Torsdag 10. januar 2019
AMPERT: Om lag 5000 gule vester demonstrerte i Paris på lørdag, av 50.000 i landet totalt. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
• Macron-regjeringen vil lage «bråkmakerlov» • Kritiseres for å overse politivold mot gulvester
Macron strammer grepet
NY KURS: Statsminister Édouard Philippe (bak) varsler at vold fra demonstranter vil slås hardt ned på. FOTO: YOAN VALAT, AP/NTB SCANPIX
HARDHENDT: I løpet av åtte ukers protester har flere episoder med politivold blitt omtalt.FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
KNELER: Studenter protesterer etter at politi beordret 146 skoleelever ned på kne med hendene bak hodet, mens de ransaket sekkene deres for mulige våpen til bruk i en protest mot Macron-regjeringen, i Mantes-la-Jolie nord for Paris i desember. FOTO: BOB EDME, AP/NTB SCANPIX
HARDT: Frankrikes regjering sier den nå vil møte De gule vestene med «ultrahardhet» og kritiseres for å ikke ta tak i politivold.

FRANKRIKE

– Vi har gitt konkrete og raske svar på kravene fra De gule vestene, særlig vedrørende kjøpekraften, sa talspersonen for den franske regjeringen, Benjamin Griveaux, til ­franske medier forrige fredag.

Pressetreffet skulle vise seg å bli første steg i en offensiv innstrammingslinje fra president Emmanuel Macron, etter snart to måneder med protester mot hans usosiale politikk. Demonstrasjonene har vedvart også etter regjeringen gikk med på å skrote planlagte avgiftsøkninger på drivstoff og øke minstelønna noe.

– Denne bevegelsen man kaller De gule vestene har nå, av dem som fremdeles er mobiliserte, utviklet seg til å bli en agitator for opprør og for å styrte regjeringen, fastslo regjeringstalsmannen.

Fakta

De gule vestene:

• Folk i gule refleksvester har de siste åtte ukene protestert mot regjeringen til Emmanuel Macron. Det startet som et opprør mot varslede avgifts­økninger på drivstoff og vokste raskt til å romme flere sosiale og politiske krav.

61 prosent av den franske befolkningen oppgir at de støtter bevegelsen (Opinion Way 1. januar).

5600 personer har vært satt i varetekt og 1000 har blitt dømt i løpet av åtte uker.

Bokser slo til

Dagen etter var det duket for store demonstrasjoner – for åttende helg på rad. Etter minkende oppslutning i juleferien pustet Griveaux’ bastante beskjed nytt liv i raseriet. Totalt 50.000 personer demonstrerte.

I pressen har det imidlertid dreid seg om særlig én av dem: Christophe Dettinger, fransk mester i boksing i 2007 og 2009.

Et amatørvideoklipp viser Dettinger, som ikke er ikledd gul vest, gyve løs på opprørspoliti­betjenter som er ikledd hjelm med visir og plastskjold. Han løper mot to politimenn og hamrer løs mot den ene av dem, gjentatte ganger, mens en håndfull «gulvester» ­prøver å holde ham tilbake.

– Jeg kjenner folkets raseri

I helga jaktet politiet på mannen, og mandag meldte Dettinger seg selv for myndighetene. Like før publiserte han en forsvarsvideo på nett.

– Jeg deltok på demonstrasjonen i Paris. Der så jeg politiet skade folk og skyte med gummikuler. Jeg så gamle folk bli gasset med tåregass, sier han, henvendt til «sine venner» i De gule vestene.

– På et tidspunkt reagerte jeg. Og ja, jeg reagerte feil, sa Dettinger i videoen, før han ble satt i varetekt. I filmen tar han avstand fra ekstremisme.

– Jeg er en gulvest. Jeg kjenner folkets raseri i meg, sier bokseren til kamera.

Raskt ble en kronerulling satt i gang. Drøyt én million kroner kom inn «til støtte for Christophe og familien hans», før innsamlingen ble avsluttet og det ble varslet at pengene returneres til giverne. Innsamlings-nettstedet stengte aksjonen etter at statssekretær for likestilling, Marlene Schiappa, fordømte den.

Ny «bråkmakerlov»

I kjølvannet av den opphetede helgen, kom flere regjeringsmedlemmer på banen. Mandag morgen proklamerte innenriksministeren i sin nyttårstale til politistyrkene at «ultravoldelighet» nå vil møtes med «ultrahardhet».

Få timer seinere kunngjorde statsminister Édouard Philippe i tv-studioet til TF1 at en ny «anti-bråkmakerlov» skal være på trappene. Loven skal ifølge statsministeren ta bråkmakere («les casseurs») og folk som demonstrerer uten tillatelse–inspirert av loven mot hooliganisme, som forbyr hooligans å ta seg inn på fotballstadioner.

– De som undergraver [landets] institusjoner skal ikke få det siste ordet, sa Philippe.

Et sus fra post Mai-68

Men Philippe kritiseres for å ignorere tilfellene av politivold, som flere nyhetsrepor­tasjer har vitnet om – blant ­annet behandlingen av 146 ­videregående-elever i ­Mantes-la-Jolie i desember, som har skapt store overskrifter og protester.

I Toulon gikk politimannen Didier Andreiux løs på en ­demonstrant på lørdag. Et filmklipp viser at han bokser en mørk mann gjentatte ­ganger i ansiktet, tilsyne­latende uprovosert. Gang på gang smeller mannens ­bakhode i veggen bak.

– Uten å nevne politivolden med ett eneste ord, vender dette undertrykkende tiltaket ryggen til De gule vestenes demokratiske krav, tordner sjefredaktør i avisa Mediapart, Edwy Plenel, i en kritisk kommentar om regjeringens «brutale kursendring» vis-à-vis gulvestene.

Avisa trekker en parallell mellom Macron-regjeringens nye forslag og «anti-bråkmakerloven» (Loi anti-Casseurs) som høyresida banket ­gjennom i 1970, i kjølvannet av mai 68.

Loven gjorde alle som var til stede under en protest som utviklet seg voldelig, skyldige og gjaldt fram til venstresida avskaffet den i 1981.

– Fokuserer på ro og orden

I sosiale medier verserer det nå opprørte innlegg som ­anklager myndighetene for dobbeltmoral. En av vitse­tegningene som deles, hevder regjeringen synes «én type boksing», med referanse til politivolden i Toulon, «er ­akseptabel», mens «annen type boksing», med referanse til Dettinger, «er uaksep­tabel».

Også den politiske opposisjonen bruker sosiale medier for det det er verdt. Leder for Sosialistpartiet, Olivier Faure, har så langt vært svært forsiktig med å uttale seg om De gule vestene, sammenliknet med andre stemmer lenger ut på venstresida.

Men denne uka publiserte han et sylkvast innlegg på Facebook, hvor han anklager Macron for å demonisere De gule vestene og konstruere en fortelling om at valget står «mellom ham eller kaoset».

Presidentens mål er, ifølge Faure «å unngå en debatt om kjernen (skatterettferdighet, sosial rettferdighet, klimarettferdighet, demokratisk rettferdighet) for å heller gå inn i en enklere debatt; den som handler om opprettholdelsen av republikkens ro og orden», skriver Sosialistpartiets partileder på Facebook.

yngvildt@klassekampen.no

Lørdag 23. mars 2019
SISTE SJANSE: Theresa May prøver å få partifellene til å slutte rekker, men forbereder seg på et tredje brexit-nederlag.
Fredag 22. mars 2019
HARD LUT: 18 lørdager på rad har opprør herjet Paris og andre franske storbyer. I morgen vil Macrons regjering knuse de gule vestene med UV-blekk, droner og soldater.
Torsdag 21. mars 2019
PÅ KNE: I dag er både Theresa May og Jeremy Corbyn på Brussel-frieri i bataljen om brexit.
Onsdag 20. mars 2019
FARLIG: Muslimhat og hvit nasjonalisme får drahjelp av politikere og medier, mener Trump-kritikere.
Tirsdag 19. mars 2019
EKSTREMISME: Terrorvideoen fra New Zealand ble spredd 300.000 ganger på Facebook bare i løpet av ett døgn.
Mandag 18. mars 2019
KUTT: Tyskland går inn i den største omstillingen siden krigen. I mer enn hundre år har det svarte kullet bygget landet og splittet familier.
Lørdag 16. mars 2019
HØYREEKSTREM: Den mistenkte gjerningsmannen etter terror­angrepet på New Zealand trekker fram Anders Behring Breivik som sin «eneste sanne inspirasjon».
Fredag 15. mars 2019
UTSATT: Alle krigsforbrytelser kommer til å bli dekket av den nye amnesti­loven i Guatemala. Verken folke­mord eller forbrytelser mot menneske­heten skal straffes.
Torsdag 14. mars 2019
LIKE LANGT: Verken britisk nyvalg eller en ny folkeavstemning om EU vil løse brexit-floka, fastslår forsker Paula Surridge.
Onsdag 13. mars 2019
ELEKTRISK: Den sørafrikanske statlige energikjempen Eskom skal deles opp. Fagforeningene er i harnisk, mens alene­moren Priscilla Nozuko lurer på om hun får råd til dyrere strøm.