Tirsdag 22. januar 2019
JUBELÅR: Da Dagbladet markerte sin 150-årsdag i Oslo lørdag, intervjuet sjefredaktør Alexandra Beverfjord fem eks-redaktører: John Olav Egeland, John Arne Markussen, Bjørn Simensen, Harald Stanghelle og Thor Gjermund Eriksen. Hun kan bli den første av dem som sikrer avisa pressestøtte.FOTO: TERJE BENDIKSBY, NTB SCANPIX
Det blir krevende for mindre aviser hvis Dagbladet kvalifiserer seg for pressestøtte, advarer Nationen-redaktør:
Sikter mot rekordgevinst
Irene Halvorsen
Dagbladet vil søke om pressestøtte. Dersom avisa innlemmes i ordningen, kan den ende opp med å motta en rekordhøy sum på over 50 millioner kroner.

Medier

Mens Dagbladets papiropplag har falt som en stein de siste årene, har avisa samtidig økt tilfanget av digitale abonnenter. 150-årsjubilanten har nå et digitalt opplag på 76.000.

I fjor vår ble den heldigitale tjenesten Dagbladet Pluss skilt ut i et datterselskap. Dette ble tolket som et grep for å kvalifisere avisa til pressestøtteordningen.

I går kom altså bekreftelsen: Til Dagens Næringsliv uttalte ansvarlig redaktør Alexandra Beverfjord og konsernsjef Dag Sørsdahl i Aller Media at Dagbladet kommer til å søke om pressestøtte for 2019.

«Ja, vi kommer til å søke. Vi har i hvert fall skrevet søknaden og skal etter planen sende den inn», uttalte Sørsdahl.

Fakta

Dagbladet og pressestøtte:

• Den tradisjonsrike løssalgsavisa Dagbladet har de siste årene opparbeidet seg mange digitale abonnenter.

• Det gjør at avisa kan kvalifisere seg som mottaker av produksjonstilskudd, også kalt pressestøtte.

• Mandag uttalte Aller Medias konsernsjef Dag Sørsdahl til Dagens Næringsliv at Dagbladet kommer til å sende inn en søknad om pressestøtte for 2019.

Vil vurdere søknaden

Hanne Nistad Sekkelsten, juridisk direktør i Medietilsynet, skriver følgende i e-post til Klassekampen:

«Dersom Dagbladet søker, kommer Medietilsynet til å vurdere søknaden med utgangspunkt i de kriteriene som gjelder for tildeling av produksjonsstøtte etter dagens regelverk. Et eventuelt støttebeløp beregnes ut fra flere objektive kriterier, som for eksempel opplag, omsetning og abonnementspris».

Etter Klassekampens egne beregninger kan Dagbladet komme til å få opptil 53 millioner kroner i pressestøtte. Det vil utgjøre om lag 16 prosent av dagens pott på 313 millioner kroner.

At avisa kan gjøre seg berettiget til så mange millioner i støtte, kan være problematisk, mener medieforsker Helle Sjøvaag.

– Konsekvensen er jo at andre aviser får mindre støtte, sier Sjøvaag, som ikke er overrasket over at Dagbladet nå søker om pressestøtte.

– Dette viser at er vanskelig å overleve som en mer generell tabloidavis i et marked hvor lokal- og nisjeaviser gjør det bedre på abonnements­sida.

Fram til nå har denne støtteordningen vært skreddersydd for meningsbærende riksaviser som Klassekampen, Vårt Land og Nationen. I 2018 mottok disse tre avisene til sammen over 100 millioner kroner i tilskudd. I tillegg er det mange norske lokalaviser som mottar støtte fra ordningen.

– Utfordrende

Irene Halvorsen er sjefredaktør i Nationen. Hun tror det kan bli krevende dersom en stor medieaktør som Dagbladet kvalifiserer seg til pressestøtte.

– Ut fra et mediemangfoldperspektiv burde vi jo applaudere at flere aviser får støtte. Men så lenge pressestøtteordningen er organisert slik den er, blir det selvfølgelig utfordrende for en avis som Nationen at det kommer store aktører inn i ordningen.

I fjor mottok Nationen alene nærmere 23 millioner kroner i pressestøtte.

Halvorsen mener ordningen så langt har vært vellykket i sin intensjon om å bidra til at også medier som ikke vil klare seg på rent kommersielle vilkår, får en plass i det norske avislandskapet.

– Men det er en ordning som er krevende, siden den økonomiske rammen betyr at man ikke bare må gjøre det bra for å få mer støtte, men at andre aviser også må gjøre det dårlig.

Men det ligger også noen hindringer i veien for Dagbladets ferd mot pressestøttepotten. I fjor kunne avisa notere seg for et overskudd på nærmere 60 millioner kroner, og det kan paradoksalt nok bli et problem.

Hindringer

Det er nemlig flere krav som må innfris dersom Medie­tilsynet skal betale ut produksjonsstøtte.

Det gis ikke tilskudd dersom mediehuset har et overskudd på mer enn to millioner kroner eller mer enn seks millioner kroner i løpet av de siste tre årene.

Det er en maksgrense på betaling av utbytte eller konsernbidrag per år på én million kroner.

– Historisk sett har Dagbladet hatt store overskudd og betalt utbytter til eierne. Er det riktig at denne avisa nå skal kunne motta pressestøtte, Halvorsen?

– Det gjenstår å se om de faktisk søker og er kvalifisert til å få støtte. I dag har støtteordningen klare utbyttebegrensninger. Derfor er jeg spent på hva den nye mediemeldingen sier om eventuelt å fjerne taket på utbyttebegrensninger.

Medieforsker Helle Sjøvaag tror flere aviser vil se til pressestøtteordninger for å styrke økonomien framover.

– Det framstår i dag som en sikrere og mer forutsigbar inntektskilde. Men det beste for et norsk mediesystem er en god blanding av privat eierskap og statsstøtte. En levedyktig kommersiell mediesektor er helt essensielt for ytringsfriheten, sier hun.

Klassekampen har vært i kontakt med Dagbladets sjefredaktør Alexandra Beverfjord og konsernsjef Dag Sørsdahl i Aller Media, men ingen av dem ønsker å kommentere saken utover det de har sagt til Dagens Næringsliv.

kultur@klassekampen.no

Onsdag 17. april 2019
Steikende sol tilsier ikke lenger bare glade badedager, men også tørke og skogbrann. Hva er egentlig «pent» og «stygt» vær i klimakrisas tid?
Tirsdag 16. april 2019
Halvparten av abonnentene til Helgelendingen kan miste avisa med ny postlov. – Dette blir alvorlig for oss, sier redaktør Geir Arne Glad.
Mandag 15. april 2019
Skodespelarar slår ring om Eirik Stubø med støtteopprop.
Lørdag 13. april 2019
En rapport av Sigurd Høst blir brukt til å begrunne regjeringens nye medie­politikk. Selv kjenner han seg ikke igjen i Trine Skei Grandes påstand om at store områder ligger i «medie­skygge».
Fredag 12. april 2019
Norske forlag vil fremdeles ikke levere lyd­bøker til konkurrentenes strømmetjenester. – Aktørene ser seg ikke tjent med å komme til enighet, mener medieviter Terje Colbjørnsen.
Torsdag 11. april 2019
For tre år siden refset KrF og Venstre regjeringen for å sabotere omdelingen av aviser. I dag får mellompartiene selv refs for å ha sviktet papiravisene.
Onsdag 10. april 2019
200.000 lesere vil miste papiravisa som følge av regjeringens spareplan for Posten. Større aviser som Nationen rammes hardt, mens lokal­aviser skjermes.
Tirsdag 9. april 2019
Vebjørn Sand får låne kommunal kremtomt uten å betale en krone. – Udemokratisk, mener kunstkritiker Kjetil Røed.
Mandag 8. april 2019
Gyldendal får kritikk fra Utdanningsforbundets Thom Jambak for å bruke spesialskrevne tekster til nye norskbøker. Forfatter Gro Dahle fant tjue relevante norske forfatterskap på stående fot.
Lørdag 6. april 2019
Goliat forlag ut­lyser krimkonkurranse med 100.000 i premie, men prispengene er egentlig et forskudd. – I beste fall småfrekt, sier forfatter Tom Egeland.