Fredag 18. januar 2019
TÅREVÅTT: En brexit-motstander feller tårer utenfor parlamentet i London, som tirsdag stemte ned statsminister Theresa Mays utmeldingsavtale med EU. FOTO: FRANK AUGSTEIN, AP/NTB SCANPIX
• Full stillingskrig i parlamentet over brexit • Tre av fire briter slakter politikerne
Briter har mistet troen
Theresa May
KLINSJ: Labour-aktivist Mike Buckley mener ny folkeavstemning er eneste vei ut av dagens brexit-floke. Noe slikt vil være et historisk svik, hevder historiker og brexit-tilhenger Sheila Lowley.

BREXIT

Det britiske demokratiets storstue, parlamentet i Westminster, er på ny låst i en innbitt strid mellom regjering og opposisjon etter at statsminister Theresa May onsdag overlevde et mistillitsvotum. Konservative May vant med en margin på 19 stemmer, ti av dem fra hennes nordirske støtteparti Democratic Unionist Party (DUP).

Det var opposisjonens leder Jeremy Corbyn fra sosialdemokratiske Labour som fremmet mistillit tirsdag. Det skjedde umiddelbart etter at Underhuset hadde vraket Mays utmeldingsavtale med EU med overveldende flertall.

May skal mandag legge fram hva regjeringen har tenkt å gjøre videre i brexit-prosessen. Ifølge Underhusets leder Andrea Leadsom skal parlamentet stemme over den nye planen 29. januar.

Fakta

Britisk EU-utmelding:

• 23. juni 2016 stemte 51,9 prosent av britiske velgere for å melde Storbritannia ut av EU.

• 29. mars 2017 utløste Storbritannia EU-traktatens artikkel 50 om utmelding av EU, en beslutning som legger opp til en to år lang forhandlingsprosess om vilkårene for utmelding og om rammeverket for det framtidige forholdet.

• Tirsdag stemte Underhuset ned utmeldingsavtalen som regjeringen hadde forhandlet fram med EU. Onsdag stemte parlamentet over et mistillitsforslag mot statsminister Theresa May, som hun vant.

Corbyn takket nei

May har invitert ledende parlamentarikere fra alle partier til samtaler om veien videre. Hun har hatt møter med Scottish National Party (SNP), Liberaldemokratene og walisiske Plaid Cymru. Samtlige av partiene krever garanti fra May for at Storbritannia ikke kommer til å gå ut av EU uten at en avtale er i boks. De vil også ha en ny folkeavstemning om EU-utmeldingen.

May har kategorisk avvist begge deler.

Labour-leder Jeremy Corbyn har på sin side foreløpig takket nei til Mays invitasjon. Han vil ikke gå i dialog med May før hun har utelukket et såkalt «no deal»-scenario, altså utmelding uten avtale. Corbyn støtter imidlertid ikke de øvrige partienes krav om å spørre britene nok en gang om de vil ut av EU eller ikke.

– Jeg mener Jeremy gjør rett når han sier at May må utelukke «no deal», og at de så kan ha en diskusjon, sier Mike Buckley til Klassekampen.

Han leder kampanjen Labour for a People’s Vote, som jobber for en ny folkeavstemning om brexit.

– Jeremy viser med dette at det er uansvarlig av dagens regjering å stadig true parlamentet med at «enten støtter dere vår avtale, ellers får dere ingen avtale».

Vil ha omkamp

– Gitt at landet er i en krisesituasjon, burde ikke Corbyn som opposisjonsleder ha godtatt invitasjonen uten betingelser?

– Jeg tror ikke det er realistisk. Hvis May vil ha en fornuftig samtale om en vei videre som kan sikre arbeidsplasser og økonomien, vet jeg at folk i partiet vårt er mer enn villige til å være med på det, mener Buckley.

– Men hun vil starte samtalen med å snakke om hennes avtale, som parlamentet har avvist, og heller ikke utelukke «no deal» som vil være en katastrofe for landet. Fortsatt er det som om hun ikke lever i denne verdenen.

Buckley mener den eneste farbare veien ut av dagens krise, er at folket spørres igjen.

– Det er en eneste demokratiske veien videre. Jeg mener at folket må få si sin mening gjennom en folkeavstemning, der valget står mellom å bli værende i EU eller gå ut med Mays avtale, som er den eneste eksisterende avtalen som vi og EU har blitt enige om, sier han.

– Å ha «no deal» som et alternativ vil være uansvarlig, og en norsk EØS-modell vil være illegitimt og ikke minst hypotetisk.

Dyp politikerforakt

Dagen etter at Mays skilsmisseavtale ble nedstemt, utførte Yougov en måling der 56 prosent av britene sier at de ønsker fortsatt EU-medlemskap, mens 44 prosent vil ut.

Samme byrå publiserte en annen måling 6. januar, da 28 prosent svarte at de vil stoppe brexit. I undersøkelsen sa en av fem – 22 prosent – at de vil ut av EU selv uten at en avtale er i boks.

Bare 8 prosent svarte at de vil ha en ny folkeavstemning over brexit.

Men for regjering og parlament er trolig målingen fra Comres tirsdag den mest nedslående:

• 74 prosent sier der at dagens politikere ikke er i kontakt med stemningen i folket.

• 72 prosent mener brexit viser at det er behov for en total overhaling av politikken.

• 67 prosent sier deres stemmer ikke blir hørt i politikken i dag.

«Tapere i maktposisjoner»

– Vi har et parlament der flertallet av representantene ikke viser noen forståelse for velgernes beslutning om å forlate EU, sier Sheila Lawlor, historiker og direktør ved den markedsvennlige tenketanken Politeia, til Klassekampen.

Lawlor er brexit-tilhenger og oppsummerer den politiske debatten etter folkeavstemningen i 2016 slik:

– Vi har sett dårlige tapere i maktposisjoner ta alle midler i bruk for å undertrykke folkeviljen og stoppe en reell brexit, mener hun.

– Tidligere har det vært slik at det som vanligvis skjer etter et valg, er at de politiske partiene adlyder velgernes dom. Slik har det vært også i tider med radikale endringer, sier hun.

Lowler forklarer blant annet hva som skjedde da Labour etter valget i 1923 dannet regjering for første gang, og dermed erstattet Liberal Party.

– Konservative, Labour og liberale partier satte seg ned for å utføre det velgerne hadde bedt dem om, sier Lowler.

Slik var det også etter Winstons Churchills overraskende valgnederlag i 1945, og etter Margaret Thatchers seier i 1979, mener hun.

– Selv om man havnet i opposisjon, aksepterte man folkeviljen. Men når det gjelder brexit-folkeavstemningen, tror jeg det er første gang i historien at velgernes beslutning blir undergravd av dem som tapte.

yohans@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 23. januar 2019 kl. 11.03
Onsdag 17. april 2019
BRENNBART: Tragedien i Notre-Dame setter fyr på en gammel fransk debatt om forholdet mellom staten og kirka. Mangemilliardærer lover nå enorme beløp.
Tirsdag 16. april 2019
KOALISJON: Sannfinnene er håret i bokstavsuppa som skal danne ny regjering i Finland.
Mandag 15. april 2019
BLOTTLAGT: USAs menneskerettighetsbrudd i Irak og Afghanistan, behandlingen av Guantánamo-fanger og sabotasjen mot Bernie Sanders er bare noen av Wikileaks’ avsløringer siden 2007.
Lørdag 13. april 2019
STRID: Eva Joly mener mediene må stå opp for Julian Assange. Aftenposten synes det er «for tidlig» å si om saken mot Wikileaks-sjefen truer presse- og ytringsfrihet.
Fredag 12. april 2019
UTLEVERING: Tidligere rådgiver for Julian Assange og jussprofessor Eirik Bjørge frykter at Wikileaks-sjefen står overfor et langvarig fengselsopphold i USA.
Torsdag 11. april 2019
SEIERHERRE: Israels statsminister Benjamin Netanyahu endte opp som valgvinner og samler en ny og historisk høyrevridd regjering.
Onsdag 10. april 2019
DOM: Uansett hva de mener om EU, har det store flertallet av britene liten eller ingen tiltro til egne politikeres håndtering av utmeldingen, viser ny rapport.
Tirsdag 9. april 2019
OVERGREP: Flere militser deltar i angrepet på Tripoli. Den største militsen har gjennom­ført flere utenomrettslige henrettelser, og en tidligere leder er ettersøkt internasjonalt.
Mandag 8. april 2019
VRIEN VEI: General Khalifa Haftars «seiersmarsj» mot Tripoli ble vanskeligere enn han trodde. – Dette blir ­blodig, sier Libya-ekspert.
Lørdag 6. april 2019
ANGREP: General Khalifa Haftar har gitt ordre om å angripe Libyas hovedstad. Han varsler en «seiersmarsj».