Lørdag 19. januar 2019
MARSJ: Brexit-motstandere marsjerer i Belfast i desember 2017 med krav om at Nord-Irland skal ha særstatus etter britenes EU- utmelding. 8FOTO: PAUL FAITH, AFP/NTB SCANPIX
• Theresa Mays «Plan B» om brexit ennå i det blå • Nordirske partier i hard grensekrangel
Full strid om grensesjekk
Undersak

Styrker politiet

Flere enn irske republikanske Sinn Féin har advart om at Langfredagsavtalen fra 1998 kan komme i spill hvis den harde grensa gjenoppstår – og fordi Democratic Unionist Party (DUP) har lagt lokalstyret for Nord-Irland med Sinn Féin dødt. Begge deler rokker ved de all-irske institusjonene og ordningene mellom Dublin og Belfast som ble opprettet med avtalen.

Det er tegn i tida at Police Service of Northern Ireland (PSNI), det fortsatt sterkt unionistiske politikorpset, har bedt om forsterkninger for å bevokte en hard grense. Nærmere tusen engelske og skotske politifolk er allerede i trening for å tilpasse seg politiarbeidet i nord, som er svært forskjellig fra i Storbritannia for øvrig. Blant annet er PSNI er tungt bevæpnet til alle tider og har paramilitær utrustning, fra hardplastkuler med stålkjerne til pansrede Land Rover Tangi, nå uten gitter for vinduene.

Den nye styrken er vel dobbelt så stor som den som blir hentet inn under marching season, den unionistiske Oransjeordenens parader til ære for kong William av Oraniens seier over den avsatte katolske kongen James i slaget ved Boyne 12. juli 1690.

Det øker faren for konfrontasjoner.

UENIGE: Brexit-tilhengere i Nord-Irland hevder frykten for hard grense på den irske øya er overdrevet. Virkelighetsfjernt, mener Sinn Féin.

Irland

Situasjonen er fortsatt fastlåst i Westminster etter at parlamentet tirsdag stemte ned statsminister Theresa Mays utmeldingsavtale med EU. May skal mandag legge fram regjeringens videre planer i brexit-prosessen, men i går var det fortsatt uklart hva Mays «Plan B» vil gå ut på.

Det mest betente punktet i avtalen dreier seg om grensespørsmålet mellom Nord-Irland og Irland etter brexit. I skilsmisseavtalen er det lagt inn en garantimekanisme for å unngå at det oppstår en såkalt hard grense på øya. Garantien er imidlertid omstridt fordi den innebærer at hele Storbritannia midlertidig blir værende i tollunion med EU, unntatt fiskerisektoren, og at Nord-Irland får en tettere tilknytning til EU enn resten av Storbritannia.

Mekanismen går under navnet backstop (baksperre).

Brexit-tilhengerne frykter at Storbritannia skal bli værende i tollunionen, og at Nord-Irland skal få en særstatus.

Fakta

Grensa på Irlands grønne øy:

• Grensa ble etablert 3. mai 1921 i henhold til Ieland Act av 1920, der tre av ni fylker i grevskapet Uster ble skilt ut for å sikre protestantisk, unionistisk flertall i Nord-Irland.

• Grensa er 499 km fra Lough Foyle i vest til Carlington Foyle i øst. Grensa har vel 270 mindre og større grenseoverganger.

• Langfredagsavtalen fra 1998 og avvæpningen av IRA førte til at grensa ble regulert etter EUs fellesmarked fra 1993 basert på «de fire friheter» i Maastricht-avtalen fra 7. februar 1992.

Aldri hatt hard grense

Arlene Foster, lederen for Democratic Unionist Party (DUP) og brexit-tilhenger, mener frykten for hard grense er overdrevet.

– Vi har aldri hatt noen hard grense, hevder hun, selv ikke under The Troubles, perioden med væpnet konflikt i Nord-Irland (1968–1997).

– Det var 20.000 soldater i Nord-Irland, og de klarte ikke å stenge grensa hermetisk, så det er i realiteten litt tullete å snakke om hard grense, sa Foster til journalister etter at DUP hadde bidratt til å redde regjeringen til Theresa May med ti av de nitten stemmenes overvekt under mistillitsavstemningen onsdag.

Uttalelsen fikk Seán Ó Feargahil, leder av parlamentet i Dublin, til å reagere. Enda skarpere var Mary Lou McDonald, leder for det republikanske Sinn Féin som satt i regjering med DUP i Stormont Castle i Belfast.

– Brexiters forholder seg ikke til realitetene, mener McDonald og anklager deler av det britiske politiske etablissementet for «umiskjennelig fiendtlighet» mot irske interesser, ifølge Irish Republican News. Hun fordømmer DUPs holdning som «hensynsløs og uansvarlig».

– Det er slett ikke i folk i nords interesser. For hver dag som går, raver vi nærmere muligheten for et no deal-scenario. Realiteten er at i mangel av «backstop» vil det bli hard grense, og det vil bli grensesjekk.

Hard grense

Irlands taoiseach (statsminister) Leo Varadkar fra høyrepartiet Fine Gael, fastholder at Irland hadde hard grense. 39-åringen fra Dublin, med indisk far og mor fra Waterford i sør, opplevde den selv med tollkontroll, 24-timersregelen og soldatene, og sier «jeg ønsker ikke å se dette igjen noen gang på øya vår».

– Det er ikke godt nok for dem som avviste avtalen å si at det ikke blir noen hard grense fordi ingen ønsker det, sa han i Dáil.

Han distanserte seg fra en privat kommentar fra utenriksminister og tanaiste (visestatsminister) Simon Coveney om at idet grensekontrollene dukker opp, vil folk anse regjeringen som de som «gjeninnførte den fysiske grensa på den irske øya».

– Vi planlegger ingen kontroller på land mot Nord-Irland, kontret Varadkar.

Grensa blir under ingen omstendigheter slik den var under The Troubles. Det fins ikke politisk rom for at IRA kommer tilbake fordi irske nasjonalister, «the good ol’» IRA og Sinn Féin, ikke ønsker det.

Den irske grensa er ikke som grensa mellom Norge og Sverige, verken med hensyn til økonomi eller historie, med Norge og Sverige som to land selv i 1814–1905, mens Irland er brutalt delt av britisk kolonialisme.

Grensa har rundt 270 overganger, den deler landsbyer og går tvers over gårdstun. Det er vel to timer med bil fra Dublin til Belfast, flere byer ligger tett på hverandre, Newry i nord ligger over the hill, men ikke langt fra Dundalk, mange bor og jobber på hver side av grensa som i Derry og Donegal. Spedisjons­trafikken over grensa er hyppigere og ulik trailertrafikken mellom Norge og Sverige.

Langfredagsavtalen

Før brexit-avtalen ble stemt ned i det største regjeringsnederlag i britisk historie, sa Karen Bradley, som styrer Nord-Irland fra London, til regjeringsutvalget at hun kan bli tvunget til å skrive ut folkeavstemning om irsk gjenforening i henhold til Langfredagsavtalen-avtalen om det ikke blir noen avtale.

May har advart mot en situasjon der britenes brudd med EU ender med å rokke ved den andre unionen, United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland.

«Dumsnakk» og «skremsler», fnyser DUPs nestleder Nigel Dodds, partiets parlamentariske leder i Westminster der DUP stemte ned avtalen på grunn av backstop.

Ved folkeavstemningen i 2016 stemte et flertall i Nord-Irland for å bli i EU. DUP gikk for brexit.

peterm@klassekampen.no

Onsdag 20. februar 2019
NY SJANSE: Bernie Sanders vil utfordre president Donald Trump i 2020. – Han er den eneste som kan slå Trump, mener Demokrat-aktivister.
Tirsdag 19. februar 2019
ESKALERING: En USA-sponset nødhjelpsaksjon i Venezuela kan gjøre krisa i landet enda verre, mener Caritas-leder Martha Skretteberg.
Mandag 18. februar 2019
SKIFTE: Den raskt økende avstanden mellom USA og EU preget årets store sikkerhetskonferanse i München.
Lørdag 16. februar 2019
ØNSKE: Venezuelas Yvan Gil håper Norge står imot internasjonalt press og beholder sin nøytrale posisjon i kriserammede Venezuelas politiske strid.
Fredag 15. februar 2019
KATALANSK KRØLL: Det katalanske spørsmålet truer med å velte enda en spansk regjering. Midt i høyesterettssaken mot katalanske politikere mistet statsminister Sanchez budsjettflertallet i parlamentet.
Torsdag 14. februar 2019
I GANG: USAs konferanse om fred og sikkerhet i Midtøsten viser dype kløfter ­mellom USA og ­Europa, men bringer Israel og enkelte arabiske land sammen.
Onsdag 13. februar 2019
RYSTER: En rettssak der Catalonias selvstendighet står i sentrum, ryster Spania. – Høyesterett er en politisk domstol, sier Catalonias tidligere utdannings­minister til Klassekampen. Hun er i eksil i Skottland.
Tirsdag 12. februar 2019
OFFENSIV: Den kurdisk-ledede militsen SDF møter hard motstand fra rundt 600 IS-soldater. Amerikansk militærtopp advarer om at «titusener» av IS-soldater er spredt i Irak og Syria.
Mandag 11. februar 2019
DRAGKAMP: Equinor driver som normalt i Venezuela, men følger situasjonen tett. Både opposisjonen og regjeringen vil nå ha kontroll over olja.
Lørdag 9. februar 2019
SOM SMURT: Mens USAs sanksjoner senker Venezuelas oljeproduksjon, vil opposisjonen skrote dagens krav om statlig majoritet i oljeprosjekter.