Torsdag 10. januar 2019
AMPERT: Om lag 5000 gule vester demonstrerte i Paris på lørdag, av 50.000 i landet totalt. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
• Macron-regjeringen vil lage «bråkmakerlov» • Kritiseres for å overse politivold mot gulvester
Macron strammer grepet
NY KURS: Statsminister Édouard Philippe (bak) varsler at vold fra demonstranter vil slås hardt ned på. FOTO: YOAN VALAT, AP/NTB SCANPIX
HARDHENDT: I løpet av åtte ukers protester har flere episoder med politivold blitt omtalt.FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
KNELER: Studenter protesterer etter at politi beordret 146 skoleelever ned på kne med hendene bak hodet, mens de ransaket sekkene deres for mulige våpen til bruk i en protest mot Macron-regjeringen, i Mantes-la-Jolie nord for Paris i desember. FOTO: BOB EDME, AP/NTB SCANPIX
HARDT: Frankrikes regjering sier den nå vil møte De gule vestene med «ultrahardhet» og kritiseres for å ikke ta tak i politivold.

FRANKRIKE

– Vi har gitt konkrete og raske svar på kravene fra De gule vestene, særlig vedrørende kjøpekraften, sa talspersonen for den franske regjeringen, Benjamin Griveaux, til ­franske medier forrige fredag.

Pressetreffet skulle vise seg å bli første steg i en offensiv innstrammingslinje fra president Emmanuel Macron, etter snart to måneder med protester mot hans usosiale politikk. Demonstrasjonene har vedvart også etter regjeringen gikk med på å skrote planlagte avgiftsøkninger på drivstoff og øke minstelønna noe.

– Denne bevegelsen man kaller De gule vestene har nå, av dem som fremdeles er mobiliserte, utviklet seg til å bli en agitator for opprør og for å styrte regjeringen, fastslo regjeringstalsmannen.

Fakta

De gule vestene:

• Folk i gule refleksvester har de siste åtte ukene protestert mot regjeringen til Emmanuel Macron. Det startet som et opprør mot varslede avgifts­økninger på drivstoff og vokste raskt til å romme flere sosiale og politiske krav.

61 prosent av den franske befolkningen oppgir at de støtter bevegelsen (Opinion Way 1. januar).

5600 personer har vært satt i varetekt og 1000 har blitt dømt i løpet av åtte uker.

Bokser slo til

Dagen etter var det duket for store demonstrasjoner – for åttende helg på rad. Etter minkende oppslutning i juleferien pustet Griveaux’ bastante beskjed nytt liv i raseriet. Totalt 50.000 personer demonstrerte.

I pressen har det imidlertid dreid seg om særlig én av dem: Christophe Dettinger, fransk mester i boksing i 2007 og 2009.

Et amatørvideoklipp viser Dettinger, som ikke er ikledd gul vest, gyve løs på opprørspoliti­betjenter som er ikledd hjelm med visir og plastskjold. Han løper mot to politimenn og hamrer løs mot den ene av dem, gjentatte ganger, mens en håndfull «gulvester» ­prøver å holde ham tilbake.

– Jeg kjenner folkets raseri

I helga jaktet politiet på mannen, og mandag meldte Dettinger seg selv for myndighetene. Like før publiserte han en forsvarsvideo på nett.

– Jeg deltok på demonstrasjonen i Paris. Der så jeg politiet skade folk og skyte med gummikuler. Jeg så gamle folk bli gasset med tåregass, sier han, henvendt til «sine venner» i De gule vestene.

– På et tidspunkt reagerte jeg. Og ja, jeg reagerte feil, sa Dettinger i videoen, før han ble satt i varetekt. I filmen tar han avstand fra ekstremisme.

– Jeg er en gulvest. Jeg kjenner folkets raseri i meg, sier bokseren til kamera.

Raskt ble en kronerulling satt i gang. Drøyt én million kroner kom inn «til støtte for Christophe og familien hans», før innsamlingen ble avsluttet og det ble varslet at pengene returneres til giverne. Innsamlings-nettstedet stengte aksjonen etter at statssekretær for likestilling, Marlene Schiappa, fordømte den.

Ny «bråkmakerlov»

I kjølvannet av den opphetede helgen, kom flere regjeringsmedlemmer på banen. Mandag morgen proklamerte innenriksministeren i sin nyttårstale til politistyrkene at «ultravoldelighet» nå vil møtes med «ultrahardhet».

Få timer seinere kunngjorde statsminister Édouard Philippe i tv-studioet til TF1 at en ny «anti-bråkmakerlov» skal være på trappene. Loven skal ifølge statsministeren ta bråkmakere («les casseurs») og folk som demonstrerer uten tillatelse–inspirert av loven mot hooliganisme, som forbyr hooligans å ta seg inn på fotballstadioner.

– De som undergraver [landets] institusjoner skal ikke få det siste ordet, sa Philippe.

Et sus fra post Mai-68

Men Philippe kritiseres for å ignorere tilfellene av politivold, som flere nyhetsrepor­tasjer har vitnet om – blant ­annet behandlingen av 146 ­videregående-elever i ­Mantes-la-Jolie i desember, som har skapt store overskrifter og protester.

I Toulon gikk politimannen Didier Andreiux løs på en ­demonstrant på lørdag. Et filmklipp viser at han bokser en mørk mann gjentatte ­ganger i ansiktet, tilsyne­latende uprovosert. Gang på gang smeller mannens ­bakhode i veggen bak.

– Uten å nevne politivolden med ett eneste ord, vender dette undertrykkende tiltaket ryggen til De gule vestenes demokratiske krav, tordner sjefredaktør i avisa Mediapart, Edwy Plenel, i en kritisk kommentar om regjeringens «brutale kursendring» vis-à-vis gulvestene.

Avisa trekker en parallell mellom Macron-regjeringens nye forslag og «anti-bråkmakerloven» (Loi anti-Casseurs) som høyresida banket ­gjennom i 1970, i kjølvannet av mai 68.

Loven gjorde alle som var til stede under en protest som utviklet seg voldelig, skyldige og gjaldt fram til venstresida avskaffet den i 1981.

– Fokuserer på ro og orden

I sosiale medier verserer det nå opprørte innlegg som ­anklager myndighetene for dobbeltmoral. En av vitse­tegningene som deles, hevder regjeringen synes «én type boksing», med referanse til politivolden i Toulon, «er ­akseptabel», mens «annen type boksing», med referanse til Dettinger, «er uaksep­tabel».

Også den politiske opposisjonen bruker sosiale medier for det det er verdt. Leder for Sosialistpartiet, Olivier Faure, har så langt vært svært forsiktig med å uttale seg om De gule vestene, sammenliknet med andre stemmer lenger ut på venstresida.

Men denne uka publiserte han et sylkvast innlegg på Facebook, hvor han anklager Macron for å demonisere De gule vestene og konstruere en fortelling om at valget står «mellom ham eller kaoset».

Presidentens mål er, ifølge Faure «å unngå en debatt om kjernen (skatterettferdighet, sosial rettferdighet, klimarettferdighet, demokratisk rettferdighet) for å heller gå inn i en enklere debatt; den som handler om opprettholdelsen av republikkens ro og orden», skriver Sosialistpartiets partileder på Facebook.

yngvildt@klassekampen.no

Lørdag 19. januar 2019
UENIGE: Brexit-tilhengere i Nord-Irland hevder frykten for hard grense på den irske øya er overdrevet. Virkelighetsfjernt, mener Sinn Féin.
Fredag 18. januar 2019
KLINSJ: Labour-aktivist Mike Buckley mener ny folkeavstemning er eneste vei ut av dagens brexit-floke. Noe slikt vil være et historisk svik, hevder historiker og brexit-tilhenger Sheila Lowley.
Torsdag 17. januar 2019
UT: Daniel Hannan har jobbet for brexit i 20 år. Han tror fremdeles Storbritannia er på vei ut av EU, men innrømmer at nå kan alt skje.
Onsdag 16. januar 2019
BISMAK: Socialdemokraterna fører en selvutslettende strategi, mener rådgiveren til «Sveriges Gerhardsen». – Regjeringsavtalen smaker ikke godt, vedgår kommunalråden i «Sossarnas» bastion.
Tirsdag 15. januar 2019
KAOS: Vänsterpartiet kan slippe til Stefan Löfven som statsminister, selv om han må føre høyrepolitikk i regjering. – Det finnes ikke noe bedre alternativ, sier Ali Esbati.
Mandag 14. januar 2019
UNDER PRESS: Syriske flyktninger i Libanon stål­setter seg for mer uvær etter at stormen Norma forrige uke drev ­mange av dem på ny flukt.
Lørdag 12. januar 2019
AVTALE: Socialdemokraterna er villige til å svekke stillingsvernet, liberalisere husleieloven og gjeninnføre familiegjenforening. Alt for å beholde regjeringsmakten.
Fredag 11. januar 2019
MØRKLAGT: Det er ikke sikkert vi noen gang får vite hvem som egentlig fikk flest stemmer i presidentvalget. Det sier Kongo-forsker Morten Bøås.
Torsdag 10. januar 2019
HARDT: Frankrikes regjering sier den nå vil møte De gule vestene med «ultrahardhet» og kritiseres for å ikke ta tak i politivold.
Onsdag 9. januar 2019
MUR: USA straffer land i Mellom-Amerika for migrasjon ved å kutte bistand og å true med sanksjoner.