor ga han ut boka «Dab – utdatert før det er oppdatert», hvor han blant annet hevder at omleggingen til digitalradio var preget av lukkethet og et spill mellom få aktører. «Aktørene, det vil si NRK, P4 og Radio Norge, formulerte selv premissene for dagens radiomarked», uttalte han til Aftenposten da boka ble lansert.

Når regjeringen nå vurderer et forlenget liv for FM-nettet, er det en håndsrekning til de små lokalradioaktørene, mener Viksveen.

– Det sikrer lokalradioenes framtid på en tryggere måte. Samtidig er dette en innrømmelse av at slukking av det nasjonale FM-nettet var en gal beslutning. FM og dab kunne utmerket godt ha levd side om side over hele landet.

Fakta

Lokalradio på FM-nett:

• I 2017 måtte alle riksdekkende radiokanaler og kommersielle kanaler i storbyene slukke sine FM-sendinger for å gå over på dab (Digital Audio Broadcasting).

• Resten av lokalradioene fikk tillatelse til å bli på FM-båndet fram til 31. desember 2021.

• Lokalradioene har bedt om å få bli på FM-nettet til 2031. Dette utredes nå av Medietilsynet.

Giske er positiv

Etter at Stortingets i 2011 besluttet å slukke det nasjonale FM-nettet og la dab-radio overta, er det kommet en rekke forslag og initiativ fra stortingsrepresentanter om å forlenge FM-perioden.

– Vi har havnet i en idiotisk situasjon der ingen parter tjener på omleggingen. De riksdekkende dab-kanalene taper lyttere, og de lokale FM-radioene lever i en usikker situasjon om egen framtid, sier Viksveen.

Trond Giske, medie­politisk talsperson i Arbeiderpartiet, stiller seg positiv til Medietilsynets utredning.

– I ettertid kan man se at beslutningen om FM-stenging ble gjort på feil grunnlag, sier han.

– Men det var under den rødgrønne regjeringen at dab-omleggingen ble besluttet?

– Ja, men som kulturminister fram til 2009 holdt jeg lenge igjen og var skeptisk til en dab-omlegging. Jeg satte spørsmålstegn ved om merverdien var verdt kostnadene. Man overskuet heller ikke den betydningen den hadde for lokal­radioene, sier Giske.

– En utredning er derfor positiv, og vi er positive til å finne løsninger som innebærer en forlengelse av FM-konsesjonen for lokalradioene.

– Kan redusere skadene

Morten Wold (Frp) i kulturkomiteen på Stortinget støtter en utsettelse til 2031, og ønsker Medietilsynets utredning velkommen.

– Man forutså nok ikke at innføringen av dab ville skape så sterke protester og så store endringer i lyttervanene som den faktisk har gjort. En forlengelse til 2031 kan rette opp noen av feilene som er begått, og man kan redusere noen av skadevirkningene, sier Wold, som påpeker at Frp har vært motstander av dab hele veien.

Både det at mange fremdeles ikke har dab i bilene sine, at lokalradioene har en beredskapsfunksjon og hensynet til arbeidsplasser taler for å gi lokalradioene en forlengelse på FM-båndet, mener Wold.

Stille fra de store

Klassekampen har prøvd å få NRK, P4 og Radio Norge i tale om den mulige forlengelsen. De store aktørene som har gått over til dab, kan komme til å tape lyttere hvis lokal­radioene får bli værende på FM-båndet.

«Vi avventer arbeidet og rapport fra Medietilsynet før vi kommenterer», skriver Lasse Kokvik, administrerende direktør i Bauer Media, i en tekstmelding.

Kokvik bekrefter imidlertid at de vil komme med sine innspill direkte til tilsynet.

«De betraktningene vi har, deler vi med Medietilsynet», svarer Kokvik.

Verken P4-direktør Kenneth Andresen eller NRKs radiosjef Marius Lillelien besvarte Klassekampens spørsmål i går.

kultur@klassekampen.no

Onsdag 16. oktober 2019
KRISE: Tyrkias offensiv i Nord-Syria har gjort det vanskeligere for USA å trekke ut soldatene sine. Samtidig rykker den syriske regjeringshæren inn i nye byer.
Onsdag 16. oktober 2019
• Fellesforbundets landsmøte, som avsluttes på Folkets Hus i Oslo i dag, har vært en oppvisning av styrken norsk fagbevegelse representerer. 500 delegater har vært samlet i fem dager til intense politiske og faglige diskusjoner – ofte til...
Onsdag 16. oktober 2019
STOPP: Motstand i folket kan bety stans for norsk vindkraft, spår Norges vassdrags- og energidirektorat i sin analyse av kraftmarkedet fram mot 2040.
Tirsdag 15. oktober 2019
I MØTE: Tidligere har Ap-ledelsen avvist forslag om å utrede EØS. Nå sier Støre at det kan være en god idé.
Tirsdag 15. oktober 2019
Cappelen Damm Agency selger flere rettigheter enn konkurrentene, men går likevel med tap. Ingvild Haugland håper en bestselger skal redde økonomien.
Tirsdag 15. oktober 2019
RESOLUTT: Tyrkia vil bekjempe YPG-militsen i Syria, selv om hele verden vender seg mot dem. Det sier Tyrkias ambassadør til Norge, Fazli Çorman.
Tirsdag 15. oktober 2019
• Finanspolitisk talsperson Henrik Asheim (H) har funnet en gruppe fattige som Høyre bryr seg om: Lavtlønte med høy formue som «ikke kan selge den ene veggen i leiligheten sin for å betale formuesskatt», som Asheim formulerer det til Dagens...
Mandag 14. oktober 2019
Frp kaller det en seier at det ikke deles ut statsstipender neste år. Nå åpner regjeringen for å avvikle ordningen.
Mandag 14. oktober 2019
SAMTALER: Etter nesten to uker med protester gikk urfolksbevegelsen Conaie lørdag med på å møte president Moreno. Like etter ble det innført portforbud i hovedstaden Quito.
Mandag 14. oktober 2019
FRONTER: Forbundsledelsen håper i det lengste på et kompromiss, men mye tyder på at det blir kamp­avstemning for eller mot EØS i Fellesforbundet.