Torsdag 17. januar 2019
CLIFFHANGER: I 2017 fikk «Mission Impossible 6», med Tom Cruise i hovedrollen, 6,3 millioner kroner fra insentivordningen. I 2018 var alle mottakerne norske. FOTO: PARAMOUNT
Insentivordningen fikk Tom Cruise til Preikestolen, men i fjor gikk alle støttekronene til norske filmer:
Mister grepet om filmstøtte
Støtteordningen som skulle lokke Hollywood til Norge, hadde bare norske mottakere i 2018. – Neppe i tråd med intensjonen, sier økonom som utredet ordningen.

Film

Tom Cruise hengende i fjellveggen på undersiden av Preikestolen, eller Michael Fassbender som Jo Nesbøs detektiv Harry Hole, mysende mot snømennene på Ulriken i Bergen.

Dette er kanskje de mest kjente filmatiske sporene av den norske insentivordningen, som trådte kraft 1. januar 2016. Da ordningen ble lansert av kulturminister Thorhild Widvey (H) året før, sa hun at målet var å lokke store internasjonale film- og serieproduksjoner til Norge, blant annet «for å fremme norsk kultur, historie og natur».

Fem år seinere viser Klassekampens gjennomgang at det slett ikke bare er utenlandske storproduksjoner som kommer inn under ordningen. I 2016 og 2017 gikk hele potten til utenlandske filmer, men i fjor var samtlige støttemottakere norske.

Fakta

Insentivordningen:

• Støtteordning for film, innført av kulturminister Thorhild Widvey (H) i 2016.

• Målet er å tiltrekke seg internasjonale filmproduksjoner «for å fremme norsk kultur, historie og natur».

• Ordningen skal også stimulere til vekst, en bærekraftig norsk filmnæring og internasjonalt samarbeid.

• 13 filmer har fått tilslag på totalt 176 millioner kroner gjennom ordningen.

Betviler reklameeffekten

Gjennom filminsentivordningen kan filmproduksjoner søke om å få tilbakebetalt 25 prosent av dokumenterte utgifter til filmproduksjon som har foregått i Norge. Dette gjelder utgifter til produksjon, men også indirekte utgifter knyttet til kost, losji og transport.

I 2018 gikk mesteparten av potten til de norske filmprosjektene «Atlantic Crossing», om prinsesse Märthas flukt til USA under andre verdenskrig, og «Wisting», basert på krimforfatter Jørn Lier Horsts bøker. Begge blir produsert av Cinenord Drama, et av Norges største filmproduksjonsselskaper. Også dramaserien «Beforeigners» fra norske Rubicon fikk tilslag til penger fra ordningen i fjor.

Ove Skaug Halsos, samfunnsøkonom ved Oslo Economics, var med på å analysere ordningen før den ble innført. Han beskriver fjorårets tildelinger som en overraskende vending.

– Det finnes jo flere støtteordninger for norske produksjoner, så tanken med insentiv­ordningen var neppe at den skulle bli en ny finansieringskilde for norske satsinger, sier Halsos.

– Men sånn er støtteordninger. Det vil alltid finnes kreative søkere. Og her har norske miljøer vært flinke til å sette seg inn i hvordan støtteordningen kan benyttes.

En av hans innvendinger i 2015 var nettopp at potensialet for å lokke potensielle turister til Norge var svært usikker.

– Både «Snømannen» og Matt Damons «Downsizing», som var de første som fikk penger, kan begge karakteriseres som fiaskoer. Jeg tror ikke en eneste turist har kommet til Norge på bakgrunn av de to filmene, sier Halsos.

– Heldige og flinke

Silje Hopland Eik er produsent i Cinenord Drama, som står bak både Märtha-filmen og «Wisting». Hun tilbakeviser at deres prosjekter er i grenseland for å få penger gjennom ordningen.

– Det er fantastisk at denne ordningen kan innbefatte norske og skandinaviske filmer, og ikke bare amerikanske storprosjekter, sier Eik.

Ifølge retningslinjene kan norske filmer inkluderes i ordningen hvis de har mer enn 30 prosent internasjonal finansiering.

– I 2018 var det deres norske filmer som spiste opp mesteparten av potten?

– Ja, og det var litt spesielt og egentlig tilfeldig at vi hadde to prosjekter i samme runde. Det handlet om konkurransesituasjonen, og at vi var heldige og flinke til å skaffe finansiering fra utlandet.

– Men ett av målene med ordningen var å skaffe turister til Norge. Hvordan rimer det med deres prosjekter?

– Disse filmene er solgt til mange land allerede, og det er jo norgesreklame. Så den effekten er dekket inn.

Vil endre ordningen

Leif Holst Jensen, tidligere leder av Produsentforeningen, mener den høye andelen norske filmer i 2018 skyldes utformingen av ordningen.

– At de fleste pengene blir brukt på norske dramaserier med internasjonal finansiering, er en grei bieffekt, men det var jo ikke derfor ordningen ble lagt opp. Dette fører til at det er de aktørene som kjenner systemet, som får pengene, sier Jensen, som for tida jobber som dekan ved Avdeling for film, tv og spill på Høyskolen Kristiania.

Problemet med ordningen er ifølge Jensen at beløpet som loves hvert år, er for lite. I stedet burde alle filmer som oppfyller kravene, automatisk få støtte, mener han.

– Det er forståelig at markedet tilpasser seg ordningen. For å få flere utenlandske produksjoner til Norge bør man fjerne både begrensningene på potten og den årlige søknadsfristen. Da ville det blitt mer forutsigbart for alle produksjoner som oppfylte minimumskravene.

I år ligger det 75 millioner i potten, og elleve filmer oppfyller kravene til å søke – deriblant den nye James Bond-filmen. Også to filmer fra Nordisk Film Production har søkt om støtte: dokumentarserien «Scandinavian Star» og dramaserien «Fenris».

– Dette er store produksjoner hvor vi forventer bred internasjonal distribusjon. Det er absolutt naturlig at de kommer innenfor ordningen, sier Sveinung Golimo i Nordisk Film.

Hvem som får tilslag på insentivordningen i 2019, blir offentliggjort i slutten av januar.

torbjornn@klassekampen.no

Onsdag 17. juli 2019
Oslo Høyre krever bademuligheter for å støtte det omstridte Fotografihuset på Sukkerbiten. Men leder av Fotografihuset mener området ikke er egnet for bading.
Tirsdag 16. juli 2019
SV lover omkamp om Fotografihuset på Sukkerbiten i byrådsforhandlingene etter valget. – Vi vil jobbe hardt for at området omreguleres, sier ordfører Marianne Borgen (SV) i Oslo.
Mandag 15. juli 2019
Ledelsen for det planlagte Fotografi­huset i Oslo har hevdet at et samlet fotomiljø står bak prosjektet. Det avviser flere i miljøet. – Vi kan ikke stille oss bak noe vi ikke vet hva er, sier Morten ­Andenæs i Fotogalleriet.
Lørdag 13. juli 2019
Tidligere Folk er folk-medarbeider Tormod Fjeld Lie går hardt ut mot redaktør Bjønnulv Evenrud. – Det er stygt at romfolk blir ansiktet for redaktørens politiske syn, sier han.
Fredag 12. juli 2019
Havnetomta Sukkerbiten i Oslo skal få et nytt fotografihus. Men ikke alle er like begeistret. – Det vil gjøre området til en enda større turistmaskin, mener aksjonsgruppas leder.
Torsdag 11. juli 2019
Som del av redaktørens ytrings­frihetsprosjekt, inviterer bladet Folk er folk høyreradikale stemmer og siterer en holocaustfornekter. – Tragisk for magasinet, sier Rune Berglund Steen fra Antirasistisk ­Senter.
Onsdag 10. juli 2019
Det er stor overvekt av kvinner ved ­journalist-utdanningene, men Oslomet vil ikke ta grep. De mener mangelen på minoriteter er et større problem.
Tirsdag 9. juli 2019
Kulturminister Trine Skei Grande (V) får kritikk for sin håndtering av debatten om avtalen mellom Fredriksen og Nasjonalmuseet. – Ubetimelig, mener kunstner Lotte Konow Lund.
Mandag 8. juli 2019
Senterpartiet mener bevaring av veteranflymiljøet på Kjeller ikke bare er et lokalt spørsmål, men et nasjonalt anliggende.
Lørdag 6. juli 2019
Det er ikke uproblematisk at Nasjonal­biblioteket gir ut egne bøker, mener to bokaktuelle medieprofessorer. De frykter at staten kan utkonkurrere forlagene.