Torsdag 10. januar 2019
AMPERT: Om lag 5000 gule vester demonstrerte i Paris på lørdag, av 50.000 i landet totalt. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
• Macron-regjeringen vil lage «bråkmakerlov» • Kritiseres for å overse politivold mot gulvester
Macron strammer grepet
NY KURS: Statsminister Édouard Philippe (bak) varsler at vold fra demonstranter vil slås hardt ned på. FOTO: YOAN VALAT, AP/NTB SCANPIX
HARDHENDT: I løpet av åtte ukers protester har flere episoder med politivold blitt omtalt.FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
KNELER: Studenter protesterer etter at politi beordret 146 skoleelever ned på kne med hendene bak hodet, mens de ransaket sekkene deres for mulige våpen til bruk i en protest mot Macron-regjeringen, i Mantes-la-Jolie nord for Paris i desember. FOTO: BOB EDME, AP/NTB SCANPIX
HARDT: Frankrikes regjering sier den nå vil møte De gule vestene med «ultrahardhet» og kritiseres for å ikke ta tak i politivold.

FRANKRIKE

– Vi har gitt konkrete og raske svar på kravene fra De gule vestene, særlig vedrørende kjøpekraften, sa talspersonen for den franske regjeringen, Benjamin Griveaux, til ­franske medier forrige fredag.

Pressetreffet skulle vise seg å bli første steg i en offensiv innstrammingslinje fra president Emmanuel Macron, etter snart to måneder med protester mot hans usosiale politikk. Demonstrasjonene har vedvart også etter regjeringen gikk med på å skrote planlagte avgiftsøkninger på drivstoff og øke minstelønna noe.

– Denne bevegelsen man kaller De gule vestene har nå, av dem som fremdeles er mobiliserte, utviklet seg til å bli en agitator for opprør og for å styrte regjeringen, fastslo regjeringstalsmannen.

Fakta

De gule vestene:

• Folk i gule refleksvester har de siste åtte ukene protestert mot regjeringen til Emmanuel Macron. Det startet som et opprør mot varslede avgifts­økninger på drivstoff og vokste raskt til å romme flere sosiale og politiske krav.

61 prosent av den franske befolkningen oppgir at de støtter bevegelsen (Opinion Way 1. januar).

5600 personer har vært satt i varetekt og 1000 har blitt dømt i løpet av åtte uker.

Bokser slo til

Dagen etter var det duket for store demonstrasjoner – for åttende helg på rad. Etter minkende oppslutning i juleferien pustet Griveaux’ bastante beskjed nytt liv i raseriet. Totalt 50.000 personer demonstrerte.

I pressen har det imidlertid dreid seg om særlig én av dem: Christophe Dettinger, fransk mester i boksing i 2007 og 2009.

Et amatørvideoklipp viser Dettinger, som ikke er ikledd gul vest, gyve løs på opprørspoliti­betjenter som er ikledd hjelm med visir og plastskjold. Han løper mot to politimenn og hamrer løs mot den ene av dem, gjentatte ganger, mens en håndfull «gulvester» ­prøver å holde ham tilbake.

– Jeg kjenner folkets raseri

I helga jaktet politiet på mannen, og mandag meldte Dettinger seg selv for myndighetene. Like før publiserte han en forsvarsvideo på nett.

– Jeg deltok på demonstrasjonen i Paris. Der så jeg politiet skade folk og skyte med gummikuler. Jeg så gamle folk bli gasset med tåregass, sier han, henvendt til «sine venner» i De gule vestene.

– På et tidspunkt reagerte jeg. Og ja, jeg reagerte feil, sa Dettinger i videoen, før han ble satt i varetekt. I filmen tar han avstand fra ekstremisme.

– Jeg er en gulvest. Jeg kjenner folkets raseri i meg, sier bokseren til kamera.

Raskt ble en kronerulling satt i gang. Drøyt én million kroner kom inn «til støtte for Christophe og familien hans», før innsamlingen ble avsluttet og det ble varslet at pengene returneres til giverne. Innsamlings-nettstedet stengte aksjonen etter at statssekretær for likestilling, Marlene Schiappa, fordømte den.

Ny «bråkmakerlov»

I kjølvannet av den opphetede helgen, kom flere regjeringsmedlemmer på banen. Mandag morgen proklamerte innenriksministeren i sin nyttårstale til politistyrkene at «ultravoldelighet» nå vil møtes med «ultrahardhet».

Få timer seinere kunngjorde statsminister Édouard Philippe i tv-studioet til TF1 at en ny «anti-bråkmakerlov» skal være på trappene. Loven skal ifølge statsministeren ta bråkmakere («les casseurs») og folk som demonstrerer uten tillatelse–inspirert av loven mot hooliganisme, som forbyr hooligans å ta seg inn på fotballstadioner.

– De som undergraver [landets] institusjoner skal ikke få det siste ordet, sa Philippe.

Et sus fra post Mai-68

Men Philippe kritiseres for å ignorere tilfellene av politivold, som flere nyhetsrepor­tasjer har vitnet om – blant ­annet behandlingen av 146 ­videregående-elever i ­Mantes-la-Jolie i desember, som har skapt store overskrifter og protester.

I Toulon gikk politimannen Didier Andreiux løs på en ­demonstrant på lørdag. Et filmklipp viser at han bokser en mørk mann gjentatte ­ganger i ansiktet, tilsyne­latende uprovosert. Gang på gang smeller mannens ­bakhode i veggen bak.

– Uten å nevne politivolden med ett eneste ord, vender dette undertrykkende tiltaket ryggen til De gule vestenes demokratiske krav, tordner sjefredaktør i avisa Mediapart, Edwy Plenel, i en kritisk kommentar om regjeringens «brutale kursendring» vis-à-vis gulvestene.

Avisa trekker en parallell mellom Macron-regjeringens nye forslag og «anti-bråkmakerloven» (Loi anti-Casseurs) som høyresida banket ­gjennom i 1970, i kjølvannet av mai 68.

Loven gjorde alle som var til stede under en protest som utviklet seg voldelig, skyldige og gjaldt fram til venstresida avskaffet den i 1981.

– Fokuserer på ro og orden

I sosiale medier verserer det nå opprørte innlegg som ­anklager myndighetene for dobbeltmoral. En av vitse­tegningene som deles, hevder regjeringen synes «én type boksing», med referanse til politivolden i Toulon, «er ­akseptabel», mens «annen type boksing», med referanse til Dettinger, «er uaksep­tabel».

Også den politiske opposisjonen bruker sosiale medier for det det er verdt. Leder for Sosialistpartiet, Olivier Faure, har så langt vært svært forsiktig med å uttale seg om De gule vestene, sammenliknet med andre stemmer lenger ut på venstresida.

Men denne uka publiserte han et sylkvast innlegg på Facebook, hvor han anklager Macron for å demonisere De gule vestene og konstruere en fortelling om at valget står «mellom ham eller kaoset».

Presidentens mål er, ifølge Faure «å unngå en debatt om kjernen (skatterettferdighet, sosial rettferdighet, klimarettferdighet, demokratisk rettferdighet) for å heller gå inn i en enklere debatt; den som handler om opprettholdelsen av republikkens ro og orden», skriver Sosialistpartiets partileder på Facebook.

yngvildt@klassekampen.no

Mandag 24. juni 2019
PRESS: Donald Trump går til nye skritt i den økonomiske krigføringen mot Iran. Amerikanske myndig­heter er overrasket over hvor hardt sanksjonene ­rammer økonomien i landet.
Lørdag 22. juni 2019
DRONEDUELL: Gjensidige anklager kan ha stanset USAs angrep på en iransk radar- og rakettbase.
Fredag 21. juni 2019
JUBLER: Nytt ­ambisiøst klimamål feires av de røde partiene i Danmark. Men stemningen i regjeringsforhandlingene er laber.
Torsdag 20. juni 2019
VIL MED: Sosial­liberale Radikale Venstre gjorde et brakvalg. De kan ha mye å tape på sosialdemokratenes plan om å danne solo-regjering.
Onsdag 19. juni 2019
HARDE ANKLAGER: Amerikanske myndig­heter legger fram stadig flere beviser som skal vise at Iran står bak sabotasjeaksjonene i Persia-gulfen.
Tirsdag 18. juni 2019
IKKE OVER: Demonstrantene i Sudan er tilbake der de startet, med små demonstrasjoner i gater og smug. Aktivistene nøyer seg ikke med at den avsatte president nå stilles for retten.
Mandag 17. juni 2019
ANSPENT: USA vil skape «internasjonal konsensus» etter tankskip-­angrepet utenfor Iran og støttes av Storbritannias regjering. Jeremy Corbyn stemples som «patetisk og antiamerikansk» for å advare mot krigshissing.
Fredag 14. juni 2019
TETT NETT: Faren til den fengslede svenske dataaktivisten Ola Bini mener USA og Ecuador konstruerer et fiktivt samarbeid mellom sønnen og Julian Assange.
Torsdag 13. juni 2019
UAVKLART: Forhandlingene mellom protestbevegelsen og hæren er gjenopptatt. –Uakseptabelt etter massakren, sier sudansk aktivist til Klassekampen.
Onsdag 12. juni 2019
BOMBE: Venstrepolitiker Lula da Silva lå an til å vinne presidentvalget i Brasil, men endte i fengsel – mens høyre­radikale Jair Bolsonaro vant. Nå avsløres det at etterforskningen som felte Lula, var politisert.