Tirsdag 15. januar 2019
OPP NED: Sosialdemokraten Stefan Löfven ser ut til å fortsette som statsminister, på en høyreorientert regjeringsplattform, med passiv støtte fra Vänsterpartiet. 8FOTO: ANDERS WIKLUND, TT/NTB SCANPIX
Statsminister Stefan Löfven kan få passiv støtte fra Vänsterpartiet og dermed fortsette ved makten:
Må regjere på blått budsjett
Undersak

Det viktigste i regjerings­plattformen

Löfven statsminister

Ifølge avtalen godtar Centerpartiet og Liberalerna at Stefan Löfven velges som statsminister for å lede en regjering bestående av Socialdemokraterna og Miljöpartiet.

Vänsterpartiet utenfor

Vänsterpartiet skal ifølge avtalen ikke få påvirke svensk politikk i de kommende årene.

Fjerner toppskatt

Toppskatten fjernes fra 1. januar 2020. Skatten er 5 prosent på alle inntekter over 662.300 svenske kroner.

Svekket stillingsvern

Loven om stillingsvernet skal endres ved legge inn flere unntak fra ansiennitetsprinsippet ved nedbemanning.

Dropper profittforbud

Regjeringen vil ikke jobbe videre med forslag om profittforbud i velferden. I stedet skal det fremmes reformer for å sikre likebehandling av kommersielle og offentlige virksomheter.

Språkkrav

Språkkrav for nye borgere. En godkjent eksamen i svensk språk og i grunnleggende samfunnskunnskap skal være et krav for statsborgerskap.

Grønt skatteskifte

Et grønt skatteskifte på 15 milliarder kroner i løpet av mandatperioden.

Lavere ­pensjonistskatt

Den høyere skatten pensjonister betaler, fjernes i 2020, og pensjonen økes for ordinære ansatte i 2021.

Utvidelse av RUT

RUT-fradraget (skattefradrag for husholdnings-tjenester) er utvidet. Avdraget lar folk skrive av vaskehjelp og lignende på skatten.

Konkurranseutsetting

Arbeidsformidlingen må konkurrere med private alternativer. Et nytt ­system vil bli utviklet der uavhengige aktører formidler ledige jobber til jobbsøkere.

Familiegjenforening

Flyktninger med midlertidig opphold (ikke permanent asyl), får igjen rett til familiegjen­forening.

Kilde: SVT

KAOS: Vänsterpartiet kan slippe til Stefan Löfven som statsminister, selv om han må føre høyrepolitikk i regjering. – Det finnes ikke noe bedre alternativ, sier Ali Esbati.

SVERIGE

– Det er på tide at Sverige får en regjering.

Det sa den sittende svenske statsministeren Stefan Löfven i går. Den sosialdemokratiske lederen hadde brukt helga på å forsvare avtalen han har lagd for å sikre regjeringsmakten. Avtalen bærer sterkt preg av det nye samarbeidet med sentrumspartiene Centerpartiet og Liberalerna, og legger opp til en svært liberal økonomisk politikk.

– Ingen har vunnet alt, alle har vunnet noe. Sverige vinner mest, sa Löfven om avtalen.

Fakta

Statsministervalget:

• Fredag skal Riksdagen i Sverige på nytt stemme over hvem som skal bli statsminister.

• Sentrumspartiene Centerpartiet og Liberalerna har blitt enige med Socialdemokraterna og Miljöpartiet om en regjeringsplattform. Centerpartiet og Liberalerna skal stemme avholdende i avstemningen, og skal selv ikke være en del av regjeringen, men skal samarbeide om statsbudsjettene i årene framover.

• Vänsterpartiet må også stemme avholdende hvis Socialdemokraternas leder Stefan Löfven skal bli statsminister, men partiet er ikke en del av avtalen.

Må få passiv støtte

Fredag ble det klart at Centerpartiet og Liberalerna har blitt enige om å støtte Löfvens regjering, der også Miljöpartiet sitter.

Støtten kommer i bytte mot en svært høyreorientert regjeringsplattform (se sidesak). I løpet av helgen ble det klart at alle fire partiene kunne stå bak avtalen. Likevel manglet en viktig brikke: Vänster­partiet.

I avtalen mellom de fire partiene står det at Vänsterpartiet ikke kommer til å få politisk innflytelse de neste årene. Samtidig er de samme partiene avhengige av at Vänsterpartiet stemmer avholdende i Riksdagen.

Uten en sånn passiv støtte fra Vänsterpartiet kan ikke Stefan Löfven bli statsminister, for da vil mer enn halvparten av representantene i Riksdagen stemme nei til Löfven.

Det er dermed stor usikkerhet om hva Vänsterpartiet kommer til å gjøre i avstemningen om hvem som skal bli statsminister.

Vänstern overrasket

Partilederen Jonas Sjöstedt sa på en pressekonferanse mandag at han var «overrasket over hvor langt til høyre Stefan Löfven har gått».

– Det er den mest høyreorienterte sosialdemokratiske regjering Sverige noen gang har hatt, sa Sjöstedt.

Han åpnet likevel for å slippe Stefan Löfven fram ved å stemme avholdende i Riksdagen.

I bytte krever han innrømmelser fra Löfven, men presiserte ikke nøyaktig hva det skal bety.

Vänsterpartiet har i realiteten ikke noe særlig valg, sier Riksdagsrepresentanten Ali Esbati til Klassekampen.

– Vi syns den plattformen som er forhandlet fram, er overraskende dårlig. Sentrumspartiene får igjennom sin politikk uten å ta ansvar for helheten. Men det slipper vi også. Vänsterpartiet kommer ikke til å ta ansvaret for den politikken regjeringen fører. Vi kommer til å gå i opposisjon i nesten alle spørsmål, sier han.

– Det ser nå ut som om den svenske venstresida går med på å føre høyrepolitikk, i bytte mot at Sverigedemokraterna ikke får makt. Er det ikke bedre å la høyresida styre, dersom det uansett er høyrepolitikk som føres?

– Helt sånn er det ikke. Vi skjønner at det kommer til å bli høyreside-politikk, men alternativet er både en striktere migrasjonspolitikk og en dårligere økonomisk politikk. Dette er det beste alternativet, sier Esbati.

Sikter mot arbeidervelgere

Sverigedemokraternas leder Jimmie Åkesson var i går tålelig godt fornøyd med situasjonen. Han snakket om at Sverigedemokraterna nå kommer til å ta stemmer fra Socialdemokraterna, spesielt blant medlemmene i det svenske LO:

– Jeg tror ikke at Moderaterna har spesielt gode forutsetninger til å ta velgere fra LO-kollektivet, men det har vi, sa Åkesson.

– Det er merkelig at Stefan Löfven har gått med på en avtale som går så langt til høyre. Valgkampen handlet jo nettopp om konfliktene mellom det gamle høyre og det gamle venstre, men nå gir Stefan Löfven seg og fører høyre­­side-politikk, sa Sverigedemkrat-leder ­Åkesson.

Høyrepopulisten sa videre at han tror avtalen med sentrumspartiene kommer til å koste Socialdemokraterna dyrt.

– Vi kan ta opp kampen om arbeidervelgerne når Socialdemokraterna tar så store steg til høyre, sa han.

I tillegg til liberale reformer i den økonomiske politikken legger regjeringsplattformen opp til miljøavgifter og en litt mer liberal innvandrings­politikk.

magnusl@klassekampen.no

Lørdag 23. februar 2019
RYKKER UT: I Frankrike, Storbritannia og USA stemples profiler fra den radikale venstresida som antisemittiske. Jødiske aktivister slår tilbake mot anklagene, som de mener brukes politisk.
Fredag 22. februar 2019
FARLIG KURS: Venezuela-eksperter mener opposisjonens nye lovverk vil gi eneveldig makt til en liten klikk med tette bånd til USA, gjøre nasjonal for­soning umulig, og øke faren for borgerkrig.
Torsdag 21. februar 2019
FUSJON: Det hvite hus samarbeider med produsenter som selger atomteknologi til Saudi-Arabia. – Det kan være et lovbrudd, hevder kontrollkomite.
Onsdag 20. februar 2019
NY SJANSE: Bernie Sanders vil utfordre president Donald Trump i 2020. – Han er den eneste som kan slå Trump, mener Demokrat-aktivister.
Tirsdag 19. februar 2019
ESKALERING: En USA-sponset nødhjelpsaksjon i Venezuela kan gjøre krisa i landet enda verre, mener Caritas-leder Martha Skretteberg.
Mandag 18. februar 2019
SKIFTE: Den raskt økende avstanden mellom USA og EU preget årets store sikkerhetskonferanse i München.
Lørdag 16. februar 2019
ØNSKE: Venezuelas Yvan Gil håper Norge står imot internasjonalt press og beholder sin nøytrale posisjon i kriserammede Venezuelas politiske strid.
Fredag 15. februar 2019
KATALANSK KRØLL: Det katalanske spørsmålet truer med å velte enda en spansk regjering. Midt i høyesterettssaken mot katalanske politikere mistet statsminister Sanchez budsjettflertallet i parlamentet.
Torsdag 14. februar 2019
I GANG: USAs konferanse om fred og sikkerhet i Midtøsten viser dype kløfter ­mellom USA og ­Europa, men bringer Israel og enkelte arabiske land sammen.
Onsdag 13. februar 2019
RYSTER: En rettssak der Catalonias selvstendighet står i sentrum, ryster Spania. – Høyesterett er en politisk domstol, sier Catalonias tidligere utdannings­minister til Klassekampen. Hun er i eksil i Skottland.