Fredag 25. januar 2019
NASJONAL KONTROLL: Forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen vil ha norsk nasjonal kontroll over Nordområdene. Han advarer mot konsekvensene av et svakt forsvar både på kort og lang sikt. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
Forsvarssjefen varsler at Nato og Russland kan erstatte Norge i nordområdene:
Kan miste grepet i nord
EIENDOMSRETT: Et svekket forsvar i nord vil etterlate et vakuum. Det vil «uten tvil bli fylt av andre», sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.

Forsvar

Dersom Norge svekker Sjøforsvaret i Nordområdene, vil ikke de store havområdene forbli tomme.

Det var forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssens budskap i talen han holdt til Oslo Militære Samfund mandag denne uka.

«Vakuumet vi etterlater, vil uten tvil bli fylt av andre», sa han.

I dette intervjuet med Klassekampen utdyper Forsvarssjefen hva han tror vil skje dersom Norge skjærer ned Marinen i nord, slik regjeringen har planlagt:

– Vi kan jo håpe at det er allierte land som fyller tomrommet, som for eksempel USA eller Storbritannia, men det kan også være andre nasjoner. Det er klart at Russland har interesser i området og kunne tenke seg å fylle et vakuum som vi etterlater oss, sier han.

Fakta

Forsvaret i nord:

• Regjeringen har styrket det norske forsvaret i Nordområdene på flere vis, blant annet ved å opprette en egen militær hæravdeling i Finnmark og ved at den norske marinen seiler langt mer enn tidligere.

• Likevel har spenningen mellom Nato og Russland forverret seg så kraftig at det på langt nær er nok, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen. Han advarer mot å kutte Sjøforsvarets korvetter og sier at tomrommet som Norge etterlater seg vil bli fylt av andre – Nato eller Russland.

Aksepterer hverandre

Forsvarssjefen advarte spesielt mot det planlagte kuttet i Sjøforsvarets korvetter. De seks skipene i Skjold-klassen er planlagt faset ut i 2025, uten at Marinen får nye skip.

Dette skjer samtidig som KNM Helge Ingstad, én av Norges fem fregatter, ligger på havets bunn.

Summen av dette kan få alvorlige sikkerhetspolitiske konsekvenser for Norge, sier Bruun-Hanssen.

– Dette er ingen eksakt vitenskap, og derfor så setter jeg heller ikke to streker under svaret, men vi har fra norsk side en politikk over tid med stabilitet i Nordområdene, og deler av den stabiliteten er at vi ønsker selv å ivareta overvåkingen i Barentshavet, sier han.

Det er en stabilitet som kan svekkes av at Norges allierte i Nato tar over for det norske forsvaret.

– Vårt nærvær og russisk nærvær er legitimt og akseptert av hverandre der oppe. Da unngår vi å skape økt spenning eller konfrontasjoner, sier han.

Forsvaret har gått gjennom store investeringer de siste årene, og Forsvarssjefen snakket også om problemer med å holde driften i gang, samtidig som de nye systemene fases inn.

– Til nå har vi omskolert bemanningen på det gamle systemet til å ta imot det nye systemet. Det tar tid, så da får vi en redusert operativ evne i denne perioden, sier han.

Bruun-Hanssen nevner overvåkingsflyene i 333-skvadronen på Andøya og ubåtene i Marinen som eksempler på står i fare for å svekkes i en slik overgangsfase.

Viser til den kalde krigen

I talen i Oslo Militære Samfund stilte forsvarssjefen spørsmål om Norge kan ta seg råd til å redusere overvåkingen i nord, gitt den spente sikkerhetspolitiske situasjonen mellom Nato og Russland.

Øst for Hammerfest, omtrent ved den 24. lengdegrad, er det som en hovedregel kun norske overvåkingsfly som flyr.

Øst for Tana har Norge satt ned et absolutt forbud mot militære fly fra andre Nato-land.

– Er det slik at allierte kan komme til å overta overvåkingen også øst for 24. lengdegrad?

– Det er jo det jeg håper at ikke skal skje, men at vi har kapasitet nasjonalt til å ivareta dette slik vi har gjort de siste årene, sier Forsvars­sjefen.

Han viser til forskjellene fra den kalde krigen når han skal forklare dagens situasjon.

– Da vi hadde i hvert fall to systemer på hvert område. Da var utfordringen betydelig mindre når vi skulle bytte ut ett av dem. Nå, når vi bare har ett system og få enheter, så blir den utfordringen langt større enn den noen gang har vært før, Bruun-Hansen.

Forsvarssjefen arbeider nå med sitt fagmilitære råd til regjeringen, i forkant av den neste Langtidsplanen for Forsvaret, som etter planen skal bli ferdig om ett år.

magnusl@klassekampen.no

Tirsdag 19. februar 2019
SLUTT: Ekteparet Per Jonny og Eli Risten Skum har vært i reindriften hele livet. Nå vil de be barna finne et annet levebrød, fordi gruvedriften i Nussir-fjellet truer driften.
Mandag 18. februar 2019
NOK NÅ: Minotenks utspill om å ikke bosette flere flyktninger i utsatte bydeler får støtte fra Lena Larsen og Mahmoud Farahmand. Også SV er åpen for ideen.
Lørdag 16. februar 2019
PAUSE: – Hvis vi ikke tar tak i integreringsutfordringene, vil det styrke ytre høyre, sier Linda Noor, som vil ha pause i bosetting av flyktninger i Oslo. Frp vil ha bosettingsstans.
Fredag 15. februar 2019
GLIR UT: Forsvarets nye overvåkings­våpen skulle i utgangspunktet bare brukes mot fremmede makter og terror, men nå krever flere tilgang på informasjonen. Ekspert advarer mot utglidning.
Torsdag 14. februar 2019
TILLIT: Trond Giske får solid støtte fra partifeller i de største Ap-lagene i Trøndelag. Flere savner ham i partiledelsen.
Onsdag 13. februar 2019
BLODPRIS: Norge kan ikke lenger ta Nato for gitt. Da må vi velge USA, ikke Europa. Det kan bli dyrt, sier forskeren Asle Toje.
Tirsdag 12. februar 2019
FRYKTER KINA: Data­ekspert Gisle Hannemyr regner med at USA spionerer på oss, men mener kineserne er langt verre.
Mandag 11. februar 2019
MILLIONKRAV: Penger som skulle vært brukt på barna, ble i stedet brukt til å betale for aromamassasje, treningstimer og millionlønn for barnehage­ledelsen, ifølge tilsynsrapport.
Lørdag 9. februar 2019
BOMSKUDD: Regjeringens Langtidsplan for Forsvaret inneholdt 70 milliarder kroner for lite. Nå må planen forsterkes, sier FFI.
Fredag 8. februar 2019
RØRSLA: Aps partisekretær ga partiet en «klar marsjordre» om å prioritere fagbevegelsen på listene før kommunevalget. Oslo Ap marsjerer motsatt vei.