Lørdag 19. januar 2019
MAKTPRAT: Audun Lysbakken er enig med Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum i at sentraliseringen er en trussel. Men skillet står ikke mellom biblioteksjefen på Holmlia og biblioteksjefen i Stange, sier SV-lederen.
Hadde jeg vært fransk, hadde jeg hatt på meg gul vest, sier SV-leder Lysbakken:
– Vi må følge pengene
Undersak

Audun Lysbakkens ti bud:

1. Follow the money. Jo mer samfunnsdebatten handler om julegudstjenester, klesplagg og motstand mot el-sykkel, jo mindre handler den om de viktigste motsetningene i en tid hvor ulikheten i makt og rikdom øker.

2. Ta mest fra dem som har mest, gi mest til de som har minst. Økende ulikhet ødelegger det sosiale limet i ­samfunnet.

3. Lytt mest til de som har minst.

4. La folk bestemme over egne liv. Kvinner skal få bestemme hvor mange barn de vil ha.

5. La fellesskapet løse fellesskapets oppgaver. Velferdsstaten er en grunnmur i kampen mot ulikhet, og kommersialisering av velferdstjenester truer samfunnsmodellen vår.

6. Gjør det dyrere å forurense. Det er direktørene og aksjonærene i fossilselskapene som tjener på å utsette handling mot klimakrisen, mens vanlige folk må betale prisen.

7. Krev rettferdig omstilling.

8. Del makten. Alle må ha innflytelse over beslutninger som angår dem selv. Det betyr å respektere lokaldemokratiet, styrke fagforeningene og la norske arbeidere, ikke Esa, fremforhandle lønns- og arbeidsvilkårene i Norge, og gi eierskap over våre felles ressurser.

9. Verdsett alles innsats. Vi må ha pensjon fra første krone til alle, heller enn skattefradrag på pensjonssparingen til de rike.

10. Ikke tro at alt må være som det er. Stå for håp og forandring, ikke småflikking på dagens virkelighet.

BYENS MANN: Eliten er ikke vegetarianere som sykler til jobb i Oslo, men rikinger som påvirker regjeringen, sier SV-leder Audun Lysbakken i sitt svar til Trygve Slagsvold Vedum.

ELITER

– Statsministerens og rikfolkets reaksjon på elitedebatten har vært veldig avslørende, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Denne uka har han fundert på ti teser for vanlige folk, som et slags venstresidesvar til Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedums «ti bud» for å framstå som en folkets, ikke osloelitens mann.

Den strategien fikk Vedum avsløre i Klassekampen den 29. desember i fjor, og intervjuet fyrte opp en stor debatt om eliter, hvem de er og hvor fruktbart det er å snakke om dem.

Blant mange av topplederne på NHOs årskonferanse ble elitespørsmålet fra Klassekampen møtt med avvisning og forlegenhet.

– Der har du altså en elite som later som den ikke finnes! Og som ikke forstår eller bryr seg om at avstanden til vanlige folk øker. Når vi har en statsminister som synes det er en kynisk polarisering å snakke om dette gapet, så har vi et problem, sier Lysbakken.

Fakta

Elitedebatten:

• I et intervju i Klassekampen 29. desember gikk Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum ut mot eliten.

• Vedum lanserte ti teser for hvordan framstå som «en ganske vanlig mann».

• I en serie artikler har Klassekampen tatt for seg elitene i Norge: hvem de er, hva de mener og hvor de kommer fra.

BMW, ikke elsykkel

Over svart Narvesen-kaffe på Holmlia ramser Lysbakken opp de ti tesene. De fleste av dem er kjente SV-toner, og de skal gå på politikkens innhold, ikke form. For vel er det viktig, som Vedum foreskrev, at politikere tar bussen som vanlige folk og ikke sniker i køen, men Lysbakken tror likevel det er viktigere skiller å sette ord på enn hvem som sykler elsykkel i oslogryta og ikke.

– Jeg er enig med Trygve i mye. Men elsykkel er et veldig dårlig symbol på makt i dagens Norge. Den økonomiske eliten kjører fortsatt BMW. Men jeg er enig i at sentralisering er en viktig del av maktforskyvningen som foregår i Norge, sier han.

Lysbakken mener vi må være på vakt mot kulturkrigen som høyresida ønsker seg, om livsstil, klær og julegudstjenester. At hvis du sykler, ikke spiser kjøtt, er opptatt av klima eller sympatisk innstilt til minoriteter, så tilhører du eliten.

– Vi må ikke gå med på det premisset mange prøver å sette for tida, at det er noe elitistisk over klimakampen. Det er livsfarlig, for det setter oss ut av stand til å løse klimakrisa. Vi er ikke i samme båt. Hadde jeg vært fransk, hadde jeg hatt på meg gul vest, sier Lysbakken.

Han mener nemlig at president Emmanuel Macrons kombinasjon av klimapolitikk og nyliberale skattekutt er dømt til å mislykkes.

Mer klasseprat

– Vi låner oss en plass her, vi! sier SV-lederen med et glis til bibliotekarene bak disken på Holmlia bibliotek.

Det er ikke disse elitedebatten må handle om, understreker han. Byfolk må ikke stemples som én samlet maktklump.

– Det som bekymrer meg i elitedebatten, er at den handler så mye om kultur og så lite om klasse. Sjefen for biblioteket har ikke like mye makt som sjefen for banken, sier Lysbakken,

Tar du elitespørsmålet ut på gata, slik Klassekampen gjorde denne uka, så får du gode svar, mener Lysbakken, nemlig den økonomiske og politiske makten. Og det er den koblingen han helst vil snakke om: Milliardærer og velferdsprofitører som påvirker regjeringen, som i hans ord «skamløst dyrker sin egeninteresse» når de går til PR-byråer eller retten for å få presset ned eiendoms- og formuesskatt.

– Men hva med «eksperteliten», som befolker kommisjoner, utvalg og departementer, fjernt fra folk både på Holmlia og Ilseng?

– Byråkrater, journalister og akademikere sin makt til å definere, er også relevant. Men vi må ikke likestille makten en byråkrat, prest eller general har, med den svære makten de som sitter på pengene har. Da går vi oss vill.

EØS-motstand

Vi må ikke være redd all polarisering, mener Lysbakken.

– Vår oppgave er ikke å dyrke konsensus, men å trekke opp andre motsetninger, sier han.

– Hva om det faktisk er innvandring folk er opptatt av?

– Ja, det er en kjensgjerning. Men en betydelig årsak til problemene som diskuteres ved innvandring, er EØS-avtalen. Likevel handler ikke debatten om EØS, men om at innvandrere tar jobbene til folk. Så hvor du setter konfliktlinjen, har noe å si.

emmat@klassekampen.no

Fredag 19. juli 2019
KRAV: Frp mener innvandringsforskningen er «ensidig og politisert». Nå vil de stille krav om meningsmangfold i forskningen. – Farlig, svarer Ap.
Torsdag 18. juli 2019
TVANG: FpU ber regjeringen lovpålegge kommunene å konkurranseutsette sykehjem og hjemmetjenester. Forslaget slaktes av forsker.
Onsdag 17. juli 2019
UFORUTSIGBART: Bare en tredel helsefagarbeidere har full stilling. De yngste og de eldste jobber mest deltid. – Vi trenger flere folk på jobb, sier helsefagarbeider Jørgen Aanerud.
Tirsdag 16. juli 2019
MEDISIN: På havbunnen utenfor Bjørnøya har forskere funnet et dyr ikke ulikt en juledekorasjon. Det har molekyler som kan drepe kreft­celler effektivt.
Mandag 15. juli 2019
BYGGER UT: Siden 2000 har antall ­bygninger i strandsonen økt med 20 prosent. Kommunene klarer ikke ­forvalte det nasjonale ansvaret, mener Norsk Friluftsliv.
Lørdag 13. juli 2019
RETUR: Utlendingsnemnda konkluderte at kurdiske Jumaah Hameed ikke var i fare for forfølgelse. Kort tid etter returen til Irak, ble Hameed torturert, hevder han.
Fredag 12. juli 2019
COMEBACK KID: Per Sandberg advarer mot «nasjonalistiske krefter» i Frp og hinter om politisk comeback i et annet parti til valget i 2021.
Fredag 12. juli 2019
ANSPENT: Onsdag forsøkte Iran å ta en britisk oljetanker i arrest, sier det britiske forsvarsdepartementet. Iran avfeier anklagene, men en iransk forsker advarer mot en ny oljetankerkrig.
Torsdag 11. juli 2019
KRITISK: Motstanden mot nasjonal ramme for vindkraft er stor i dei kommunane som ligg i dei veleigna områda. Kommunestyra og ord­førarar seier nei.
Onsdag 10. juli 2019
DØMT: Byrådet i Oslo har som mål å få flest mulig i fast stilling. Nå er kommunen dømt to ganger i retten etter å ha nektet en barnehageansatt fra et bemanningsbyrå fast jobb.