Fredag 25. januar 2019
NASJONAL KONTROLL: Forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen vil ha norsk nasjonal kontroll over Nordområdene. Han advarer mot konsekvensene av et svakt forsvar både på kort og lang sikt. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
Forsvarssjefen varsler at Nato og Russland kan erstatte Norge i nordområdene:
Kan miste grepet i nord
EIENDOMSRETT: Et svekket forsvar i nord vil etterlate et vakuum. Det vil «uten tvil bli fylt av andre», sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.

Forsvar

Dersom Norge svekker Sjøforsvaret i Nordområdene, vil ikke de store havområdene forbli tomme.

Det var forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssens budskap i talen han holdt til Oslo Militære Samfund mandag denne uka.

«Vakuumet vi etterlater, vil uten tvil bli fylt av andre», sa han.

I dette intervjuet med Klassekampen utdyper Forsvarssjefen hva han tror vil skje dersom Norge skjærer ned Marinen i nord, slik regjeringen har planlagt:

– Vi kan jo håpe at det er allierte land som fyller tomrommet, som for eksempel USA eller Storbritannia, men det kan også være andre nasjoner. Det er klart at Russland har interesser i området og kunne tenke seg å fylle et vakuum som vi etterlater oss, sier han.

Fakta

Forsvaret i nord:

• Regjeringen har styrket det norske forsvaret i Nordområdene på flere vis, blant annet ved å opprette en egen militær hæravdeling i Finnmark og ved at den norske marinen seiler langt mer enn tidligere.

• Likevel har spenningen mellom Nato og Russland forverret seg så kraftig at det på langt nær er nok, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen. Han advarer mot å kutte Sjøforsvarets korvetter og sier at tomrommet som Norge etterlater seg vil bli fylt av andre – Nato eller Russland.

Aksepterer hverandre

Forsvarssjefen advarte spesielt mot det planlagte kuttet i Sjøforsvarets korvetter. De seks skipene i Skjold-klassen er planlagt faset ut i 2025, uten at Marinen får nye skip.

Dette skjer samtidig som KNM Helge Ingstad, én av Norges fem fregatter, ligger på havets bunn.

Summen av dette kan få alvorlige sikkerhetspolitiske konsekvenser for Norge, sier Bruun-Hanssen.

– Dette er ingen eksakt vitenskap, og derfor så setter jeg heller ikke to streker under svaret, men vi har fra norsk side en politikk over tid med stabilitet i Nordområdene, og deler av den stabiliteten er at vi ønsker selv å ivareta overvåkingen i Barentshavet, sier han.

Det er en stabilitet som kan svekkes av at Norges allierte i Nato tar over for det norske forsvaret.

– Vårt nærvær og russisk nærvær er legitimt og akseptert av hverandre der oppe. Da unngår vi å skape økt spenning eller konfrontasjoner, sier han.

Forsvaret har gått gjennom store investeringer de siste årene, og Forsvarssjefen snakket også om problemer med å holde driften i gang, samtidig som de nye systemene fases inn.

– Til nå har vi omskolert bemanningen på det gamle systemet til å ta imot det nye systemet. Det tar tid, så da får vi en redusert operativ evne i denne perioden, sier han.

Bruun-Hanssen nevner overvåkingsflyene i 333-skvadronen på Andøya og ubåtene i Marinen som eksempler på står i fare for å svekkes i en slik overgangsfase.

Viser til den kalde krigen

I talen i Oslo Militære Samfund stilte forsvarssjefen spørsmål om Norge kan ta seg råd til å redusere overvåkingen i nord, gitt den spente sikkerhetspolitiske situasjonen mellom Nato og Russland.

Øst for Hammerfest, omtrent ved den 24. lengdegrad, er det som en hovedregel kun norske overvåkingsfly som flyr.

Øst for Tana har Norge satt ned et absolutt forbud mot militære fly fra andre Nato-land.

– Er det slik at allierte kan komme til å overta overvåkingen også øst for 24. lengdegrad?

– Det er jo det jeg håper at ikke skal skje, men at vi har kapasitet nasjonalt til å ivareta dette slik vi har gjort de siste årene, sier Forsvars­sjefen.

Han viser til forskjellene fra den kalde krigen når han skal forklare dagens situasjon.

– Da vi hadde i hvert fall to systemer på hvert område. Da var utfordringen betydelig mindre når vi skulle bytte ut ett av dem. Nå, når vi bare har ett system og få enheter, så blir den utfordringen langt større enn den noen gang har vært før, Bruun-Hansen.

Forsvarssjefen arbeider nå med sitt fagmilitære råd til regjeringen, i forkant av den neste Langtidsplanen for Forsvaret, som etter planen skal bli ferdig om ett år.

magnusl@klassekampen.no

Torsdag 5. desember 2019
IKKJE FORSYNT: Trass i at Sp strir imot kvart forsøk på å skape raudgrøn samling, går partiet no saman med SV og Ap for å få opp sjølvforsyningsgraden.
Onsdag 4. desember 2019
PRESS: USAs press på europeiske Nato-land kommer ikke til å stanse frihandelsavtalen mellom Norge og Kina. Samtidig varsler utenriksminister Ine Eriksen Søreide en diskusjon om Norges forhold til Kina.
Tirsdag 3. desember 2019
NATO: Forholdet til Kina blir en viktig sak på Nato-møtet i London denne uka. Ap-leder Jonas Gahr Støre er skeptisk til å sende norske styrker til Asia.
Mandag 2. desember 2019
PARALLELT: Samme måned som Trygde­retten første gang sa at det er lov å ha med ytelser til utlandet, vedtok Stor­tinget strengere regler for eksport av arbeidsavklaringspenger.
Lørdag 30. november 2019
Skål: Pilsen kan bli dyrare over store delar av landet. Trøysta er at dei som tappar han skal få betre råd til pils sjølve.
Fredag 29. november 2019
DOBBELTPRAKSIS: En lang rekke ­trygdemottakere har måtte betale ­tilbake ytelser de tok med til utlandet. Men minst fem personer fikk tilbake pengene. Den første i januar i fjor.
Torsdag 28. november 2019
PAUSE: Kommunestyret i Stavanger innfører mobilforbud i skolen og låser inne pc-ene til de minste. Politikerne mener digitaliseringen har gått for langt.
Onsdag 27. november 2019
FEIL: I januar 2019 besluttet Nav å betale 200.000 kroner tilbake til en norsk kvinne fordi de hadde tolket EØS-reglene feil. Likevel fortsatte de å bruke regelverket feil.
Tirsdag 26. november 2019
DØDELIG: Gry Hege Henriksen måtte amputere hender og føtter etter blodforgiftning. Nå ber Ap om en nasjonal strategi for å bekjempe sepsis.
Mandag 25. november 2019
STØTTE: SV inviterer opposisjonspartiene til å lage felles politikk før valget i 2021. Fagforbundets Mette Nord mener det er avgjørende at Ap, Sp, MDG og Rødt takker ja.