Torsdag 24. januar 2019
SAMMENSTØT: Demonstranter sloss med politiet i Venezuelas hovedstad Caracas på mandag. Opposisjonen får også støtteerklæringer utenfra, blant annet fra USAs regjering. FOTO: ARIANA CUBILLOS, NTB SCANPIX
Både opposisjonen og regjeringen mobiliserer demonstranter i Venezuela:
Konfrontasjon i Caracas
VOLD: Venezuela er i ferd med å gå tom for penger og opposisjonen mobiliserer i gatene. USA støtter åpent forsøket på å kaste sosialist­regjeringen.

VENEZUELA

Mer enn tre millioner mennesker har reist fra landet de siste årene. Økonomien stoppet opp, og inflasjonen er verre enn Tyskland i mellomkrigstiden.

Pengene blir verdt så mye mindre, så fort, at myndighetene sliter med å trykke opp sedler med høy nok verdi. Reuters meldte mandag at regjeringen i Venezuela forsøker å få utlevert gullreserver som landet har lagret i den britiske sentralbanken. Myndighetene er i ferd med å gå tom for utenlandsk valuta melder The New York Times. Oljeproduksjonen stuper, og landet sliter med en stadig mer alvorlig matmangel.

Samtidig som landet nå er helt på randen av full økonomisk kollaps, har opposisjonen mot Sosialistpartiet samlet seg til gatedemonstrasjoner, i et nytt forsøk på å få fjernet president Nicolás Maduro.

Den mangeårige kampen om regjeringsmakten i Venezuela er dermed på vei inn i en ny og enda mer dramatisk fase.

Fakta

Den økonomiske krisa i Venezuela:

• Økonomien i Venezuela møtte problemer allerede i 2010, da inflasjonen begynte å stige kraftig. Inflasjonen begynte på grunn av myndighetenes priskontroll og nedjusterte valutakurser, og eksploderte da president Maduro begynte å trykke penger for å bøte på statsfinansene etter oljeprisfallet i 2014.

• Venezuela har verdens største kjente oljereserver, men produksjonen kollapset i 2016 og har siden fortsatt å falle. Mange av ingeniørene har forlatt landet, og Maduro satte i 2017 inn en general som sjef for oljeselskapet Petroleos de Venezuela.

Symboltung dag

Parallelt med gatedemonstrasjonene har opposisjonslederen Juan Guaido oppfordret militæret i Venezuela til å gripe inn og avsette den sittende presidenten.

– Vi har en historisk avtale med landet vårt og med våre barns framtid, sa Guaido mandag.

Det skjedde bare dager før gårsdagens demonstrasjoner, da opposisjonen mobiliserte i hovedstaden Caracas.

Dagen 23. januar ble valgt på grunn av en symboltung historie. På samme dato i 1958 ble militærdiktatoren Marcos Pérez Jiménez kastet etter store opptøyer i hovedstaden.

Juan Guaido er valgt som president i den venezuelanske nasjonalforsamlingen. Han påstår nå at president Nicolás Maduro ikke lenger er en legitim, og at landet må ha en ny ledelse.

Mandag fikk Guaido støtte fra den amerikanske visepresidenten Mike Pence. I en video tekstet på spansk sier Pence at USA står med demonstrantene «helt til demokratiet er gjeninnført».

To ulike forsamlinger

Ifølge de offisielle tallene vant Nicolás Maduro presidentvalget i 2018 med hele 61 prosent av stemmene, men valget har blitt kritisert for ikke å være rettferdig og åpent, og regjeringen i Venezuela har slitt med å få internasjonal anerkjennelse i etterkant av valget.

Juan Guaido er på den andre siden president i en nasjonalforsamling som har blitt oppløst av høyesterett – en svært omstridt dom.

Nasjonalforsamlingen ble teknisk sett oppløst i 2017 etter en komplisert strid om valget av noen få parlamentsmedlemmer fra Amazonas – men i hovedsak fordi opposisjonen vant en overveldende seier i valget.

Nasjonalforsamlingen fant seg ikke i å bli oppløst og har på egen hånd forsøkt å fungere som Venezuelas parlament, foreløpig uten reell makt.

Regjeringen utstedte i 2017 et valg til en såkalt grunnlovsforsamling, en forsamling som nå fungerer som parlament parallelt med den opprinnelige nasjonalforsamlingen.

Denne svært kompliserte konstitusjonelle situasjonen er ikke løst, på tross av at det har gått mer enn ett år.

Slo ned opprør

Det venezuelanske militæret står midt oppe i brytekampen om makten.

Den sittende sosialist-regjeringen er avhengig av militærets støtte for å forbli ved makten. Det er en støtte som opposisjonen har forsøkt å frata dem.

Mandag ble et soldatopprør slått ned av myndighetene. En gruppe soldater hadde tatt kontrollen over et våpenlager i hovedstaden og spredte et budskap om opprør på sosiale medier.

Opprøret fungerte ikke, soldatene ble arrestert, og myndighetene fordømte dem som «ekstremister».

Samtidig har amerikanske politikere blandet seg inn i striden. Den republikanske senatoren Marco Rubio advarte mandag den venezuelanske etterretningen om å «gjennomføre planene sine», uten å si hva det skulle bety.

Nicolás Maduro anklaget på sin side USA for å forsøke å sette i gang en kupp i Venezuela.

magnusl@klassekampen.no

Tirsdag 18. juni 2019
IKKE OVER: Demonstrantene i Sudan er tilbake der de startet, med små demonstrasjoner i gater og smug. Aktivistene nøyer seg ikke med at den avsatte president nå stilles for retten.
Mandag 17. juni 2019
ANSPENT: USA vil skape «internasjonal konsensus» etter tankskip-­angrepet utenfor Iran og støttes av Storbritannias regjering. Jeremy Corbyn stemples som «patetisk og antiamerikansk» for å advare mot krigshissing.
Fredag 14. juni 2019
TETT NETT: Faren til den fengslede svenske dataaktivisten Ola Bini mener USA og Ecuador konstruerer et fiktivt samarbeid mellom sønnen og Julian Assange.
Torsdag 13. juni 2019
UAVKLART: Forhandlingene mellom protestbevegelsen og hæren er gjenopptatt. –Uakseptabelt etter massakren, sier sudansk aktivist til Klassekampen.
Onsdag 12. juni 2019
BOMBE: Venstrepolitiker Lula da Silva lå an til å vinne presidentvalget i Brasil, men endte i fengsel – mens høyre­radikale Jair Bolsonaro vant. Nå avsløres det at etterforskningen som felte Lula, var politisert.
Tirsdag 11. juni 2019
OPPGJØRET: Om Bernie Sanders og Elizabeth Warren ikke feller hverandre, kan de velte partitoppenes skrøpelige favoritt, sier Demokrat-ekspert Ryan Grim til Klassekampen.
Lørdag 8. juni 2019
VOLD: Etiopias statsminister Abiy Ahmed kom i går til Sudan. Sudankjenner sier utfordringen er at begge sider i konflikten er splittet.
Fredag 7. juni 2019
OPPGJØR: De mindre partiene samler seg om mange av kravene til Mette Frederiksen. Men økonomisk politikk splitter den rødgrønne blokka.
Torsdag 6. juni 2019
MONOPOLKAMP: USAs kongress vil etterforske Facebook, Amazon, Apple og Google. – Riktig, viktig og på tide, sier NHH-professor Tor W. Andreassen.
Onsdag 5. juni 2019
VIKTIGST: For første gang har klimakrisa vært velgernes viktigste sak i Danmark. Klimaet kan være med på å avgjøre valget i dag, sier professor.