Lørdag 19. januar 2019
MAKTPRAT: Audun Lysbakken er enig med Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum i at sentraliseringen er en trussel. Men skillet står ikke mellom biblioteksjefen på Holmlia og biblioteksjefen i Stange, sier SV-lederen.
Hadde jeg vært fransk, hadde jeg hatt på meg gul vest, sier SV-leder Lysbakken:
– Vi må følge pengene
Undersak

Audun Lysbakkens ti bud:

1. Follow the money. Jo mer samfunnsdebatten handler om julegudstjenester, klesplagg og motstand mot el-sykkel, jo mindre handler den om de viktigste motsetningene i en tid hvor ulikheten i makt og rikdom øker.

2. Ta mest fra dem som har mest, gi mest til de som har minst. Økende ulikhet ødelegger det sosiale limet i ­samfunnet.

3. Lytt mest til de som har minst.

4. La folk bestemme over egne liv. Kvinner skal få bestemme hvor mange barn de vil ha.

5. La fellesskapet løse fellesskapets oppgaver. Velferdsstaten er en grunnmur i kampen mot ulikhet, og kommersialisering av velferdstjenester truer samfunnsmodellen vår.

6. Gjør det dyrere å forurense. Det er direktørene og aksjonærene i fossilselskapene som tjener på å utsette handling mot klimakrisen, mens vanlige folk må betale prisen.

7. Krev rettferdig omstilling.

8. Del makten. Alle må ha innflytelse over beslutninger som angår dem selv. Det betyr å respektere lokaldemokratiet, styrke fagforeningene og la norske arbeidere, ikke Esa, fremforhandle lønns- og arbeidsvilkårene i Norge, og gi eierskap over våre felles ressurser.

9. Verdsett alles innsats. Vi må ha pensjon fra første krone til alle, heller enn skattefradrag på pensjonssparingen til de rike.

10. Ikke tro at alt må være som det er. Stå for håp og forandring, ikke småflikking på dagens virkelighet.

BYENS MANN: Eliten er ikke vegetarianere som sykler til jobb i Oslo, men rikinger som påvirker regjeringen, sier SV-leder Audun Lysbakken i sitt svar til Trygve Slagsvold Vedum.

ELITER

– Statsministerens og rikfolkets reaksjon på elitedebatten har vært veldig avslørende, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Denne uka har han fundert på ti teser for vanlige folk, som et slags venstresidesvar til Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedums «ti bud» for å framstå som en folkets, ikke osloelitens mann.

Den strategien fikk Vedum avsløre i Klassekampen den 29. desember i fjor, og intervjuet fyrte opp en stor debatt om eliter, hvem de er og hvor fruktbart det er å snakke om dem.

Blant mange av topplederne på NHOs årskonferanse ble elitespørsmålet fra Klassekampen møtt med avvisning og forlegenhet.

– Der har du altså en elite som later som den ikke finnes! Og som ikke forstår eller bryr seg om at avstanden til vanlige folk øker. Når vi har en statsminister som synes det er en kynisk polarisering å snakke om dette gapet, så har vi et problem, sier Lysbakken.

Fakta

Elitedebatten:

• I et intervju i Klassekampen 29. desember gikk Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum ut mot eliten.

• Vedum lanserte ti teser for hvordan framstå som «en ganske vanlig mann».

• I en serie artikler har Klassekampen tatt for seg elitene i Norge: hvem de er, hva de mener og hvor de kommer fra.

BMW, ikke elsykkel

Over svart Narvesen-kaffe på Holmlia ramser Lysbakken opp de ti tesene. De fleste av dem er kjente SV-toner, og de skal gå på politikkens innhold, ikke form. For vel er det viktig, som Vedum foreskrev, at politikere tar bussen som vanlige folk og ikke sniker i køen, men Lysbakken tror likevel det er viktigere skiller å sette ord på enn hvem som sykler elsykkel i oslogryta og ikke.

– Jeg er enig med Trygve i mye. Men elsykkel er et veldig dårlig symbol på makt i dagens Norge. Den økonomiske eliten kjører fortsatt BMW. Men jeg er enig i at sentralisering er en viktig del av maktforskyvningen som foregår i Norge, sier han.

Lysbakken mener vi må være på vakt mot kulturkrigen som høyresida ønsker seg, om livsstil, klær og julegudstjenester. At hvis du sykler, ikke spiser kjøtt, er opptatt av klima eller sympatisk innstilt til minoriteter, så tilhører du eliten.

– Vi må ikke gå med på det premisset mange prøver å sette for tida, at det er noe elitistisk over klimakampen. Det er livsfarlig, for det setter oss ut av stand til å løse klimakrisa. Vi er ikke i samme båt. Hadde jeg vært fransk, hadde jeg hatt på meg gul vest, sier Lysbakken.

Han mener nemlig at president Emmanuel Macrons kombinasjon av klimapolitikk og nyliberale skattekutt er dømt til å mislykkes.

Mer klasseprat

– Vi låner oss en plass her, vi! sier SV-lederen med et glis til bibliotekarene bak disken på Holmlia bibliotek.

Det er ikke disse elitedebatten må handle om, understreker han. Byfolk må ikke stemples som én samlet maktklump.

– Det som bekymrer meg i elitedebatten, er at den handler så mye om kultur og så lite om klasse. Sjefen for biblioteket har ikke like mye makt som sjefen for banken, sier Lysbakken,

Tar du elitespørsmålet ut på gata, slik Klassekampen gjorde denne uka, så får du gode svar, mener Lysbakken, nemlig den økonomiske og politiske makten. Og det er den koblingen han helst vil snakke om: Milliardærer og velferdsprofitører som påvirker regjeringen, som i hans ord «skamløst dyrker sin egeninteresse» når de går til PR-byråer eller retten for å få presset ned eiendoms- og formuesskatt.

– Men hva med «eksperteliten», som befolker kommisjoner, utvalg og departementer, fjernt fra folk både på Holmlia og Ilseng?

– Byråkrater, journalister og akademikere sin makt til å definere, er også relevant. Men vi må ikke likestille makten en byråkrat, prest eller general har, med den svære makten de som sitter på pengene har. Da går vi oss vill.

EØS-motstand

Vi må ikke være redd all polarisering, mener Lysbakken.

– Vår oppgave er ikke å dyrke konsensus, men å trekke opp andre motsetninger, sier han.

– Hva om det faktisk er innvandring folk er opptatt av?

– Ja, det er en kjensgjerning. Men en betydelig årsak til problemene som diskuteres ved innvandring, er EØS-avtalen. Likevel handler ikke debatten om EØS, men om at innvandrere tar jobbene til folk. Så hvor du setter konfliktlinjen, har noe å si.

emmat@klassekampen.no

Lørdag 23. februar 2019
UTE: Vibeke-Emilie Abrahamsen i Bamble Frp er ekskludert frå partiet og får ikkje stille til val i heimkommunen. Men ho har ein plan.
Fredag 22. februar 2019
BLIR FEIL: Byrådsleder Raymond Johansen kritiserer politireformen for at Oslo mangler politifolk i bydelene. Han mener det blir feil å legge skylda for økende kriminalitet på flyktninger.
Torsdag 21. februar 2019
ADVARER: Tidligere ansatte i Måne­stråle barnehage tar et kraftig oppgjør med ledelsen. De forteller om en u­forsvarlig drift, hvor det meste dreide seg om å få inn mest mulig penger.
Tirsdag 19. februar 2019
SLUTT: Ekteparet Per Jonny og Eli Risten Skum har vært i reindriften hele livet. Nå vil de be barna finne et annet levebrød, fordi gruvedriften i Nussir-fjellet truer driften.
Mandag 18. februar 2019
NOK NÅ: Minotenks utspill om å ikke bosette flere flyktninger i utsatte bydeler får støtte fra Lena Larsen og Mahmoud Farahmand. Også SV er åpen for ideen.
Lørdag 16. februar 2019
PAUSE: – Hvis vi ikke tar tak i integreringsutfordringene, vil det styrke ytre høyre, sier Linda Noor, som vil ha pause i bosetting av flyktninger i Oslo. Frp vil ha bosettingsstans.
Fredag 15. februar 2019
GLIR UT: Forsvarets nye overvåkings­våpen skulle i utgangspunktet bare brukes mot fremmede makter og terror, men nå krever flere tilgang på informasjonen. Ekspert advarer mot utglidning.
Torsdag 14. februar 2019
TILLIT: Trond Giske får solid støtte fra partifeller i de største Ap-lagene i Trøndelag. Flere savner ham i partiledelsen.
Onsdag 13. februar 2019
BLODPRIS: Norge kan ikke lenger ta Nato for gitt. Da må vi velge USA, ikke Europa. Det kan bli dyrt, sier forskeren Asle Toje.
Tirsdag 12. februar 2019
FRYKTER KINA: Data­ekspert Gisle Hannemyr regner med at USA spionerer på oss, men mener kineserne er langt verre.