Mandag 21. januar 2019
BUDAPEST: Demonstranter går over en av bruene sentralt i Budapest lørdag, med et banner der det står «Vi har fått nok». De protesterer mot den nye arbeidsmiljøloven og andre utslag av regjerings politikk. 8FOTO: MARTON MONUS, MTI VIA AP/NTB SCANPIX
Store demonstrasjoner mot Ungarns regjering og statsminister Viktor Orbán:
Slåss mot «slavelov»
FÅR MOTBØR: Ungarns mektige statsminister Viktor Orbán. FOTO: SZILARD KOSZTICSAK, AP/NTB SCANPIX
MOTSTAND: Flere tusen ungarere protesterte lørdag mot regjeringens politikk og mot en ny, omstridt arbeidsmiljølov som åpner for 400 timer overtid per år.

Ungarn

Flere tusen ungarere deltok i demonstrasjoner lørdag mot regjeringen og statsminister Viktor Orbán.

Ifølge NTB deltok 2000 personer i demonstrasjonene i hovedstaden Budapest. Det ble også holdt demonstrasjoner i 60 andre byer rundt om i landet.

– Det er nytt at det så store, og landsomfattende, demonstrasjoner, det har man ikke sett på mange år, sier Øyvind Strømmen, journalist og forfatter, som i fjor ga ut boka «Ungarn, ei fortelling om ­Europa» på Humanist forlag.

Strømmen sier at man må tilbake til 2006 for å finne like store demonstrasjoner i Ungarn som de som har pågått siden midt i desember.

Men i 2006 var det det nåværende høyrenasjonalistiske regjeringspartiet Fidesz og ytre høyre-partiet Jobbik som sto bak protestene, som rettet seg mot en regjering ledet av sosialdemokratiske MSZP.

Fakta

Ungarn:

• Ved valget i 2010 fikk det nasjonalkonservative partiet Fidesz to tredels flertall i nasjonalforsamlingen, noe de hadde fram til 2015. Dette ga partiet, som ledes av Viktor Orbán, makt til å vedta en omstridt ny grunnlov i 2012.

• I valget i april 2018 fikk Fidesz og samarbeidspartiet KDNP 133 av de 199 setene i parlamentet – og igjen to tredels flertall.

• Fidesz-KDNP har vedtatt flere omstridte lover. I desember vedtok de ei ny arbeidsmiljølov, som trådte i kraft 1. januar. Det har vært store demonstrasjoner mot loven, sist nå lørdag.

Protester mot «slaverilov»

Det er en mektig regjering dagens demonstranter kjemper mot. Ved valget i 2010 fikk ­Fidesz to tredels flertall i nasjonalforsamlingen, noe de hadde fram til 2015. Dette ga partiet makt til å vedta en ­omstridt ny grunnlov i 2012.

I valget i april i fjor fikk Orbáns regjeringskoalisjon Fidesz-KNDP 48,9 prosent. Siden valgsystemet er gunstig for største parti, ga dette på nytt to tredels flertall i parlamentet, 133 seter.

Opposisjonen er svak: Jobbik fikk 26 seter, MSZP 20 ­seter, Demokratisk Koalisjon (venstreparti) ni seter, grønne LMP åtte seter, mens tre andre partier fikk ett sete hver.

– Én årsak til at Fidesz har vunnet fram, er at venstresida har spilt seg sjøl ut over sidelinja og mistet støtte, en annen er at superflertallet har gitt Fidesz muligheten til å endre lover og legge til rette for å beholde makta, sier Strømmen.

– En annen årsak er Fidesz‘s mediedominans. Statlige media er i lomma til Fidesz, og mange regionale aviser er dominert av folk som står Fidesz nært. Mediesituasjonen gjør det vanskelig for opposisjonen å få spredt sine synspunkter, sier han.

400 timer overtid

Protestene startet for alvor da parlamentsflertallet 12. desember banket gjennom en ny arbeidsmiljølov, som ble signert av presidenten 20. desember og gyldig fra 1. januar.

Loven ble vedtatt uten at partene i arbeidslivet ble konsultert. Den ungarske faglige hovedorganisasjonen MASZSZ, med 250.000 aktive medlemmer og 100.000 pensjonistmedlemmer, har gått tungt ut og krevd loven opphevet.

Den såkalte «slaveriloven» åpner blant annet for at arbeidsgivere kan kreve at ansatte jobber 400 timer overtid årlig, mot 250 timer før. Lønnsberegningene for overtid skal gjøres over en 3-års periode, slik at arbeiderne kan måtte vente i tre år før de får overtidsbetaling.

Dette strider ifølge fagbevegelsen med EUs arbeidstidsdirektiv, som setter ett år som maksimum for slik beregning av overtidsbetaling. Hvis en ansatt slutter eller mister jobben i løpet av de tre årene, er det også mulig at hun/han mister overtidskompensasjonen.

Mens opposisjonen mener at loven vil forverre situasjonen kraftig for arbeidstakere, og for mange bety ei arbeids­uke på seks dager, hevder regjeringen at loven er nødvendig for å takle mangelen på arbeidskraft i landet. Hundretusener har forlatt landet på jakt etter bedre jobber, og Orbán-regjeringen ser ikke arbeidsinnvandring som en løsning.

Krangler med Brussel

Ungarn har lenge ligget i konflikt med EU om innvandrings- og demokratitema.

– Ungarn har mye nytte av sitt EU-medlemskap, og ­Fidesz utfordrer ikke dette, de retter sin retorikk mot «Brussel», påpeker Strømmen, som forteller at mange fra den radikale høyresida ellers i Europa ser til Ungarn, og gjerne dra dit for å lære.

Fidesz retter også tungt skyts mot den amerikansk-ungarske, jødiske mangemilliardæren George Soros, som blir beskyldt for å blande seg inn i landets indre anliggende. I desember varslet elite­universitetet CEU, grunnlagt av Soros, at de flyttet fra Budapest til Wien etter en lang juridisk strid med den ungarske regjeringen. Regjeringen har også varslet at de vil avvikle kjønnsstudier ved universitetene fra høsten 2019.

Strømmen sier at regjeringen og deres allierte nå også har pekt på Soros som ansvarlig for demonstrasjonene, samt prøver å stemple demonstrantene som bråkmakere.

Brei allianse

Mens protestene først rettet seg mot «slaveriloven», har de i økende grad blitt utvidet til også å handle generell motstand mot regjeringens politikk. Under slagordet «Vi har fått nok» marsjerer en brei allianse av fagforeningsaktivister, studenter og politikere fra hele opposisjonen. Også Jobbik deltar i protestene.

Strømmen peker på paradokset ved at i takt med at Fidesz har blitt gått mot høyre, har Jobbik beveget seg mot sentrum, og forsøker å skaffe seg et mykere image.

– De store demonstrasjonene viser at det finnes en folkelig motstand mot Fidesz. Det kan bety at det er noe i emning, og at misnøyen med Orbán-regjeringen får nytt momentum. Samtidig har opposisjonen i Ungarn fortsatt alle problemene med rot, indre splittelse og konflikter. Det er vanskelig å se for seg at man kan samle hele opposisjonen, men hvis de klarer det, kan de utfordre Fidesz, blant annet i EU-valget til våren. Sosiale medier kan også komme til å spille en viktig rolle i å slippe fram nye stemmer, bli en kanal for utfordrerne, sier han.

sissel.henriksen@klassekampen.no

Fredag 18. oktober 2019
LIGGER BAK: Selv med en EU-avtale i boks, har Boris Johnson en lang vei å gå – 34 stemmer – til brexit. Han vil trolig sette hardt mot hardt, spår ekspert.
Torsdag 17. oktober 2019
ISLAMISTER: Tyrkia setter inn beryktede islamistgrupper fra Syria i krigen mot kurderne. Noen av gruppene har hatt bånd til al-Qa’ida.
Onsdag 16. oktober 2019
KRISE: Tyrkias offensiv i Nord-Syria har gjort det vanskeligere for USA å trekke ut soldatene sine. Samtidig rykker den syriske regjeringshæren inn i nye byer.
Tirsdag 15. oktober 2019
RESOLUTT: Tyrkia vil bekjempe YPG-militsen i Syria, selv om hele verden vender seg mot dem. Det sier Tyrkias ambassadør til Norge, Fazli Çorman.
Mandag 14. oktober 2019
SAMTALER: Etter nesten to uker med protester gikk urfolksbevegelsen Conaie lørdag med på å møte president Moreno. Like etter ble det innført portforbud i hovedstaden Quito.
Lørdag 12. oktober 2019
SOLIDARITET: Tyrkiske styrker rykker lenger inn i Syria. Natos generalsekretær Jens Stoltenberg sier han forventer at medlemslandene i alliansen fortsetter å støtte Tyrkia militært.
Fredag 11. oktober 2019
FLYKTER: Tobarnsmora Haifa Mohamed (34) er på flukt fra bombene. Hun er livredd for ungene sine, men sverger på at Tyrkia ikke skal ta fra henne hjem­landet.
Torsdag 10. oktober 2019
I GANG: I går varslet Tyrkia at invasjonen av Nord-Syria er iverksatt. Kurderne ba sivile komme til grensa for å forsvare området. – Norge må bruke maksimalt press mot Tyrkia, sier SVs Audun Lysbakken.
Onsdag 9. oktober 2019
ANSPENT: Donald Trump får motstand fra Pentagon etter å ha gitt grønt lys for en tyrkisk offensiv mot kurderne. – Vi forbereder oss på krig. Folk her frykter for sine liv, sier talsperson for kurderstyrker i Syria.
Tirsdag 8. oktober 2019
FRITT FRAM: Tyrkia får fritt leide av USA til å invadere Nord-Syria. – Vi sviktes igjen, sier utenrikspolitisk talsmann for de kurdiske selvstyremyndighetene.