Fredag 25. januar 2019
NASJONAL KONTROLL: Forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen vil ha norsk nasjonal kontroll over Nordområdene. Han advarer mot konsekvensene av et svakt forsvar både på kort og lang sikt. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
Forsvarssjefen varsler at Nato og Russland kan erstatte Norge i nordområdene:
Kan miste grepet i nord
EIENDOMSRETT: Et svekket forsvar i nord vil etterlate et vakuum. Det vil «uten tvil bli fylt av andre», sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.

Forsvar

Dersom Norge svekker Sjøforsvaret i Nordområdene, vil ikke de store havområdene forbli tomme.

Det var forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssens budskap i talen han holdt til Oslo Militære Samfund mandag denne uka.

«Vakuumet vi etterlater, vil uten tvil bli fylt av andre», sa han.

I dette intervjuet med Klassekampen utdyper Forsvarssjefen hva han tror vil skje dersom Norge skjærer ned Marinen i nord, slik regjeringen har planlagt:

– Vi kan jo håpe at det er allierte land som fyller tomrommet, som for eksempel USA eller Storbritannia, men det kan også være andre nasjoner. Det er klart at Russland har interesser i området og kunne tenke seg å fylle et vakuum som vi etterlater oss, sier han.

Fakta

Forsvaret i nord:

• Regjeringen har styrket det norske forsvaret i Nordområdene på flere vis, blant annet ved å opprette en egen militær hæravdeling i Finnmark og ved at den norske marinen seiler langt mer enn tidligere.

• Likevel har spenningen mellom Nato og Russland forverret seg så kraftig at det på langt nær er nok, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen. Han advarer mot å kutte Sjøforsvarets korvetter og sier at tomrommet som Norge etterlater seg vil bli fylt av andre – Nato eller Russland.

Aksepterer hverandre

Forsvarssjefen advarte spesielt mot det planlagte kuttet i Sjøforsvarets korvetter. De seks skipene i Skjold-klassen er planlagt faset ut i 2025, uten at Marinen får nye skip.

Dette skjer samtidig som KNM Helge Ingstad, én av Norges fem fregatter, ligger på havets bunn.

Summen av dette kan få alvorlige sikkerhetspolitiske konsekvenser for Norge, sier Bruun-Hanssen.

– Dette er ingen eksakt vitenskap, og derfor så setter jeg heller ikke to streker under svaret, men vi har fra norsk side en politikk over tid med stabilitet i Nordområdene, og deler av den stabiliteten er at vi ønsker selv å ivareta overvåkingen i Barentshavet, sier han.

Det er en stabilitet som kan svekkes av at Norges allierte i Nato tar over for det norske forsvaret.

– Vårt nærvær og russisk nærvær er legitimt og akseptert av hverandre der oppe. Da unngår vi å skape økt spenning eller konfrontasjoner, sier han.

Forsvaret har gått gjennom store investeringer de siste årene, og Forsvarssjefen snakket også om problemer med å holde driften i gang, samtidig som de nye systemene fases inn.

– Til nå har vi omskolert bemanningen på det gamle systemet til å ta imot det nye systemet. Det tar tid, så da får vi en redusert operativ evne i denne perioden, sier han.

Bruun-Hanssen nevner overvåkingsflyene i 333-skvadronen på Andøya og ubåtene i Marinen som eksempler på står i fare for å svekkes i en slik overgangsfase.

Viser til den kalde krigen

I talen i Oslo Militære Samfund stilte forsvarssjefen spørsmål om Norge kan ta seg råd til å redusere overvåkingen i nord, gitt den spente sikkerhetspolitiske situasjonen mellom Nato og Russland.

Øst for Hammerfest, omtrent ved den 24. lengdegrad, er det som en hovedregel kun norske overvåkingsfly som flyr.

Øst for Tana har Norge satt ned et absolutt forbud mot militære fly fra andre Nato-land.

– Er det slik at allierte kan komme til å overta overvåkingen også øst for 24. lengdegrad?

– Det er jo det jeg håper at ikke skal skje, men at vi har kapasitet nasjonalt til å ivareta dette slik vi har gjort de siste årene, sier Forsvars­sjefen.

Han viser til forskjellene fra den kalde krigen når han skal forklare dagens situasjon.

– Da vi hadde i hvert fall to systemer på hvert område. Da var utfordringen betydelig mindre når vi skulle bytte ut ett av dem. Nå, når vi bare har ett system og få enheter, så blir den utfordringen langt større enn den noen gang har vært før, Bruun-Hansen.

Forsvarssjefen arbeider nå med sitt fagmilitære råd til regjeringen, i forkant av den neste Langtidsplanen for Forsvaret, som etter planen skal bli ferdig om ett år.

magnusl@klassekampen.no

Fredag 18. oktober 2019
MOTVIND: Regjeringa legg vekk vindkraftplan etter massiv motstand landet rundt. – Skuffande, seier investor Jens Ulltveit-Moe.
Torsdag 17. oktober 2019
LETTET: Etter harde slag på Fellesforbundets landsmøte vant EØS-tilhengerne med 300 mot 218 stemmer. Men de krever utredning av alternativer til EØS.
Onsdag 16. oktober 2019
STOPP: Motstand i folket kan bety stans for norsk vindkraft, spår Norges vassdrags- og energidirektorat i sin analyse av kraftmarkedet fram mot 2040.
Tirsdag 15. oktober 2019
I MØTE: Tidligere har Ap-ledelsen avvist forslag om å utrede EØS. Nå sier Støre at det kan være en god idé.
Mandag 14. oktober 2019
FRONTER: Forbundsledelsen håper i det lengste på et kompromiss, men mye tyder på at det blir kamp­avstemning for eller mot EØS i Fellesforbundet.
Lørdag 12. oktober 2019
SMUTTHULL: ­Norge vil forplikte seg til å kutte 40 prosent av utslippene innen 2030 gjennom en avtale med EU. Men avtalen åpner for at man slipper å ta kuttene i Norge.
Fredag 11. oktober 2019
KONTROLL: Snart går toget for norsk råderett over jernbanen. Torsdag lammet ansatte på tog, buss og bane kollektivtrafikken i protest mot at EU får kontroll over togene.
Torsdag 10. oktober 2019
KRYMPER: De store industriarbeiderforeningene er ryggraden i Fellesforbundet. Men på mange verft er nå østeuropeiske innleide arbeidere i flertall.
Onsdag 9. oktober 2019
OPPRUSTING: Forsvarssjefen vil helst ha 25 milliarder kroner i økte forsvarsbudsjetter. Det er like mye som Solberg-regjeringens samlede skattekutt.
Tirsdag 8. oktober 2019
GÅR IKKE: – Tidenes grønneste budsjett, sier Venstres Ola Elvestuen om budsjettet som viser at Norge ligger an til å bryte klimamålene for 2020 og 2030.