Onsdag 23. januar 2019
FORNØYD UTEN DEAL: Muligheten for en brexit uten avtale med EU rykker nærmere. Det bekymrer ikke disse Leave-demonstrantene, som tror Storbritannia klarer seg uten. FOTO: FRANK AUGSTEIN, AP/NTB SCANPIX
• Theresa May forsøker desperat å redde brexit-avtalen • Alle andre utfall nå mer sannsynlig
Åpent for brexit uten avtale
Undersak

Dette er «no deal»:

Hva skjer hvis Storbritannia går ut av EU uten en avtale? Mens flere av brexit-tilhengerne mener at det ikke vil ha store konsekvenser, advarer mange mot alvorlige følger for landet.

Næringslivsorganisasjonen Confederation of British Industry representerer 190.000 britiske bedrifter og har lagd en rekke analyser av konsekvensene ved en såkalt no deal-brexit.

Det viktigste er høye tollsatser og grensekontroll av alle varer fra Storbritannia. Det kan bli et stort problem for eksportnæringene hvis det faktisk skjer.

– Anslagene for hva brexit kommer til å koste, spriker fra én til ti prosent av Storbritannias BNP, sier seniorforsker ved Nupi Arne Melchior.

– Forskningen viser at handelen i Europa er mye større på grunn av europeisk integrasjon. Det er ikke bare toll, men også reguleringer og prosedyrer som har en handelseffekter, sier han.

Det er en effekt som kan slå negativt ut for britene dersom de melder seg ut uten en handelsavtale. I tillegg sier forskeren at utenlandske investeringer i et land henger sammen med handelen.

– Det er en sammenheng mellom handel og investeringer, og en forverring av handelsvilkårene vil kunne påvirke investeringene negativt, sier han.

USIKKERHET: Nå kan alt skje i det britiske parlamentet. Den konservative veteranen, brexit-tilhengeren og baronen Peter Lilley tror britene kan forlate EU uten en avtale.

BREXIT

Alle muligheter er åpne, men ingen spesielt sannsynlige. Det er situasjonen i det britiske parlamentet i Westminster denne uka.

Theresa May forsøker desperat å redde avtalen hun har lagd sammen med EU, men statsministeren sliter med å samle støtte, selv i sitt eget parti. Forrige mandag ble hun fullstendig overkjørt av Underhuset da hun la fram sitt forslag til en brexit-avtale.

På tross av at hun har brukt nesten to år på å framforhandle avtalen – og at EU avviser å gjøre om på avtaleteksten – foreslår May nye forhandlinger, bare to måneder før den endelige utmeldingen fra unionen.

Samtidig har opposisjonen lagt fram en rekke forslag som vil endre kursen radikalt, dersom de får flertall. Forslagene spenner fra en ny folkeavstemning til å utsette utmeldingen fra EU.

– Vi er i en veldig vanskelig situasjon. Flertallet i befolkningen har besluttet å melde Storbritannia ut av EU, men flertallet i Underhuset vil forbli i EU, og bruker alle midler for å stikke kjepper i hjulene, sier den konservative partiveteranen Peter Lilley til Klassekampen.

Fakta

Mulige utfall av brexit – akkurat nå:

• Utsatt frist. Flere parlamentarikere har levert inn forslag til forlengelse av brexit-datoen 29. mars i år. Kan få flertall i parlamentet, men uklart om EU aksepterer det.

• Ny folkeavstemning. Kan få flertall i parlamentet. Umulig å spå utfallet dersom det blir en ny avstemning.

• Ny avtale. Theresa May får noe fra EU og klarer å sikre flertall i parlamentet før 29. mars.

• Ut uten avtale. Det kan skje hvis parlamentet fortsetter som nå.

Skålte i sjampanje

Lilley satt i parlamentet i 33 år og var minister i to konservative regjeringer i sju av årene. Nå er han pensjonert og medlem i den beryktede høyreorienterte og EU-kritiske European Research Group.

Gruppen feiret Theresa Mays nederlag i forrige uke med sjampanje og vil ha en såkalt «hard brexit». Selv sier Lilley at han helst ser at Storbritannia går ut av EU med en avtale, men at avtalen som May forhandlet fram, var dårlig på en rekke punkter.

– Vi måtte betale en formue til EU, vi måtte finne oss i at EU-domstolen bestemmer, vi måtte ha akseptert at Nord-Irland får andre regler enn resten av Storbritannia. Det var vanskelig for mange i det konservative partiet å akseptere, sier Lilley.

Han mener det mest sannsynlige fortsatt er at Storbritannia går ut av EU 29. mars i år, men at det nå kan hende at landet melder seg ut uten å ha en avtale klar først.

Lilley ble utnevnt til det britiske Overhuset – og fikk adelstittelen baron – av statsminister Theresa May. Likevel har han ingen problemer med å snakke tvert imot sin egen partileder.

– Avtalen var ikke god nok, sier han.

«No deal»

Utmelding uten avtale er det britiske aviser kaller en «no deal». Det kan bety alt fra høy tollsats på britiske eksportvarer til streng kontroll av alle varer på vei ut av landet – et marerittscenario for store deler av britisk næringsliv (se sidesak).

Peter Lilley tror ikke det kommer til å skje.

– Hvis vi melder oss ut uten en avtale, kommer vi mest sannsynlig til å øyeblikkelig lage en avtale om tollfri handel med EU. Det tjener både våre og EUs interesser, sier han.

Baronen sier han foretrekker en «no deal» brexit framfor det han mener er en dårlig avtale, men sier han tror det mest sannsynlige er at Theresa May klarer å få samlet nok støtte til å banke igjennom en kompromissløsning.

– Hvis vi bare bestemmer oss for å gå ut, så får vi en slutt på usikkerheten, vi betaler ingenting og vi tvinger EU og Irland til å finne en løsning på grenseproblemet, sier han.

Møtes ved grensa

Det er ved grensa i Nord-Irland at løsningen ligger, ifølge de britiske avisene.

Theresa May skal forsøke å finne en ny løsning med EU i det betente spørsmålet om hvordan grensa mellom Nord-Irland og Irland skal håndheves etter brexit.

I avtalen hun kom fram til sammen med EU, forblir hele Storbritannia i en slags tollunion med EU, og må samtidig akseptere en del EU-regler. Det er fordi EU og Irland krever at grensa mellom Nord-Irland og Irland ikke skal stenges etter brexit.

Det har vært upopulært hos de mest euro-kritiske konservative politikerne, fordi det holder Storbritannia delvis inne i EU. Nå forsøker May å få til et tillegg til avtalen, der denne ordningen blir tidsbegrenset.

Spørsmålet er om det er nok til å sikre et flertall i Underhuset. Lilley tror det aller mest sannsynlige er at May får flertall for en sånn avtale «i siste liten».

Samtidig har Labour-leder Jeremy Corbyn etter lang tids press gått med på å fremme et forslag om en ny folkeavstemning – den såkalte «peoples vote».

Labours medlemmer er delt i to i brexit-spørsmålet, og en rekke Labour-parlamentarikere er valgt inn fra områder der støtten til brexit er stor.

Statsminister Theresa May er motstander av å gjennomføre nok en folkeavstemning om EU-medlemskapet, og advarte mot at det vil «svekke det sosiale samholdet» i Storbritannia.

magnusl@klassekampen.no

Onsdag 20. februar 2019
NY SJANSE: Bernie Sanders vil utfordre president Donald Trump i 2020. – Han er den eneste som kan slå Trump, mener Demokrat-aktivister.
Tirsdag 19. februar 2019
ESKALERING: En USA-sponset nødhjelpsaksjon i Venezuela kan gjøre krisa i landet enda verre, mener Caritas-leder Martha Skretteberg.
Mandag 18. februar 2019
SKIFTE: Den raskt økende avstanden mellom USA og EU preget årets store sikkerhetskonferanse i München.
Lørdag 16. februar 2019
ØNSKE: Venezuelas Yvan Gil håper Norge står imot internasjonalt press og beholder sin nøytrale posisjon i kriserammede Venezuelas politiske strid.
Fredag 15. februar 2019
KATALANSK KRØLL: Det katalanske spørsmålet truer med å velte enda en spansk regjering. Midt i høyesterettssaken mot katalanske politikere mistet statsminister Sanchez budsjettflertallet i parlamentet.
Torsdag 14. februar 2019
I GANG: USAs konferanse om fred og sikkerhet i Midtøsten viser dype kløfter ­mellom USA og ­Europa, men bringer Israel og enkelte arabiske land sammen.
Onsdag 13. februar 2019
RYSTER: En rettssak der Catalonias selvstendighet står i sentrum, ryster Spania. – Høyesterett er en politisk domstol, sier Catalonias tidligere utdannings­minister til Klassekampen. Hun er i eksil i Skottland.
Tirsdag 12. februar 2019
OFFENSIV: Den kurdisk-ledede militsen SDF møter hard motstand fra rundt 600 IS-soldater. Amerikansk militærtopp advarer om at «titusener» av IS-soldater er spredt i Irak og Syria.
Mandag 11. februar 2019
DRAGKAMP: Equinor driver som normalt i Venezuela, men følger situasjonen tett. Både opposisjonen og regjeringen vil nå ha kontroll over olja.
Lørdag 9. februar 2019
SOM SMURT: Mens USAs sanksjoner senker Venezuelas oljeproduksjon, vil opposisjonen skrote dagens krav om statlig majoritet i oljeprosjekter.