Torsdag 17. januar 2019
MARGARETS MANN I BRUSSEL: Daniel Hannan har Margaret Thatcher som sitt store politiske forbilde og har vært EU-motstander siden Thatcher tapte lederposisjonen i det konservative partiet i en EU-strid i 1990. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
Brexit-ideologen Daniel Hannan avviser at britenes utmelding blir avlyst:
Holder stø kurs mot døra
UT: Daniel Hannan har jobbet for brexit i 20 år. Han tror fremdeles Storbritannia er på vei ut av EU, men innrømmer at nå kan alt skje.

Brexit

Mer enn to år etter folke­avstemningen, og etter mange lange og vanskelige forhandlingsrunder i Brussel, er britene tilbake ved start.

Etter statsminister Theresa Mays knusende nederlag tirsdag kveld, da parlamentet stemte ned hennes skilsmisseavtale med EU, er alle muligheter åpne.

Litt over to måneder før Storbritannia etter planen skal ut av EU, spriker scenarioene mellom alt fra en kaotisk brexit uten en avtale, til en ny folkeavstemning.

I går sa brexit-general og EU-parlamentariker Nigel Farage at han trodde Storbritannia ikke kom til å forlate EU som planlagt den 29. mars.

– Jeg tror og frykter at vi er på vei mot en utsettelse og, trolig, en ny folkeavstemning, sa han til Sky News.

Fakta

Britisk EU-utmelding:

• 23. juni 2016 stemte 52 prosent av britene for at Storbritannia skulle melde seg ut av EU. 48 prosent stemte for å bli værende i unionen.

• 29. mars 2017 utløste statsminister Theresa May EU-traktatens artikkel 50, som åpner for at medlemsstater kan forlate unionen.

• Det ble starten på en to år lang prosess som ifølge planen skal lede til utmelding 29. mars 2019.

• I november ble May og EU enige om utkast til en utmeldingsavtale. Denne avtalen ble forkastet av Underhuset i det britiske parlamentet tirsdag.

• Dermed er det nå uvisst hva som skjer videre.

Tror på tyngdekraften

Men Farage får ikke støtte fra sine brexit-kollegaer på den britiske høyresida. Daniel Hannan har jobbet for britisk utmelding fra EU siden 1999 og spilte en framtredende rolle i kampanjen som fikk britene til å stemme nei til EU i 2016.

– Aldri undervurder tyngdekraften, sier han på telefon til Klassekampen fra kontoret sitt i EU-parlamentet i Brussel, der Hannan representerer Mays konservative parti.

– Veldig mye må skje hvis brexit skal stoppe nå. Det britiske parlamentet må helt eksplisitt stemme for å sette folkeavstemningen til side. Jeg tror det er mye mer sannsynlig at brexit blir gjennomført, sier han.

– Livet vil gå som normalt

Daniel Hannans skikkelse figurerer i den ferske spillefilmen «Brexit: The Uncivil War». I filmen, der Hannans rolle blir spilt av Tim Steed, framstilles Hannan som en svært overbevist, men også som en streit, konvensjonell brexit-tilhenger. Selv har han sagt at filmen er god underholdning, men dårlig historieskrivning.

Hannan er uenig i ett av filmens bærende premisser: At brexit-kampanjen ønsket kaoset og opprøret velkommen.

– Ingen vil at vi skal gå ut av EU uten en avtale, men hvis det nå blir resultatet, så er ikke det veldig dramatisk, sier han.

– Jeg tror vi kommer til å forlate EU den 29. mars i år, og at veldig mange mennesker kommer til å se veldig tåpelige ut når vi gjør det. Vi har hørt alle mulige spådommer om dramatiske og katastrofale konsekvenser, men jeg tror livet for det aller meste kommer til å gå som normalt også dagen etter brexit, sier han.

Likevel innrømmer Hannan at det etter Mays nederlag tirsdag kveld er usikkert om brexit i det hele tatt blir gjennomført.

– Det er klart, alt er mulig nå. Alt fra ingen brexit i det hele tatt, til brexit uten avtale, og alt mellom de to ytterpunktene, sier han.

Sjokkert av nederlaget

Det var ventet at statsminister Theresa May ville tape i parlamentet. Professor i EU-rett ved Universitetet i Cambridge Catherine Barnard ble likevel overrasket over at nederlaget ble så brutalt.

– Innpiskerne hadde jobbet hardt for å overtale parlamentarikere som vinglet. Derfor var det et sjokk at Mays nederlag ble så omfattende.

– Det mest urovekkende ved dette, er at både tilhengerne og motstanderne av brexit feirer. Slående nok tror begge sider åpenbart at May skal levere det de krever, sier Barnard.

– Hva vil skje nå?

– Sannheten er at det er absolutt ingen som vet. De konservative er fortsatt like splittet, med en hard kjerne av brexit-tilhengere som opererer som et parti i partiet, sier Barnard.

Må vedta 600 lover

Mange kommentatorer har sagt at en såkalt hard brexit, det vil si at Storbritannia går ut av EU uten en avtale, er mer sannsynlig etter tirsdagens avstemning. Barnard påpeker likevel at veien dit ikke er så rett fram som mange tror.

– Det er en rekke svært viktige lover – om alt fra innvandring til finans og jordbruk – som parlamentet ennå ikke har godkjent, og som vi må ha på plass for at det skal bli en «no deal»-brexit, sier hun.

Opprinnelig var det snakk om rundt 900 brexit-relaterte lovbestemmelser som måtte vedtas innen utmeldingsdatoen 29. mars. Dette har regjeringen nå trimmet ned til under 600.

Men foreløpig har bare litt over halvparten av disse forordningene blitt fremmet for parlamentet, og av disse er bare 67 vedtatt. Det kommer fram i en oversikt lagd av Hansard Society, som siden 1944 har fulgt det britiske parlamentet.

Kan trenere prosessen

Parlamentet har med andre ord bare banket gjennom elleve prosent av lovbestemmelsene som kreves for at Storbritannia skal kunne gå ut av EU uten en avtale 29. mars. Dermed har de som vil forsinke utmeldingen, rikelig med anledninger til å trenere prosessen ved å avvise forslagene eller legge fram nye.

– Kort sagt: Lovgivningen ligger veldig etter skjema. Derfor snakker stadig flere nå om å utsette utmeldingsfristen, sier Barnard.

– Mange sier også at det nå er mer trolig at vi går mot en mykere brexit og en såkalt Norway Plus-modell, der vi blir i tollunionen og det indre markedet. Men jeg ser ikke hvordan Theresa May skal kunne gå for dette, siden det krysser alle hennes røde linjer.

– Realiteten er at man ender opp med å gå i ring. Derfor sier noen at den eneste måten vi kan komme oss ut av denne forferdelige situasjonen på, er en ny folkeavstemning. Hvis dette skulle skje, kan vi allerede nå regne med at det bare vil stå mellom to valg: leave eller remain – altså de samme alternativene vi hadde i folkeavstemningen i 2016, oppsummerer hun.

utenriks@klassekampen.no

Torsdag 5. desember 2019
ADVARER: En ny lov som er ment å bekjempe jødehat, kan kvele debatter om Israels framferd i Palestina, mener forsker.
Onsdag 4. desember 2019
I KLINSJ: Brasils klimaaktivister har blitt presset ut av landets delegasjon til klimatoppmøtet i Madrid. Men det stopper dem ikke fra å kjempe for Parisavtalen.
Tirsdag 3. desember 2019
ANSVAR: Klima­kvoter og klima­bistand. Miljø­bevegelsen frykter at rike land på nytt vil lure seg unna ansvaret for klimakrisa under toppmøtet i Madrid.
Mandag 2. desember 2019
SEIER: Venstrefløyen i SPD vant overraskende helgas ledervalg i partiet. Det kan bety en tidlig slutt på Angela Merkels regjeringstid.
Lørdag 30. november 2019
STEMPLES: Jeremy Corbyns kritikere mener han har normalisert jødehat i Labour. Corbyns tilhengere sier det hele er en svertekampanje.
Fredag 29. november 2019
SPILLET: Libanons politiske elite er presset, men synet på protestene er delt. – De skremmer vettet av eliten, sier libanesisk eks-politiker.
Torsdag 28. november 2019
HANDEL: Lekkede dokumenter skal vise at regjeringen i Storbritannia forhandler om helsetjenester og medisiner med USA, som del av en ny frihandels­avtale.
Onsdag 27. november 2019
UTRYGT: Bolivias politikere har blitt enige om å arrangere nye valg uten Evo Morales. Samtidig fortsetter den politiske forfølgelsen av partifellene hans.
Tirsdag 26. november 2019
VANT: Demokratibevegelsen i Hongkong vant en massiv seier på søndag. Nå venter innbyggerne på reaksjonen fra Beijing.
Mandag 25. november 2019
FRITT VILT: Forrige måned ble stor­maktene enige om en våpenhvile for Nord-Syria. – I praksis har den aldri eksistert, sier talsperson for det syriskkurdiske PYD.