Fredag 25. januar 2019
NASJONAL KONTROLL: Forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen vil ha norsk nasjonal kontroll over Nordområdene. Han advarer mot konsekvensene av et svakt forsvar både på kort og lang sikt. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
Forsvarssjefen varsler at Nato og Russland kan erstatte Norge i nordområdene:
Kan miste grepet i nord
EIENDOMSRETT: Et svekket forsvar i nord vil etterlate et vakuum. Det vil «uten tvil bli fylt av andre», sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.

Forsvar

Dersom Norge svekker Sjøforsvaret i Nordområdene, vil ikke de store havområdene forbli tomme.

Det var forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssens budskap i talen han holdt til Oslo Militære Samfund mandag denne uka.

«Vakuumet vi etterlater, vil uten tvil bli fylt av andre», sa han.

I dette intervjuet med Klassekampen utdyper Forsvarssjefen hva han tror vil skje dersom Norge skjærer ned Marinen i nord, slik regjeringen har planlagt:

– Vi kan jo håpe at det er allierte land som fyller tomrommet, som for eksempel USA eller Storbritannia, men det kan også være andre nasjoner. Det er klart at Russland har interesser i området og kunne tenke seg å fylle et vakuum som vi etterlater oss, sier han.

Fakta

Forsvaret i nord:

• Regjeringen har styrket det norske forsvaret i Nordområdene på flere vis, blant annet ved å opprette en egen militær hæravdeling i Finnmark og ved at den norske marinen seiler langt mer enn tidligere.

• Likevel har spenningen mellom Nato og Russland forverret seg så kraftig at det på langt nær er nok, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen. Han advarer mot å kutte Sjøforsvarets korvetter og sier at tomrommet som Norge etterlater seg vil bli fylt av andre – Nato eller Russland.

Aksepterer hverandre

Forsvarssjefen advarte spesielt mot det planlagte kuttet i Sjøforsvarets korvetter. De seks skipene i Skjold-klassen er planlagt faset ut i 2025, uten at Marinen får nye skip.

Dette skjer samtidig som KNM Helge Ingstad, én av Norges fem fregatter, ligger på havets bunn.

Summen av dette kan få alvorlige sikkerhetspolitiske konsekvenser for Norge, sier Bruun-Hanssen.

– Dette er ingen eksakt vitenskap, og derfor så setter jeg heller ikke to streker under svaret, men vi har fra norsk side en politikk over tid med stabilitet i Nordområdene, og deler av den stabiliteten er at vi ønsker selv å ivareta overvåkingen i Barentshavet, sier han.

Det er en stabilitet som kan svekkes av at Norges allierte i Nato tar over for det norske forsvaret.

– Vårt nærvær og russisk nærvær er legitimt og akseptert av hverandre der oppe. Da unngår vi å skape økt spenning eller konfrontasjoner, sier han.

Forsvaret har gått gjennom store investeringer de siste årene, og Forsvarssjefen snakket også om problemer med å holde driften i gang, samtidig som de nye systemene fases inn.

– Til nå har vi omskolert bemanningen på det gamle systemet til å ta imot det nye systemet. Det tar tid, så da får vi en redusert operativ evne i denne perioden, sier han.

Bruun-Hanssen nevner overvåkingsflyene i 333-skvadronen på Andøya og ubåtene i Marinen som eksempler på står i fare for å svekkes i en slik overgangsfase.

Viser til den kalde krigen

I talen i Oslo Militære Samfund stilte forsvarssjefen spørsmål om Norge kan ta seg råd til å redusere overvåkingen i nord, gitt den spente sikkerhetspolitiske situasjonen mellom Nato og Russland.

Øst for Hammerfest, omtrent ved den 24. lengdegrad, er det som en hovedregel kun norske overvåkingsfly som flyr.

Øst for Tana har Norge satt ned et absolutt forbud mot militære fly fra andre Nato-land.

– Er det slik at allierte kan komme til å overta overvåkingen også øst for 24. lengdegrad?

– Det er jo det jeg håper at ikke skal skje, men at vi har kapasitet nasjonalt til å ivareta dette slik vi har gjort de siste årene, sier Forsvars­sjefen.

Han viser til forskjellene fra den kalde krigen når han skal forklare dagens situasjon.

– Da vi hadde i hvert fall to systemer på hvert område. Da var utfordringen betydelig mindre når vi skulle bytte ut ett av dem. Nå, når vi bare har ett system og få enheter, så blir den utfordringen langt større enn den noen gang har vært før, Bruun-Hansen.

Forsvarssjefen arbeider nå med sitt fagmilitære råd til regjeringen, i forkant av den neste Langtidsplanen for Forsvaret, som etter planen skal bli ferdig om ett år.

magnusl@klassekampen.no

Mandag 19. august 2019
ADVARSEL: Russland har rustet opp. Hvis ikke Norge følger etter, vil USA ta over kontrollen i norske nærområder. – Da mister vi stadig mer råderett, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.
Lørdag 17. august 2019
AVLYSER: Hurtigruten må avlyse to planlagte cruise til Frans Josefs land fordi Russland nekter skipene å seile i russisk farvann.
Fredag 16. august 2019
AVFALL: Landbruket er blant de beste i klassen i plast-retur. Likevel blir mer enn 2000 tonn brukt plast hvert år ikke levert til retur.
Torsdag 15. august 2019
VARME: Da broren til den terrorsiktede la ut en video der han deler sin desperasjon, strømmet norske muslimer til kommentarfeltet for å dele kondolanser, lykkeønskninger og hjertesymboler.
Onsdag 14. august 2019
SKUFFET: – Vi trenger en regjering som står imot muslimhets gjennom handlinger og ikke bare ord, sier Irfan Mushtaq. Her forteller han hvordan han opplevde den dramatiske eid-helga.
Tirsdag 13. august 2019
HØYREEKSTREM: Skribent Lasse Josephsen mener Philip Manshaus ble radikalisert på nettet. Han tror det kommer flere angrep fra unge høyreekstreme menn.
Mandag 12. august 2019
HAT: Samtidig som hver tredje nordmann har utpregede fordommer mot muslimer, har regjeringen avvist en egen strategi mot islamofobi. Nå må den komme, krever Venstres Abid Raja.
Lørdag 10. august 2019
STORKOALISJON: Norge ønsker seg en så stor og tung koalisjon i Persiabukta som mulig, sier forsvars- ministeren.
Fredag 9. august 2019
SKILLE: Jonas Gahr Støre (Ap) mener andelen heltidsansatte blir høyere når Ap har ordføreren i kommunen. Tall fra Kommunenes Sentralforbund viser at han trolig har rett.
Torsdag 8. august 2019
RIKING-REFS: Sofia Rana vil ikke be­klage at hun kalte Europris-arving Maria Høili for «nazi-arving». Høili truer med å rettsforfølge henne for ære­krenkelser.