Lørdag 26. januar 2019
NEDERST: Skal historiene til den britiske arbeidsklassen bli fortalt, er de avhengige av at andre forteller for dem. FOTO: GERALD ENGLAND, GEOGRAPH
På innsida
Samhold: James Bloodworths bok er et vitnesbyrd fra det britiske klassesamfunnet og viser hvordan det går når politikken svikter.

ANMELDELSE

Ron, Norbert, Nirmal, Gary, Hazel, June, Aman, Claudiu og Claire.

Det er noen av navnene du finner i registeret i journalist James Bloodworths bok «Innleid og underbetalt». Navnene tilhører kollegaer og rom­kamerater fra den tida han jobbet for Amazon, Uber, på callsentre og i den gjennomprivatiserte britiske helse- og omsorgssektoren. Ingen av dem ville trolig kunnet skrive en bok om hvordan det er å være arbeidende fattig; til det er arbeidsdagene for lange, lønna for lav og livsressursene for begrenset. Skal historiene deres bli fortalt, er de rett og slett avhengige av vitnesbyrd fra andre. Det er et slikt vitnesbyrd – «en bok om livet i arbeiderklassen på 2000-tallet» – Bloodworth har satt seg fore å skrive: «et forsøk på å dokumentere hvordan arbeid for mange mennesker har gått fra å være en kilde til stolthet til å være et nådeløst og dehumaniserende angrep på verdigheten deres».

Bloodworth skjønnmaler på ingen måte fortidas arbeidsliv – han beskriver tvert imot store fremskritt innen helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, og minner om hvilket helvete det var å jobbe i mange av de britiske gruvene. Det nye er fraværet av en kollektiv motmakt og gruppesolidaritet, «litt latter og anstendig oppførsel», som en tidligere gruvearbeider beskriver det. Bloodworth skriver i forordet at ble han «radikalisert» av å finne ut hvor ille det sto til i arbeidslivet, «verre enn noe jeg hadde ventet a° se i et av verdens rikeste land».

Fakta

sakprosa

James Bloodworth

Innleid og underbetalt. Undercover i et arbeidsliv uten rettigheter

Oversatt av Rune R. Moen

Res publica 2019, 254 sider

Og kanskje mest sjokkerende: Ingenting av det han skriver om, er eksepsjonelt. «Jeg er sikker på at en som leser denne boka kan gå ut og finne lignende ting selv, noe som på en måte gjør det enda mer urovekkende.»

Dette er en bok du ikke kommer utenom dersom du ønsker å forstå dagens arbeids- og samfunnsliv, og klassekampene som vender tilbake – om enn i nye, og noen ganger reaksjonære former. Grunnen til det er at Bloodworth ikke begrenser seg til å skrive om jobben han gjør, men også skildrer livet som omgir arbeidet, den såkalte fritida som heller ikke er særlig fri. Han bor, spiser og sover sammen med menneskene han skriver om, under forhold som ofte er like kummerlige og fattigslige som livet på jobben er, i en tilværelse der alt er blitt en kamp: «Enten det var bemanningsbyra°et som betalte deg for lite, jobbsenteret som lagde problemer for deg eller nedbetalingsselskapet som prøvde a° lure deg, foregikk det i kulissene ofte en utmattende, kontinuerlig kamp med myndighetene.»

Slik får han ikke bare fram hvordan forslummingen i arbeidslivet forslummer livet generelt, men han lar også menneskene tre fram. Han gir stemme til den arbeidsløse maleren som er blitt uteligger, og som forteller om hvordan det er å være gjenstand for andres forakt og vold; til arbeidsinnvandreren som enten betraktes som en uvelkommen konkurrent eller får ros av de velbemidlede for sin gode «arbeids­moral»; og til den tidligere gruvearbeideren som forteller om livet før og etter Margaret Thatchers nyliberale revolusjon: «de fæle folkas a°r».

År som dessverre ble fulgt av stadig nye uår, også da Thatcher-æraen var over. I 1999 lanserte de «moderniserte» sosialdemokratene Tony Blair og Gerhard Schröder sitt manifest The Third Way / Die neue Mitte, som kom til å ledsage en internasjonal bølge av deregulering, som siden er blitt fulgt opp av blant annet «sosialistene» François Hollande og Manuel Valls, og sentrumspopulisten Emmanuel Macron i Frankrike.

Noe av det som gjør sterkest inntrykk i Bloodworths bok, og som også er nytt i forhold til tidligere vitnesbyrd som Günter Walraffs og Barbara Ehrenreichs, er arbeidsgivernes innsats for å motivere, disiplinere og indoktrinere de ansatte.

Som på Amazons enorme lager, der språket er detaljkontrollert (det heter ikke sjef, her er alle medarbeidere!), og veggene er tapetsert med muntre slagord og «fotografier av gledes­stra°lende arbeidere hvis lykkelige ansikter kunngjorde at alle pa° arbeidsplassen hadde det fantastisk. Vi elsker a° komme pa° jobb og savner det na°r vi ikke er her!»

Bloodworths bok er en bok om hva slags klassesamfunn Storbritannia er blitt – men også om hva slags samfunn man får dersom man ikke møter arbeids- og asyl­innvandring med kraftfull politikk for fagorganisering og mot lavlønnskonkurranse. Landet, som har vært gjennom den lengste perioden med lønnsstagnasjon på 150 år, er blitt et samfunn som er i ferd med å gå opp i limingen, med gjensidig mistro og avsky, der arbeiderklassen enten betraktes som «baksnakkede karikaturer eller lovpriste helgener», og der politikk er «noe som blir gjort mot deg». Et land der nesten fem millioner mennesker er forkledd som «selvstendig næringsdrivende», og hvor folk overhodet ikke står i øyehøyde med hverandre. Eller som Uber-sjåføren Aman sier: «Na°r du gjør lavtlønna jobber, ser dessverre folk ned pa° deg, ikke sant. Folk respekterer deg ikke. Det er det verste. Na°r passasjerer setter seg i bilen din og begynner a° gi deg ordrer.»

bokmagasinet@klassekampen.no

Lørdag 13. april 2019
Bedrag: Hvis bare kvinner begynner å drepe og herje på lik linje med menn, blir alt så bra.
Lørdag 6. april 2019
Virkelighetsproduksjon: Man leser ikke «Min kamp» for spenningens skyld, men for å oppdage hverdagen, mener Poul Behrendt.
Lørdag 23. mars 2019
Mi historie: Maria Sands andre roman er et formbevisst generasjonsportrett der katastrofen hele tida ligger og vaker under overflata.
Lørdag 16. mars 2019
Anerkjennelse: Dette er nødvendig lesning for alle som ønsker at likestilling, seksuell frigjøring og arbeiderkamp skal gå hånd i hånd.
Lørdag 9. mars 2019
Dikt: Kaja Schjerven Mollerins bok om «Mor Godhjertas glade versjon. Ja» levendegjør den verdenen verket vokste ut av.
Lørdag 2. mars 2019
Bård Torgersen skriver ikke virkelighets­litteratur. Men for en som har vokst opp noen brosteinkast unna der bokas handling foregår, og som selv har rusla rundt i army boots med raggsokker, fått juling av både høyreekstremister og politifolk, tilbrakt...
Lørdag 16. februar 2019
I desember 2017, kort tid etter at metoo hadde blitt et begrep og bølger av sjokk og vantro (hos noen), lettelse og sinne (hos andre), hadde rullet fra Hollywood og utover i verden, skjedde noe så sjeldent som at en novelle gikk
Lørdag 9. februar 2019
18. desember 1940 meddelte en samlet Høyesterett at de trakk seg, med virkning fra siste arbeidsdag før rettsferien, 21. desember. Flere av dommerne kom senere til å bli aktive deltakere i motstandskampen, men beslutningen deres om å fratre kom...
Lørdag 2. februar 2019
Lydighet: Laura Djupviks roman handler om mer enn å miste tro og tilhørighet.
Lørdag 26. januar 2019
Samhold: James Bloodworths bok er et vitnesbyrd fra det britiske klassesamfunnet og viser hvordan det går når politikken svikter.