Fredag 11. januar 2019
HOLDER TETT: Litteraturforsker Marianne Egeland mener Aulestad-museet i Gausdal er tause om at gården var nazireir under andre verdenskrig. Bjørnstjerne Bjørnsons yngste sønn, Erling, som vi ser helt til høyre i bildet, var medlem av Nasjonal Samling. FOTO: NASJONALBIBLIOTEKET
Bjørnstjerne Bjørnsons yngste sønn Erling, brukte farens forfatterskap aktivt i sin agitasjon for nazismen:
Tier om sin nazi-fortid
Undersak

– Ikke vårt mandat

Kjell Marius Mathisen er avdelingsleder på kulturhistorisk avdeling ved Stiftelsen Lillehammer museum, som også har ansvaret for Aulestad.

Han avviser at museet har forsøkt å legge lokk på Bjørnson-familiens mørke fortid.

– Aulestad ble museum i 1935, og vårt mandat har hele tida vært å formidle historien om Bjørnstjerne Bjørnson som dikter, politisk figur og nobelprisvinner. Det gjør at den naturlige rammen for museets formidling ikke går lenger fram enn til forfatterens død i 1910, sier Mathisen om at de besøkende på Aulestad ikke får informasjon om det som skjedde under andre verdenskrig.

Han medgir samtidig at det er en vanskelig del av historien om Bjørnson-familien.

– At Erling Bjørnson var nazist, har vært godt kjent lokalt i Gausdal og omegn. Det har derimot lite med Bjørnstjerne Bjørnson å gjøre, som på sin side var en markant forsvarer av menneskerettigheter og den moderne rettsstaten.

– Dere har vel likevel et spesielt ansvar for å løfte fram det som skjedde på Aulestad under krigen?

– Det har vi, ikke minst med tanke på at Aulestad er et nasjonalt museum. Jeg ser heller ikke bort fra at vi kommer til å gjøre noe på dette i framtida. En utstilling som tematiserer Aulestad under andre verdenskrig, kan kanskje bidra til å kaste nytt lys over Bjørnsons etterkommere som var svært splittet i synet på nazismen, sier Mathisen.

Aulestad i Gausdal kommune
Marianne Egeland
Under andre verdenskrig var hjemstedet til forfatter Bjørnstjerne Bjørnson propagandasentral for nazistene. Det bør Aulestad-museet opplyse om, mener litteraturprofessor Marianne Egeland.

museum

Bjørnstjerne Bjørnson er et av de aller største forfatterikonene i Norge. Og helt siden 1935 har gården Aulestad i Gausdal, hvor Bjørnson i sin tid bodde, vært museum over dikterhøvdingen. Mindre kjent er det at Aulestad under andre verdenskrig var en propagandasentral for den tyske okkupasjonsmakten.

Nå har litteraturprofessor Marianne Egeland sett nærmere på den mørke historien Aulestad bærer på.

– Jeg mener museet burde ha tematisert den vanskelige fortida. I stedet har de valgt å takle den gjennom taushet, sier Egeland.

I en bredt anlagt fagartikkel i siste nummer av Historisk Tidsskrift har hun undersøkt hva som skjedde på Aulestad under andre verdenskrig og hvordan museet har håndtert dette.

Fakta

Aulestad:

• Gård i Gausdal kommune i Oppland.

• Hjemstedet til forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson.

• Hovedbygningen ble «nasjonaleiendom» og fredet 1923. Siden 1935 har den vært museum over Bjørnstjerne Bjørnson.

• Dikterens yngste sønn, Erling Bjørnson, overtok og drev gården i Gausdal allerede før farens død i 1910.

• Under okkupasjonsårene var han medlem av Nasjonal Samling og agiterte for Hitler-Tyskland.

• Litteraturprofessor Marianne Egeland synes det er problematisk at museet er taust om denne delen av historien.

Agiterte for Hitler

Dikterens yngste sønn, Erling Bjørnson, overtok og drev gården i Gausdal allerede før farens død i 1910. Under okkupasjonsårene var han medlem av Nasjonal Samling, og det var fra denne gården at han skrev foredrag og artikler som agiterte for Hitler-Tyskland.

Egeland forteller at Erling Bjørnson brukte sitt berømte navn og Aulestad aktivt i sin ideologiske virksomhet.

– Det er viktig å presisere at vi ikke snakker om den store forfatteren, men hans etterkommere. Det er også nødvendig å understreke at Erling Bjørnson da holdt til på nedre del av Aulestad, som en en annen del enn museet.

– Hvorfor skal da museet, som er viet Bjørnstjerne Bjørnson, bruke ressurser på å fortelle om avkommets tvilsomme virksomhet?

– Det er fordi Bjørnsons forfatterskap og gården Aulestad ble brukt svært bevisst i propagandaen. Og dette hadde et mye større omfang og nedslagsfelt enn jeg var klar over, sier Egeland, som også har uttalt seg om saken til nettstedet Forskning.no

Trekker veksler på far

Egeland har dukket ned i landssvikarkivet og digitaliserte samlinger. Her har hun funnet fram til gamle radiotaler og avisinnlegg signert Erling Bjørnson. Flere av disse havnet på trykk i norske medier som Nationen og Aftenposten, men også i tyske aviser.

– I sine radiotaler og avisartikler siterer Bjørnson eksplisitt fra farens verk, blant annet diktet «Norge, Norge!», som han bruker både når han lovpriser tyske tropper på norsk jord og når han anklager den norske eksilregjeringen i London for forræderi, sier Egeland.

– Erling Bjørnson hevder også at faren, om han hadde levd, ville ha hatt stor sans for Adolf Hitler. Man kan jo bare lure på hvor han tar dette fra.

Erling Bjørnson var en framtredende nazist, og i landssvikoppgjøret etter krigen ble han dømt til fengsel i ti år. Også hans datter Aslaug Bjørnson ble dømt i landssvikoppgjøret.

Høy alder og argumenter om sviktende helse førte til at Erling Bjørnson slapp fengselsstraff, men han måtte betale en erstatningssum til myndighetene.

– Den ble nedbetalt med royalty fra Bjørnstjerne Bjørnsons bøker, sier Egeland.

Forteller ikke om det

Egeland mener Bjørnson-familiens dystre fortid er i ferd med å gå i glemmeboka.

– Denne historien var selvsagt godt kjent etter krigen og er ingen hemmelighet for lokalbefolkningen i Gausdal. Men besøkende som kommer til museet får ikke kjennskap til dette, sier Egeland.

Hun påpeker videre at Bjørnson-familiens nazisme heller ikke er nevnt i noen av bøkene som er skrevet om Aulestad.

– Jeg synes det er på tide at Aulestad-museet, som rår over flere bygninger, blant annet en låve som ble pusset opp for store summer til jubileet i 2010, også lager en utstilling som løfter fram at stedet en gang i tida var et nazi-reir. Det kan hende en slik utstilling kan være med på å løfte museets besøkstall.

– Ingen hemmelighet

Forfatter Edvard Hoem har skrevet en biografi i fire bind over Bjørnstjerne Bjørnsons.

Han påpeker at sønnen Erling Bjørnsons nazistiske sympatier ikke har vært noen hemmelighet.

– Dette var velkjent i tida etter andre verdenskrig, sier han.

Han er derimot mindre sikker på om denne historien bør trekkes inn i hovedbygningen på Aulestad.

– Disse stuene er tenkt å være et minnesmerke over Bjørnstjerne Bjørnson. Det at en av hans etterkommere var aktiv i NS, blir mindre sentralt i en slik sammenheng. Når det er sagt, er jeg absolutt tilhenger av at vi skal lufte ut det som måtte være skjult i norsk krigshistorie.

dageivindl@klassekampen.no

Lørdag 21. september 2019
«Hele Norge leser» er en av de største satsingene i Bok­året 2019. Nå får prosjektet slakt. – Vitner om bokbransjens svake selvtillit, sier kulturredaktør Arne Borge i Vårt Land.
Fredag 20. september 2019
DN-ansatte må belage seg på å flytte inn i medie­husets nye «bokser», men får ikke få vite hva det innebærer før sluttpakkevinduet lukkes. Ansatte er særlig bekymret for at lørdagsmagasinet blir pulverisert.
Torsdag 19. september 2019
Lydbøkene har inntatt skolen. Forsker Bjarte Reidar Furnes mener lærerne først og fremst må legge til rette for at elevene leser papir­bøker.
Onsdag 18. september 2019
Motstanderne av fotografihus på Sukkerbiten jubler over valgresultatet i Oslo. – Nå blir det ikke noe av det planlagte Fotografihuset, hevder ­styreleder Sverre Jervell i Sukker­bitens venner.
Tirsdag 17. september 2019
Skoleforsker Marte Blikstad-Balas mener lærerne må gi plass til romanen i klasserommet. – Den kognitive utholdenheten går ned når man bare leser korte tekster, sier hun.
Mandag 16. september 2019
Forfatter Bjørn Sortland er bekymret for norske barns mentale kondis. – Å lese i et kvarter er blitt «helt Himalaya», sier han.
Lørdag 14. september 2019
Petter Stordalens 190.000 Instagram-følgere har flere ganger sett ham posere med bøker fra Straw­berry-forlagene. Dette kan være ulovlig reklame, ifølge Forbruker­tilsynet.
Fredag 13. september 2019
Dagens Næringsliv og Morgenbladet kutter til sammen 38 millioner kroner for å bli mer digitale. – Vil gå utover kvaliteten, sier medieforsker.
Torsdag 12. september 2019
Styreleder Amund Djuve har gitt Morgenbladets redaktør en klar bestilling: driftsmarginen må opp på ti prosent. Denne uka startet nedbemanningene i ukeavisa.
Onsdag 11. september 2019
NTNU sliter med å få opp kvinneandelen ved filosofisk institutt. – Forsterker en trend hvor menn underviser menn om menn, sier student.