Tirsdag 15. januar 2019
VIL OM BORD: Forfatterforbundets leder Jan Ove Ekeberg håper foreningen får rett til å forhandle om midler fra bibliotekvederlaget, som deles ut som stipender til forfattere og andre rettighetshavere.FOTO: ANNIKEN C. MOHR
• Det nye Forfatterforbundet krever tilgang til lukrativ støtteordning • Forfatterforeningen stritter imot
Kan få millioner i støtte
Heidi Marie Kriznik
Forfatterforbundet håper regjeringen vil gi dem tilgang til midler fra bibliotek­vederlaget. Forslaget møter skepsis fra utvalget som i dag fordeler potten på rundt 110 millioner kroner.

BØKER

Ett år etter at den nye fagforeningen ble stiftet, kan Forfatterforbundet oppnå sin første store litteraturpolitiske seier: Forfatterforbundet har søkt Kulturdepartementet om å få tilgang til den lukrative støtteordningen med bibliotekvederlag.

Kulturminister Trine Skei Grande har signalisert at hun vil komme med en avgjørelse i løpet av februar. I dag forvaltes denne ordningen av Den norske Forfatterforening og 23 andre opphavsrettsorganisasjoner, blant annet fore­ningene for oversettere, dramatikere og faglitterære forfattere.

– Vi fester vår lit til det kulturministeren har sagt om behovet for mer åpenhet og maktspredning på det litterære området, og er derfor optimistiske, sier Forfatterforbundets leder Jan Ove Ekeberg.

Fakta

Kamp om vederlag:

• Det nystartede Forfatter­forbundet krever rett til å forhandle om bibliotek­vederlaget, som bevilges over statsbudsjettet.

• Ordningen ble opprettet i 1947 og er ment å kompensere forfattere og andre rettighetshavere for gratis utlån ved offentlige biblioteker.

• I 2017 var bibliotek­vederlaget på 109,6 millioner kroner. Den norske forfatter­forening (DNF) satt igjen med over 24 millioner.

• De 24 opphavsrettsorganisasjonene som i dag deler på potten, velger et forhandlingsutvalg på fem medlemmer. For tida ledes utvalget av Mette Møller fra DNF.

Ser fram til avklaring

De andre foreningene som i dag har tilgang til potten på om lag 110 millioner kroner årlig, er ikke like overbevist om at den nye foreningen har krav på en plass ved forhandlingsbordet.

I et brev til Kulturdepartementet stiller lederen av forhandlingsutvalget for bibliotekvederlag en rekke spørsmål ved Forfatterforbundets søknad.

«Det er grunn til å spørre hvordan en organisasjon (med langt færre) medlemmer som driver innen et felt som allerede er dekket av eksisterende organisasjoner, skal kunne anses som representativ for dette feltet», skriver forhandlingsutvalgets leder Mette Møller, som er Den norske forfatterforenings representant i utvalget.

Leder av Forfatterforeningen Heidi Marie Kriznik vil ikke kommentere innvendingene som framkommer i brevet, men ser fram til at Kulturdepartementet vil komme med en avklaring.

– Jeg skjønner veldig godt at Forfatterforbundet trenger penger til å drifte sin organisasjon. Men representativitet handler ikke bare om hvor mange medlemmer de har, men om medlemmene er tilstrekkelig representative for gruppen av skjønnlitterære forfattere, sier Kriznik.

Ordningen med bibliotekvederlag ble etablert allerede i 1947, for å kompensere forfattere for det økonomiske tapet de hadde av at bøkene deres ble lånt ut gratis ved offentlige biblioteker.

I alt 24 ulike opphavsrettsorganisasjoner har i dag rett til å forhandle om støtte fra ordningen. I 1987 ble ordningen forankret i en egen lov, hvor det også heter at pengene kan gis til «organisasjoner som representerer en vesentlig del av norske opphavsmenn på området».

– Fordel å være medlem

Med om lag 670 medlemmer er Den norske forfatterforening omtrent dobbelt så stor som Forfatterforbundet, som i dag har 367 medlemmer.

Forfatterforbundet har nylig kvalitetssikret sin medlemsliste, noe som har medført at en del som sto oppført som medlemmer, er blitt anmodet om å melde seg inn i et annet forbund. De resterende 367 har ifølge Jan Ove Ekeberg utgitt minst ett skjønnlitterært verk.

– Vi mener at vi innfrir kravene til representativitet, og håper at departementet trekker den samme konklusjonen, sier Ekeberg.

Også forfattere som ikke er medlem av foreningene som i dag forvalter ordningen, skal kunne søke om og få tildelt stipend. Men av 47 forfattere som mottok stipend fra Den norske forfatterforening i 2016, var bare fire stykker ikke-medlemmer – noe som tilsvarer 8,5 prosent. Det viste en opptelling Klassekampen gjorde i fjor.

– Vi er ikke fornøyd med hvordan denne ordningen er blitt forvaltet fram til nå. Om det ikke er et krav om å være medlem av Den norske forfatterforening for å motta stipend, så er det i hvert fall en stor fordel, sier Ekeberg.

Hemmelige medlemslister

Forfatterforeningens leder Heidi Marie Kriznik er uenig og viser til at det er en stor andel av hennes medlemmer som heller ikke får innvilget sine søknader.

– Departementet har bestemt at stipendet skal tildeles på grunnlag av søkerens kunstneriske virke. Det er ikke ment at tildelingene skal gå på omgang mellom søkerne, sier hun.

I sin søknad til departementet har Forfatterforbundet levert en liste med navn på medlemmene, men denne informasjonen har ikke andre fått tilgang på.

Årsaken er ifølge Jan Ove Ekeberg at Forfatterforbundet har status som fagforening, og at disse er lovpålagt å ikke offentliggjøre navn på sine medlemmer.

Den norske forfatterforening har derimot valgt å definere seg selv som en kunstner- og profesjonsorganisasjon, med åpne medlemslister på sin hjemmeside.

Forhandlingsutvalgets leder Mette Møller mener de hemmelige medlemslistene til Forfatterforbundet gjør det vanskelig for utenforstående å vurdere om foreningen er tilstrekkelig representativ.

At Forfatterforbundet oppgir hvor mange av deres medlemmer som har bøker til utlån på norske bibliotek, er heller ikke tilstrekkelig til å gi foreningen forhandlingsrett, ifølge Møller: «Så vidt oss bekjent, har medlemmer av de øvrige godkjente organisasjonen enten gjennomført utdannelse innen sin profesjon eller de er tatt opp [som medlem, red.anm.] etter fagfellevurdering», skriver Møller på vegne av forhandlingsutvalget.

– Må representere bredden

Heide Marie Kriznik i Forfatterforeningen stiller også spørsmål ved hvorvidt Forfatterforbundet er tilstrekkelig representative.

– Hele poenget med ordningen er at foreningene som har forhandlingsrett, også må representere hele bredden av forfattere innenfor de ulike sjangerne. Forfatterforbundet er kanskje representative for krimforfattere og seriebokforfattere, men det er ikke sikkert de er representative for lyrikere, sier Kriznik.

Jan Ove Ekeberg viser til at departementet har fått full tilgang til foreningens medlemsliste, som også er bekreftet av autorisert revisor.

– Etter det jeg kan se, er det ingen av forhandlingsutvalgets innsigelser som tilsier at vårt krav om å tre inn i ordningen må endres, men dette vil vi overlate til departementet å avgjøre, sier Ekeberg.

jonasb@klassekampen.no

Lørdag 23. februar 2019
Hva går tapt hvis kulturredaktøren forsvinner ut av redaksjonslokalene? – Tendenser i kulturen vil ikke fanges opp like lett, tror tidligere kulturredaktør Cathrine Sandnes.
Fredag 22. februar 2019
Konkurransetilsynet mener det ikke kan dokumenteres at faste priser på nye bøker sikrer et mangfold i utgivelsene. Men Norge er langt fra alene om å velge fastpris som politisk virke­middel.
Torsdag 21. februar 2019
Sarah Sørheim kan bli Aftenpostens siste kulturredaktør. Sjefredaktør Espen Egil Hansen har ikke bestemt seg for om hun skal erstattes når hun nå går av.
Tirsdag 19. februar 2019
Strømmetjenestene forandrer ikke bare bokmarkedet, men også selve skrivingen. Tom Egeland har begynt å tilpasse romanene sine til lydbokformatet.
Mandag 18. februar 2019
90 av de 100 mest utlånte bøkene i norske biblioteker er barnebøker. En vellykket lesekampanje har æren, hevder lederen for Norsk bibliotek­forening, Mariann Schjeide.
Lørdag 16. februar 2019
SV vil ha en ny pressestøtteordning for gratisaviser på nett. – Vi vil ha en full gjennomgang av pressestøtten og modernisere den, sier SVs Freddy André Øvstegård.
Fredag 15. februar 2019
Private samlere får stadig større innflytelse over norske kunstmuseer. – Gavene kan bli en sovepute, advarer kunsthistoriker Jorunn Veiteberg.
Torsdag 14. februar 2019
Den nye filmen om Roald Amundsen fortsetter i sporene til andre norske helteepos, mener forfatter og medie­viter Espen Ytreberg.
Onsdag 13. februar 2019
Pornografiske lydbøker ligger lett tilgjengelig på Storytel. Nå skal sjefen se nærmere på eksponeringen.
Tirsdag 12. februar 2019
Landets største amatørteater­organisasjon for­tviler. Siden 2014 har statsstøtten til Frilynt stått på stedet hvil, selv om medlemstallet er doblet.