Månedens poet

Sull i natta

MÅNEDENS POET

JON ESPEN VASSBOTN

Hver måned kårer Diktkammeret en månedens poet som blir intervjuet og trykket i Bokmagasinet.

– I diktet ditt «Nattsull» befinner diktets «hun» seg i parallelle virkeligheter, som juryen skriver i sin begrunnelse, og det blir lest som en framstilling av å leve i minnene. Hva tenkte du på da du skrev det?

– På en tur med Trixie, hunden til søstera mi, gikk vi forbi den gamle arbeidsplassen min. Det er et sykehjem der jeg jobbet for tjue år siden. Da kom jeg i tanker om noe jeg hadde skrevet tidligere. Jeg lette det fram fra kammerkrokene, det fantes vel i fire-fem versjoner, og så jobbet jeg det videre fram. Jeg satte sammen to eller tre personer fra en demensavdeling til denne kvinnen i diktet. Uten å synes synd på henne prøvde jeg å få fram et bilde hvor hun rusler rundt litt i sin egen verden. Og egentlig har det ganske bra.

– Ble det et poeng for deg å ikke dyrke det sentimentale ved hennes situasjon?

– Ja, det var nok det. Dette skulle være en stille, og stemningsfull stund. Det var ellers nok av det motsatte. Og jeg beundrer virkelig folka på golvet som jobber slike steder, ofte underbemannet.

– Det ligger en slags muntlighet i diktet, for eksempel i benevnelsen av «bæljespell», «bølingen» og «aksla». Hva kan det tilføre?

Juryens kommentar

Eg har jobba på institusjonar der eg kunne møte menneske som levde i sine parallelle røyndommar, nett som ho som er skildra i månadens dikt. Opp gjennom tida kan ein sjå at poesiens, hypnosens og magiens historie tangerer kvarandre og flettar seg inn i kvarandre. Regnsongar og suggererande bånsullar, heilande og visjonære dikt skapar eit slags verna rom; magien er poesiens bror, poesien er magiens søster.

Kanskje er det difor at diktet kan vera eit medium som kan gå så langt inn i og skildre så overtydande ei slik dobbelteksponert verkelegheit som det me ser i dette diktet? Hjå denne poeten finst ei velutvikla evne til å ta i bruk dei verkemidla som understrekar og spelar med på det å leva i minna; dei musikalske og suggererande klangar og rytmar, samt bruken av eit rikt og assosiasjonsvekkjande vokabular.

Og ikkje minst, dei to røyndommane; eldreheimen og fjellheimen der bølingen skal passast og dansen skal dansast, alt dette smeltar fullstendig saman i denne poesien, og ein tenkjer; kanskje er dette òg sinnet sin måte å verna det sårbare mot det altfor brutale som kringset ei gammal sjel?

– «Bæljespell» er vel kanskje ikke setesdalsdialekt, men en av «modellene» til kvinnen i diktet var derfra. Men jeg bruker disse ordene litt repetitivt gjennom diktet for å få til en rytme. En liten sull i sykehjemsnatta.

– Hvordan havna du på Diktkammeret?

– Jeg havna på Diktkammeret i 2006. Prøvde først ut en masse tull, men fikk raskt erfare at det ikke var bare, bare. Rimdiktene mine fikk jeg litt bra respons på, så det inspirerte meg. Lærerne og elevene der, vil ikke nevne navn av frykt for å glemme noen, har betydd mest for det lille jeg har lært. Vi møtes av og til på de merkeligste steder. På Listatreffet i 2012 ble jeg bedre kjent med en fin gjeng. Har ikke vært på Diktkammeret så mye i det siste, så bortsett fra et par haiku, er dette det eneste jeg har levert.

– Hva betyr skrivingen for deg?

– Det er først og fremst en slags hobby. Jeg har ingen ambisjoner med skrivingen. Selv om Anne Zooey Lind, som også skriver på Diktkammeret, vil at jeg skal ha det. Hun maser og maser, og sender meg notatbøker til jul, til å samle ting i.

– Har du brukt dem, da?

– Nei, men lover at jeg skal samle i hop noen haiku.

– Hva leser du helst?

– Jeg leser en del poesi. Roger McGough, George MacKay Brown og mange poeter fra Skottland og øyene der vest. Og selvfølgelig de utgitte fra Diktkammeret. Lind, Bjørkmo, Sørensen, Aardalen, (både Per og Irene), Larsen, Bidtnes, Østreng, Halnes, Jægtnes, Torvund. Og mange, mange flere.

Månedens dikt

Nattsull

Tøflene finner veien til den svale kulpen

Raut og bjeller veves inn

i renninga av kveldens gull

Nå tråkker hun gjennom vieren

på østheia

tyggende på et strå

Månen finner klunker og kniver

Jonsokdans og spelemenn

Ut av røyken kommer han

med børsa og en hareskrott på aksla

Fliret skeivere enn lua

Øya heitere enn bålet

Men mer uklar nå

Skodda tar ham

Strenger og bæljespell

Polsen dunker i leggsåra

Natta hermer natta deres

Leiken går og går og går

Strenger, bælj og sølv og spell

Hun manøvrerer med sikre steg

Mellom rullestoler og sengeheiser

Hun nynner lavt

Vifter med en vissen nellik

Milde Jesus

Bjelledagros Fagros Roselita

Kulp av sølv

Månebælj og raut og pols

Blidt, men myndig

leder hun bølingen

gjennom korridorene

Trygt hjem

Jon Espen Vassbotn

Bokmagasinets diktspalte redigeres av poetene Endre Ruset og Joakim Kjørsvik. Vi trykker nye, innsendte dikt av etablerte og uetablerte forfattere. Bidrag mottas på adressen poetiskpraksis@klassekampen.no. Spalta har dessuten et samarbeid med Diktkammeret, et åpent, nettbasert skriveverksted for poesi, hvor Helge Torvund er veileder. Poeter kan også gå inn på Diktkammerets nettsider og delta der: diktkammeret.no. Hver måned kårer juryen i Diktkammeret en månedens poet, som intervjues og trykkes i Bokmagasinet.