Torsdag 17. januar 2019
CLIFFHANGER: I 2017 fikk «Mission Impossible 6», med Tom Cruise i hovedrollen, 6,3 millioner kroner fra insentivordningen. I 2018 var alle mottakerne norske. FOTO: PARAMOUNT
Insentivordningen fikk Tom Cruise til Preikestolen, men i fjor gikk alle støttekronene til norske filmer:
Mister grepet om filmstøtte
Støtteordningen som skulle lokke Hollywood til Norge, hadde bare norske mottakere i 2018. – Neppe i tråd med intensjonen, sier økonom som utredet ordningen.

Film

Tom Cruise hengende i fjellveggen på undersiden av Preikestolen, eller Michael Fassbender som Jo Nesbøs detektiv Harry Hole, mysende mot snømennene på Ulriken i Bergen.

Dette er kanskje de mest kjente filmatiske sporene av den norske insentivordningen, som trådte kraft 1. januar 2016. Da ordningen ble lansert av kulturminister Thorhild Widvey (H) året før, sa hun at målet var å lokke store internasjonale film- og serieproduksjoner til Norge, blant annet «for å fremme norsk kultur, historie og natur».

Fem år seinere viser Klassekampens gjennomgang at det slett ikke bare er utenlandske storproduksjoner som kommer inn under ordningen. I 2016 og 2017 gikk hele potten til utenlandske filmer, men i fjor var samtlige støttemottakere norske.

Fakta

Insentivordningen:

• Støtteordning for film, innført av kulturminister Thorhild Widvey (H) i 2016.

• Målet er å tiltrekke seg internasjonale filmproduksjoner «for å fremme norsk kultur, historie og natur».

• Ordningen skal også stimulere til vekst, en bærekraftig norsk filmnæring og internasjonalt samarbeid.

• 13 filmer har fått tilslag på totalt 176 millioner kroner gjennom ordningen.

Betviler reklameeffekten

Gjennom filminsentivordningen kan filmproduksjoner søke om å få tilbakebetalt 25 prosent av dokumenterte utgifter til filmproduksjon som har foregått i Norge. Dette gjelder utgifter til produksjon, men også indirekte utgifter knyttet til kost, losji og transport.

I 2018 gikk mesteparten av potten til de norske filmprosjektene «Atlantic Crossing», om prinsesse Märthas flukt til USA under andre verdenskrig, og «Wisting», basert på krimforfatter Jørn Lier Horsts bøker. Begge blir produsert av Cinenord Drama, et av Norges største filmproduksjonsselskaper. Også dramaserien «Beforeigners» fra norske Rubicon fikk tilslag til penger fra ordningen i fjor.

Ove Skaug Halsos, samfunnsøkonom ved Oslo Economics, var med på å analysere ordningen før den ble innført. Han beskriver fjorårets tildelinger som en overraskende vending.

– Det finnes jo flere støtteordninger for norske produksjoner, så tanken med insentiv­ordningen var neppe at den skulle bli en ny finansieringskilde for norske satsinger, sier Halsos.

– Men sånn er støtteordninger. Det vil alltid finnes kreative søkere. Og her har norske miljøer vært flinke til å sette seg inn i hvordan støtteordningen kan benyttes.

En av hans innvendinger i 2015 var nettopp at potensialet for å lokke potensielle turister til Norge var svært usikker.

– Både «Snømannen» og Matt Damons «Downsizing», som var de første som fikk penger, kan begge karakteriseres som fiaskoer. Jeg tror ikke en eneste turist har kommet til Norge på bakgrunn av de to filmene, sier Halsos.

– Heldige og flinke

Silje Hopland Eik er produsent i Cinenord Drama, som står bak både Märtha-filmen og «Wisting». Hun tilbakeviser at deres prosjekter er i grenseland for å få penger gjennom ordningen.

– Det er fantastisk at denne ordningen kan innbefatte norske og skandinaviske filmer, og ikke bare amerikanske storprosjekter, sier Eik.

Ifølge retningslinjene kan norske filmer inkluderes i ordningen hvis de har mer enn 30 prosent internasjonal finansiering.

– I 2018 var det deres norske filmer som spiste opp mesteparten av potten?

– Ja, og det var litt spesielt og egentlig tilfeldig at vi hadde to prosjekter i samme runde. Det handlet om konkurransesituasjonen, og at vi var heldige og flinke til å skaffe finansiering fra utlandet.

– Men ett av målene med ordningen var å skaffe turister til Norge. Hvordan rimer det med deres prosjekter?

– Disse filmene er solgt til mange land allerede, og det er jo norgesreklame. Så den effekten er dekket inn.

Vil endre ordningen

Leif Holst Jensen, tidligere leder av Produsentforeningen, mener den høye andelen norske filmer i 2018 skyldes utformingen av ordningen.

– At de fleste pengene blir brukt på norske dramaserier med internasjonal finansiering, er en grei bieffekt, men det var jo ikke derfor ordningen ble lagt opp. Dette fører til at det er de aktørene som kjenner systemet, som får pengene, sier Jensen, som for tida jobber som dekan ved Avdeling for film, tv og spill på Høyskolen Kristiania.

Problemet med ordningen er ifølge Jensen at beløpet som loves hvert år, er for lite. I stedet burde alle filmer som oppfyller kravene, automatisk få støtte, mener han.

– Det er forståelig at markedet tilpasser seg ordningen. For å få flere utenlandske produksjoner til Norge bør man fjerne både begrensningene på potten og den årlige søknadsfristen. Da ville det blitt mer forutsigbart for alle produksjoner som oppfylte minimumskravene.

I år ligger det 75 millioner i potten, og elleve filmer oppfyller kravene til å søke – deriblant den nye James Bond-filmen. Også to filmer fra Nordisk Film Production har søkt om støtte: dokumentarserien «Scandinavian Star» og dramaserien «Fenris».

– Dette er store produksjoner hvor vi forventer bred internasjonal distribusjon. Det er absolutt naturlig at de kommer innenfor ordningen, sier Sveinung Golimo i Nordisk Film.

Hvem som får tilslag på insentivordningen i 2019, blir offentliggjort i slutten av januar.

torbjornn@klassekampen.no

Onsdag 17. april 2019
Steikende sol tilsier ikke lenger bare glade badedager, men også tørke og skogbrann. Hva er egentlig «pent» og «stygt» vær i klimakrisas tid?
Tirsdag 16. april 2019
Halvparten av abonnentene til Helgelendingen kan miste avisa med ny postlov. – Dette blir alvorlig for oss, sier redaktør Geir Arne Glad.
Mandag 15. april 2019
Skodespelarar slår ring om Eirik Stubø med støtteopprop.
Lørdag 13. april 2019
En rapport av Sigurd Høst blir brukt til å begrunne regjeringens nye medie­politikk. Selv kjenner han seg ikke igjen i Trine Skei Grandes påstand om at store områder ligger i «medie­skygge».
Fredag 12. april 2019
Norske forlag vil fremdeles ikke levere lyd­bøker til konkurrentenes strømmetjenester. – Aktørene ser seg ikke tjent med å komme til enighet, mener medieviter Terje Colbjørnsen.
Torsdag 11. april 2019
For tre år siden refset KrF og Venstre regjeringen for å sabotere omdelingen av aviser. I dag får mellompartiene selv refs for å ha sviktet papiravisene.
Onsdag 10. april 2019
200.000 lesere vil miste papiravisa som følge av regjeringens spareplan for Posten. Større aviser som Nationen rammes hardt, mens lokal­aviser skjermes.
Tirsdag 9. april 2019
Vebjørn Sand får låne kommunal kremtomt uten å betale en krone. – Udemokratisk, mener kunstkritiker Kjetil Røed.
Mandag 8. april 2019
Gyldendal får kritikk fra Utdanningsforbundets Thom Jambak for å bruke spesialskrevne tekster til nye norskbøker. Forfatter Gro Dahle fant tjue relevante norske forfatterskap på stående fot.
Lørdag 6. april 2019
Goliat forlag ut­lyser krimkonkurranse med 100.000 i premie, men prispengene er egentlig et forskudd. – I beste fall småfrekt, sier forfatter Tom Egeland.