Tirsdag 15. januar 2019
VIL OM BORD: Forfatterforbundets leder Jan Ove Ekeberg håper foreningen får rett til å forhandle om midler fra bibliotekvederlaget, som deles ut som stipender til forfattere og andre rettighetshavere.FOTO: ANNIKEN C. MOHR
• Det nye Forfatterforbundet krever tilgang til lukrativ støtteordning • Forfatterforeningen stritter imot
Kan få millioner i støtte
Heidi Marie Kriznik
Forfatterforbundet håper regjeringen vil gi dem tilgang til midler fra bibliotek­vederlaget. Forslaget møter skepsis fra utvalget som i dag fordeler potten på rundt 110 millioner kroner.

BØKER

Ett år etter at den nye fagforeningen ble stiftet, kan Forfatterforbundet oppnå sin første store litteraturpolitiske seier: Forfatterforbundet har søkt Kulturdepartementet om å få tilgang til den lukrative støtteordningen med bibliotekvederlag.

Kulturminister Trine Skei Grande har signalisert at hun vil komme med en avgjørelse i løpet av februar. I dag forvaltes denne ordningen av Den norske Forfatterforening og 23 andre opphavsrettsorganisasjoner, blant annet fore­ningene for oversettere, dramatikere og faglitterære forfattere.

– Vi fester vår lit til det kulturministeren har sagt om behovet for mer åpenhet og maktspredning på det litterære området, og er derfor optimistiske, sier Forfatterforbundets leder Jan Ove Ekeberg.

Fakta

Kamp om vederlag:

• Det nystartede Forfatter­forbundet krever rett til å forhandle om bibliotek­vederlaget, som bevilges over statsbudsjettet.

• Ordningen ble opprettet i 1947 og er ment å kompensere forfattere og andre rettighetshavere for gratis utlån ved offentlige biblioteker.

• I 2017 var bibliotek­vederlaget på 109,6 millioner kroner. Den norske forfatter­forening (DNF) satt igjen med over 24 millioner.

• De 24 opphavsrettsorganisasjonene som i dag deler på potten, velger et forhandlingsutvalg på fem medlemmer. For tida ledes utvalget av Mette Møller fra DNF.

Ser fram til avklaring

De andre foreningene som i dag har tilgang til potten på om lag 110 millioner kroner årlig, er ikke like overbevist om at den nye foreningen har krav på en plass ved forhandlingsbordet.

I et brev til Kulturdepartementet stiller lederen av forhandlingsutvalget for bibliotekvederlag en rekke spørsmål ved Forfatterforbundets søknad.

«Det er grunn til å spørre hvordan en organisasjon (med langt færre) medlemmer som driver innen et felt som allerede er dekket av eksisterende organisasjoner, skal kunne anses som representativ for dette feltet», skriver forhandlingsutvalgets leder Mette Møller, som er Den norske forfatterforenings representant i utvalget.

Leder av Forfatterforeningen Heidi Marie Kriznik vil ikke kommentere innvendingene som framkommer i brevet, men ser fram til at Kulturdepartementet vil komme med en avklaring.

– Jeg skjønner veldig godt at Forfatterforbundet trenger penger til å drifte sin organisasjon. Men representativitet handler ikke bare om hvor mange medlemmer de har, men om medlemmene er tilstrekkelig representative for gruppen av skjønnlitterære forfattere, sier Kriznik.

Ordningen med bibliotekvederlag ble etablert allerede i 1947, for å kompensere forfattere for det økonomiske tapet de hadde av at bøkene deres ble lånt ut gratis ved offentlige biblioteker.

I alt 24 ulike opphavsrettsorganisasjoner har i dag rett til å forhandle om støtte fra ordningen. I 1987 ble ordningen forankret i en egen lov, hvor det også heter at pengene kan gis til «organisasjoner som representerer en vesentlig del av norske opphavsmenn på området».

– Fordel å være medlem

Med om lag 670 medlemmer er Den norske forfatterforening omtrent dobbelt så stor som Forfatterforbundet, som i dag har 367 medlemmer.

Forfatterforbundet har nylig kvalitetssikret sin medlemsliste, noe som har medført at en del som sto oppført som medlemmer, er blitt anmodet om å melde seg inn i et annet forbund. De resterende 367 har ifølge Jan Ove Ekeberg utgitt minst ett skjønnlitterært verk.

– Vi mener at vi innfrir kravene til representativitet, og håper at departementet trekker den samme konklusjonen, sier Ekeberg.

Også forfattere som ikke er medlem av foreningene som i dag forvalter ordningen, skal kunne søke om og få tildelt stipend. Men av 47 forfattere som mottok stipend fra Den norske forfatterforening i 2016, var bare fire stykker ikke-medlemmer – noe som tilsvarer 8,5 prosent. Det viste en opptelling Klassekampen gjorde i fjor.

– Vi er ikke fornøyd med hvordan denne ordningen er blitt forvaltet fram til nå. Om det ikke er et krav om å være medlem av Den norske forfatterforening for å motta stipend, så er det i hvert fall en stor fordel, sier Ekeberg.

Hemmelige medlemslister

Forfatterforeningens leder Heidi Marie Kriznik er uenig og viser til at det er en stor andel av hennes medlemmer som heller ikke får innvilget sine søknader.

– Departementet har bestemt at stipendet skal tildeles på grunnlag av søkerens kunstneriske virke. Det er ikke ment at tildelingene skal gå på omgang mellom søkerne, sier hun.

I sin søknad til departementet har Forfatterforbundet levert en liste med navn på medlemmene, men denne informasjonen har ikke andre fått tilgang på.

Årsaken er ifølge Jan Ove Ekeberg at Forfatterforbundet har status som fagforening, og at disse er lovpålagt å ikke offentliggjøre navn på sine medlemmer.

Den norske forfatterforening har derimot valgt å definere seg selv som en kunstner- og profesjonsorganisasjon, med åpne medlemslister på sin hjemmeside.

Forhandlingsutvalgets leder Mette Møller mener de hemmelige medlemslistene til Forfatterforbundet gjør det vanskelig for utenforstående å vurdere om foreningen er tilstrekkelig representativ.

At Forfatterforbundet oppgir hvor mange av deres medlemmer som har bøker til utlån på norske bibliotek, er heller ikke tilstrekkelig til å gi foreningen forhandlingsrett, ifølge Møller: «Så vidt oss bekjent, har medlemmer av de øvrige godkjente organisasjonen enten gjennomført utdannelse innen sin profesjon eller de er tatt opp [som medlem, red.anm.] etter fagfellevurdering», skriver Møller på vegne av forhandlingsutvalget.

– Må representere bredden

Heide Marie Kriznik i Forfatterforeningen stiller også spørsmål ved hvorvidt Forfatterforbundet er tilstrekkelig representative.

– Hele poenget med ordningen er at foreningene som har forhandlingsrett, også må representere hele bredden av forfattere innenfor de ulike sjangerne. Forfatterforbundet er kanskje representative for krimforfattere og seriebokforfattere, men det er ikke sikkert de er representative for lyrikere, sier Kriznik.

Jan Ove Ekeberg viser til at departementet har fått full tilgang til foreningens medlemsliste, som også er bekreftet av autorisert revisor.

– Etter det jeg kan se, er det ingen av forhandlingsutvalgets innsigelser som tilsier at vårt krav om å tre inn i ordningen må endres, men dette vil vi overlate til departementet å avgjøre, sier Ekeberg.

jonasb@klassekampen.no

Onsdag 17. april 2019
Steikende sol tilsier ikke lenger bare glade badedager, men også tørke og skogbrann. Hva er egentlig «pent» og «stygt» vær i klimakrisas tid?
Tirsdag 16. april 2019
Halvparten av abonnentene til Helgelendingen kan miste avisa med ny postlov. – Dette blir alvorlig for oss, sier redaktør Geir Arne Glad.
Mandag 15. april 2019
Skodespelarar slår ring om Eirik Stubø med støtteopprop.
Lørdag 13. april 2019
En rapport av Sigurd Høst blir brukt til å begrunne regjeringens nye medie­politikk. Selv kjenner han seg ikke igjen i Trine Skei Grandes påstand om at store områder ligger i «medie­skygge».
Fredag 12. april 2019
Norske forlag vil fremdeles ikke levere lyd­bøker til konkurrentenes strømmetjenester. – Aktørene ser seg ikke tjent med å komme til enighet, mener medieviter Terje Colbjørnsen.
Torsdag 11. april 2019
For tre år siden refset KrF og Venstre regjeringen for å sabotere omdelingen av aviser. I dag får mellompartiene selv refs for å ha sviktet papiravisene.
Onsdag 10. april 2019
200.000 lesere vil miste papiravisa som følge av regjeringens spareplan for Posten. Større aviser som Nationen rammes hardt, mens lokal­aviser skjermes.
Tirsdag 9. april 2019
Vebjørn Sand får låne kommunal kremtomt uten å betale en krone. – Udemokratisk, mener kunstkritiker Kjetil Røed.
Mandag 8. april 2019
Gyldendal får kritikk fra Utdanningsforbundets Thom Jambak for å bruke spesialskrevne tekster til nye norskbøker. Forfatter Gro Dahle fant tjue relevante norske forfatterskap på stående fot.
Lørdag 6. april 2019
Goliat forlag ut­lyser krimkonkurranse med 100.000 i premie, men prispengene er egentlig et forskudd. – I beste fall småfrekt, sier forfatter Tom Egeland.