Onsdag 16. januar 2019
FARVEL, STORFORLAG: – Det er jo hyggelig å få være med på en hagefest i året, men det fører ikke til at man selger flere bøker, sier forfatter Arne Berggren. Her er han avbildet på Aschehougs hagefest i 2010. FOTO: CORNELIUS POPPE, NTB SCANPIX
Ledelsen i flere norske storforlag ligger våken om nettene og svetter, mener forfatter Arne Berggren:
Tror storforlagene vil blø
Kari Marstein
Forfattere som klarer å markedsføre seg selv, trenger ikke tradisjonelle forlag, mener Arne Berggren. Nå går han inn i styret til selvpubliseringstjenesten Boldbooks.

Bøker

I mandagens Klassekampen kom det fram at forlegger Arve Juritzen har langt større tro på selvpublisering enn på å eie et mellomstort, tradisjonelt forlag. Det er kanskje ikke så overraskende, da uttalelsen kom i kjølvannet av at han solgte Juritzen forlag til Petter Stordalen for heller å satse på selvpubliserings­forlaget Kolofon.

Juritzen er imidlertid ikke den eneste kjente skikkelsen i det litterære miljøet som har fått øynene opp for selvpublisering.

Forfatter Arne Berggren har nå takket ja til å sitte i styret til en av Kolofons konkurrenter, selvpubliseringstjenesten Boldbooks.

Tjenesten skiller seg fra Kolofon ved ikke å kalle seg «forlag». Til gjengjeld kan forfattere som vil publisere boka si selv, få hjelp til alt et vanlig forlag tilbyr – fra redaktørarbeid til trykk og distribusjon.

– Jeg er blitt overrasket over hvor dyktige folk som er inne i Boldbooks, sier Berggren og viser til at han tidligere har samarbeidet med flere av de samme menneskene i tradisjonelle forlag.

Fakta

Selvpublisering:

• Å selvpublisere en bok er å gi ut en bok for egen regning, enten på eget forlag eller på et forlag som legger til rette for dette.

• Flere norske selvpubliserende forfattere kaller seg selv for indieforfattere. På Facebook finnes det en gruppe for disse, som i skrivende stund teller 755 medlemmer.

• Kolofon er det største selvpubliseringsforlaget i Norge. De siste årene har forlaget gitt ut mellom 150 og 200 titler i året.

• Det finnes flere bedrifter som tilbyr tjenester til selvpubliserende forfattere. Boldbooks, som mottar støtte fra Innovasjon Norge og Kulturrådet, er en slik aktør.

Ikke alle må til storforlag

Berggren har i utgangspunktet ikke vært Norges mest trofaste forlagsforfatter. Etter at han debuterte på Aschehoug med novellesamlingen «Frøken brenner!» i 1991, har han hatt utgivelser hos Cappelen Damm, Gyldendal og Kagge. Sistnevnte er hans nåværende forlag.

Hvor den neste boka fra Berggrens hånd utkommer, er det ingen som vet. Men da Boldbooks arrangerte et såkalt indieforfatter-seminar i slutten av november i fjor, uttalte han i en paneldebatt at han ikke var så sikker på om han ville tatt med en god bok­idé til et forlag.

Da han snakker med Klassekampen et par måneder seinere, har han imidlertid behov for å nyansere litt.

– Hvis jeg følte jeg hadde den store bokhandelpris-romanen, ville jeg selvfølgelig ha gått til et tradisjonelt forlag. Men det finnes veldig mange prosjekter som ikke er avhengige av å gå den veien.

Forfatteren sier at han da tenker spesielt på serie- og underholdningslitteratur, samt sakprosa med kommersielt potensial.

– Elendige til å markedsføre

Det er åpenbart at Berggren har stor tro på bedriften han har ordnet seg et styreverv i. I en LinkedIn-anbefaling av Boldbooks daglige leder, Kristin Over-Rein, skriver han blant annet følgende:

«Hun har begynt å utfordre forlagsbransjen så diskré at de nesten ikke legger merke til det, noe som sannsynligvis er årsaken til at hun ikke for lengst er forsøkt kjøp opp av et digert forlag og lagt ned. … Denne dama kan meget vel forandre forlagsbransjen fundamentalt.»

Til Klassekampen sier Berggren at han har en enorm tro på hva selvpublisering vil gjøre med det litterære feltet i årene framover.

Han er tilsvarende pessimistisk på vegne av de store forlagene.

– Det er ingen hemmelighet at ledelsen i minst to av de store forlagene ligger våkne og svetter om nettene, sier han.

– Det er bare til å se på overskuddet de har. Setter man det opp mot omsetningen, er det lett å se at de ikke driver god forretning.

Berggren er overbevist om at de kommersielle titlene forlagene har overlevd på, vil bli utfordret av selvpubliserende forfattere.

Han ser nemlig ingen grunn til at forfattere med kommersielt potensial og en evne til å markedsføre seg selv, skal holde til på et forlag.

– Forlagene er elendige på markedsføring. Jeg har vært i møter med flere av disse markedsavdelingene selv. Og da spør de meg gjerne om jeg har noen ideer. Jeg?!

Berggren ler.

– Det er jo hyggelig å få være med på en hagefest i året, men det fører ikke til at man selger flere bøker, legger han til.

– En helt annen forpliktelse

Kari Marstein er sjefredaktør for norsk skjønnlitteratur i Gyldendal. Hun har notert seg at det stadig blir flere selvpubliserte forfattere, men ser ikke på trenden som en trussel mot det etablerte forleggeriet, snarere som et demokratisk gode.

– Selvpublisering er et utmerket alternativ for dem som ikke ønsker eller ikke har anledning til å utgi bøkene sine andre steder, sier hun.

Marstein mener likevel at en ordentlig god bok hører hjemme hos forlagene som drives på tradisjonelt vis.

– Det nedlegges et stort arbeid i forlagene når det gjelder manus- og forfatterskapsutvikling, i tillegg til det som finnes der av erfaring, apparat og ressurser til markeds- og salgsarbeid.

– Boldbooks og Kolofon vil hevde at de tilbyr nøyaktig de samme tjenestene som dere?

– Det kan se sånn ut. Men et forlag vil ha en helt annen forpliktelse og ansvar overfor bok og forfatter. Et godt drevet forlag vil også ha et stort forråd av kunnskap og kontakter, og et etablert forhold til bokhandlene, påpeker Marstein.

Da hun blir forelagt Berggrens kritikk om nivået på forlagenes markedsarbeid, sier Marstein at hun ikke kjenner seg igjen i beskrivelsene.

– Men det er selvfølgelig vanskelig å drive godt markedsarbeid uten deltakelse fra forfatteren, poengterer hun.

– Jeg tror de aller fleste forfattere vil finne det veldig tungt å skulle drive markedsføring alene, men dette er selvfølgelig knyttet til hva slags type du er som menneske.

Én ting er i hvert fall klinkende klart fra Marsteins side, og det er at hennes avdeling ikke antar forfattere på bakgrunn av at de er enkle å markedsføre.

Og de gangene Marstein ligger våken og svetter om nettene, er det ikke de selvpubliserende forfatterne tankene går til.

– Da handler det om Amazon, bokavtalen og helvete, flirer hun.

thomase@klassekampen.no

Lørdag 23. februar 2019
Hva går tapt hvis kulturredaktøren forsvinner ut av redaksjonslokalene? – Tendenser i kulturen vil ikke fanges opp like lett, tror tidligere kulturredaktør Cathrine Sandnes.
Fredag 22. februar 2019
Konkurransetilsynet mener det ikke kan dokumenteres at faste priser på nye bøker sikrer et mangfold i utgivelsene. Men Norge er langt fra alene om å velge fastpris som politisk virke­middel.
Torsdag 21. februar 2019
Sarah Sørheim kan bli Aftenpostens siste kulturredaktør. Sjefredaktør Espen Egil Hansen har ikke bestemt seg for om hun skal erstattes når hun nå går av.
Tirsdag 19. februar 2019
Strømmetjenestene forandrer ikke bare bokmarkedet, men også selve skrivingen. Tom Egeland har begynt å tilpasse romanene sine til lydbokformatet.
Mandag 18. februar 2019
90 av de 100 mest utlånte bøkene i norske biblioteker er barnebøker. En vellykket lesekampanje har æren, hevder lederen for Norsk bibliotek­forening, Mariann Schjeide.
Lørdag 16. februar 2019
SV vil ha en ny pressestøtteordning for gratisaviser på nett. – Vi vil ha en full gjennomgang av pressestøtten og modernisere den, sier SVs Freddy André Øvstegård.
Fredag 15. februar 2019
Private samlere får stadig større innflytelse over norske kunstmuseer. – Gavene kan bli en sovepute, advarer kunsthistoriker Jorunn Veiteberg.
Torsdag 14. februar 2019
Den nye filmen om Roald Amundsen fortsetter i sporene til andre norske helteepos, mener forfatter og medie­viter Espen Ytreberg.
Onsdag 13. februar 2019
Pornografiske lydbøker ligger lett tilgjengelig på Storytel. Nå skal sjefen se nærmere på eksponeringen.
Tirsdag 12. februar 2019
Landets største amatørteater­organisasjon for­tviler. Siden 2014 har statsstøtten til Frilynt stått på stedet hvil, selv om medlemstallet er doblet.