Fredag 25. januar 2019
STRID: Opposisjonen i Venezuela samarbeider med USA om et koordinert forsøk på regimeskifte. FOTO: NATACHA PISARENKO, AP/NTB SCANPIX
Flere aktører i spillet om oljegiganten Venezuela posisjonerer seg for et mulig regimeskifte:
Slik er Venezuela-spillet
Undersak

Dette er aktørene:

Nicolás Maduro, president:

Har vært president i Venezuela siden Hugo Chávez døde i 2013. Hevder nå USA og opposisjonen konspirerer for å styrte ham. Vant i 2018 et nytt presidentvalg, som opposisjonen, samt regionale stormakter som USA, Brasil og Colombia, nekter å anerkjenne. Styrer en regjering med ansvar for en dyp økonomisk krise som har sendte millioner av folk på flukt. Har i løpet av krisa spilt opposisjonen utover sidelinja og slått ned protester med vold og arrestasjoner. Skylder selv krisa på USA og opposisjonens økonomiske sabotasje og uttalte ønske om regimeskifte. Ga onsdag USA 72 timer på å trekke alle sine diplomater ut av landet.

Jeg er Venezuelas eneste president. Vi vil ikke vende tilbake til 1900-tallets gringo-intervensjoner og statskupp.

Juan Guaidó, opposisjonsleder:

Opposisjonspolitiker som på onsdag utropte seg selv til president i Venezuela. Leder av den opposisjonskontrollerte nasjonalforsamlingen som Maduro strippet for makt i 2017. Mener han som leder av nasjonalforsamlingen har rett til å utrope seg som president. Regjeringen hevder på sin side at nasjonalforsamlingen, grunnet anklager om opposisjonsvalgfusk i Amazonas, ikke er legitim. Guaidó var med på å danne høyrepartiet Voluntad Popular og er nær alliert av den fengslede opposisjonslederen Leopoldo Lopez, som spilte en rolle under det feilslåtte USA-støttede kuppet mot Hugo Chávez i 2002.

Jeg lover å formelt å overta den nasjonale, utøvende makten som fungerende president i Venezuela for å få en slutt på maktberøvelsen, innsette en overgangsregjering og holde frie valg.

Vladimir Padrino, forsvarsminister:

En lang rekke analytikere peker på Venezuelas militære styrker som en helt avgjørende faktor i veien videre. Forsvarsminister Vladimir Padrino, ifølge Venezuela-ekspert Julia Buxton den aller viktigste, sa onsdag at de væpnede styrkene vil fortsette å forsvare grunnloven og nasjonal suverenitet. Mange stiller likevel spørsmål ved hvor stort press de tåler før hele eller deler av militæret vender seg mot han. Forrige helg arresterte hæren 27 soldater som i en video oppfordret folket til å vende seg mot hæren.

USA, Donald Trump og Marco Rubio:

Via Twitter sa president Trump onsdag at «i dag har jeg offisielt anerkjent presidenten i Venezuelas nasjonalforsamling, Juan Guaidó, som midlertidig president». Han har tidligere åpnet for bruk av militære midler i et uttalt ønske om regimeskifte i Venezuela. Florida-senator Rubio har i flere år ledet an i amerikanske ønsker om regimeskifte i Venezuela. Nå sier han at USA må nekte å følge «diktatoren Maduro» sine krav om å trekke amerikanske diplomater ut av landet. USAs fiendtlighet mot Venezuela eskalerte under Hugo Chávez, som nasjonaliserte Venezuelas enorme oljeressurser. I 2002 støttet USA et kuppforsøk som ble slått tilbake av folkelige protester og Chávez-lojale militære. I 2015 erklærte Barack Obama Venezuela som en nasjonal sikkerhetstrussel.

Jair Bolsonaro, president i Brasil:

Brasils president har aktivt støttet ønsket om regimeskifte i Venezuela. Traff nylig venezuelanske opposisjonelle. Er en av flere ledere for latinamerikanske høyreregjeringer som nå anerkjenner Guaidó, og ikke Maduro, som president. Sammen med blant annet ledere i Colombia og Argentina bruker han Venezuela som skrekkeksempel på følgene av «sosialisme», og som forklaring på hvorfor man bør slå ned venstresida i egne land. Bolsonaros sønn, Eduardo Bolsonaro, har ifølge The Guardian tette bånd venezuelanske høyre-miljøer som ønsker å kaste Maduro ved hjelp av militær makt.

Jeg tror en løsning vil komme snart.

Andres Manuel Lopez Obrador, president i Mexico:

Den ferske venstrepresidenten for stormakten Mexico sier han fortsatt støtter Maduro som Venezuelas rettmessige president. Det samme gjør søramerikanske Uruguay. Begge landene ønsker seg en forhandlet løsning på den politiske konflikten.

Vladimir Putin og Xi Jinping:

Venezuela-striden fører også til økt polarisering langs globale konfliktlinjer. Land som Kina, Russland og Tyrkia står fortsatt bak Maduro-regjeringen. Kina, som er Venezuelas største kreditor, sa i går at de motsetter seg all «ekstern innblanding» i det latinamerikanske landet.

– Vi støtter forsøk fra Venezuelas regjering på å beholde landets suverenitet, uavhengighet og stabilitet, sa kinesisk UD.

SPILL: I Venezuela samarbeider opposisjonen og USA om et koordinert forsøk på regimeskifte, ifølge ­eksperter.

Venezuela

I går var det ventet nye runder med protester mot regjeringen til Nicolás Maduro i oljegiganten Venezuela. Selv har han lenge lagt skylda for den økonomiske katastrofen i landet på opposisjonens sabotasjer og USAs sanksjoner.

Men «utover sabelrasling» og «målrettede sanksjoner» har det ifølge den venezuelanske historieprofessoren ved New York University Alejandro Velasco vært «lite utover spekulasjoner og indirekte bevis» som har underbygget regjeringens anklager.

– Men sånn er det ikke lenger. Nå snakkes det åpent om trusler om militær handling, fra aktører med makt, som USAs Donald Trump, Colombias Ivan Duque, Brasils Jair Bolsonaro og fra Organisasjonen for de amerikanske stater, sier Velasco, som er svært kritisk til Maduro-regimet.

Fakta

Konflikt i Venezuela:

• Anklager om statskupp og frykt for større væpnede sammenstøt florerer i kriserammede Venezuela der opposisjonsleder Juan Guaidó på omstridt vis onsdag erklærte seg som landets president.

• President Nicolás Maduro sier Guaidó deltar i en USA-støttet konspirasjon for å kvitte seg med landets regjering.

• Onsdag var det store protester i Caracas. 13 mennesker skal ha mistet livet i sammenstøt mellom politi og demonstranter.

• Det er ventet nye, store protester i dagene framover.

• Foreløpig står militæret bak Maduro.

Militær handling

Onsdag erklærte nasjonalforsamlingsleder Juan Guaidó, med støtte fra USA og en rekke andre regionale allierte, seg som Venezuelas rettmessige president.

Hvorvidt dette – slik Maduro hevder – er et kuppforsøk, handler ifølge Iselin Strønen ved Universitet i Bergen om hvorvidt man ser fjorårets presidentvalg som gyldig eller ikke. Opposisjonen boikottet valget og vil ikke anerkjenne resultatet. Latin-Amerika-forsker Benedicte Bull sier hun mener «valget var udemokratisk».

– Men her er det mange gråsoner, sier hun.

– I alle tilfeller er dette åpenbart et forsøk på et planlagt og koordinert regimeskifte, sier Strønen.

Både Strønen og Bull sier USAs «raske anerkjennelse av Guaidó var avtalt på forhånd». Strønen viser også til at kilder i USA, ifølge Bloomberg, sier de over tid har jobbet med å finne en kandidat som den svært splittede opposisjonen kan samle seg bak.

Maduro krever nå at USA trekker alle amerikanske diplomater ut av landet, men USA nekter. Det øker frykt for ytterligere eskalering.

– Hvis Maduro kaster ut diplomater med makt, vil det være gnisten som kan provosere fram militær handling fra USA, tvitrer Eva Golinger, tidligere rådgiver for Hugo Chávez, i dag svært kritisk til Maduro.

Velasco mener regjeringen – som følge av «stor inkompetanse» og flere autoritære grep – har mistet mye av sin legitimitet hos folket, også blant egne tilhengere i fattige lag av befolkningen. Men også Maduros fiender sørger for at han ikke ser noen ende på krisa.

– Det politiske landskapet regionalt utelukker en forhandlet løsning. En fremadstormende høyreside omfavner åpent regimeendring med alle midler, sier han.

Gjør vondt verre

I USA sier Demokrat-kongressmann Ro Khanna at «USA ikke bør utnevne opposisjonslederen i Venezuela i løpet av intern, polarisert konflikt». Han understreker at «Maduros politikk er dårlig», men at «lammende sanksjoner eller å presse fram regimeskifte bare vil gjøre situasjonen verre».

– La oss støtte Uruguay, Mexico og Vatikanets forsøk på å få til en forhandlet løsning og avslutte sanksjoner som gjør hyperinflasjonen verre.

Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide sa i en pressemelding i går at «for å løse den politiske krisen må regjeringen ta initiativ til en politisk prosess hvor målet er troverdige og frie valg».

eirikgs@klassekampen.no

Onsdag 17. april 2019
BRENNBART: Tragedien i Notre-Dame setter fyr på en gammel fransk debatt om forholdet mellom staten og kirka. Mangemilliardærer lover nå enorme beløp.
Tirsdag 16. april 2019
KOALISJON: Sannfinnene er håret i bokstavsuppa som skal danne ny regjering i Finland.
Mandag 15. april 2019
BLOTTLAGT: USAs menneskerettighetsbrudd i Irak og Afghanistan, behandlingen av Guantánamo-fanger og sabotasjen mot Bernie Sanders er bare noen av Wikileaks’ avsløringer siden 2007.
Lørdag 13. april 2019
STRID: Eva Joly mener mediene må stå opp for Julian Assange. Aftenposten synes det er «for tidlig» å si om saken mot Wikileaks-sjefen truer presse- og ytringsfrihet.
Fredag 12. april 2019
UTLEVERING: Tidligere rådgiver for Julian Assange og jussprofessor Eirik Bjørge frykter at Wikileaks-sjefen står overfor et langvarig fengselsopphold i USA.
Torsdag 11. april 2019
SEIERHERRE: Israels statsminister Benjamin Netanyahu endte opp som valgvinner og samler en ny og historisk høyrevridd regjering.
Onsdag 10. april 2019
DOM: Uansett hva de mener om EU, har det store flertallet av britene liten eller ingen tiltro til egne politikeres håndtering av utmeldingen, viser ny rapport.
Tirsdag 9. april 2019
OVERGREP: Flere militser deltar i angrepet på Tripoli. Den største militsen har gjennom­ført flere utenomrettslige henrettelser, og en tidligere leder er ettersøkt internasjonalt.
Mandag 8. april 2019
VRIEN VEI: General Khalifa Haftars «seiersmarsj» mot Tripoli ble vanskeligere enn han trodde. – Dette blir ­blodig, sier Libya-ekspert.
Lørdag 6. april 2019
ANGREP: General Khalifa Haftar har gitt ordre om å angripe Libyas hovedstad. Han varsler en «seiersmarsj».