Torsdag 10. januar 2019
PÅ FLYTTEFOT: Byråd for næring og eierskap Kjetil Lund (Ap), teatersjef Hanne Tømta og byrådsleder Raymond Johansen (Ap) vil jobbe sammen for at Nationaltheatret blir permanent leietaker i Munchmuseets lokaler på Tøyen. FOTO: NINJA SANDEMOSE
Byrådet vil flytte Nationaltheatret til en av de fattigste bydelene i Oslo – håper på sosialt løft i nærområdet:
Vil flytte inn etter Munch
Undersak

Planene som gikk

i vasken:

• Siden ideen om å flytte Munchmuseet til Bjørvika ble lansert i 2002, har flere aktører meldt sin interesse for lokalene på Tøyen.

• Teknisk Museum har i flere år ytret ønske om å flytte fra sine nåværende lokaler på Kjelsås til et sted nærmere Oslo sentrum. Munchmuseet ble vurdert, men arealet er for lite. – Da må man bygge på ganske mye, uttalte museets direktør Hans Weinberger til NRK i 2008.

• I 2008 uttalte direktør Elen Roaldset ved Naturhistorisk Museum i Oslo til Uniforum at museet gjerne ville overta Munch-bygget.

• Muslimsk kulturmuseum til Tøyen? Dét var forslaget fra Stiftelsen Dialog for Fred, med høyrepolitiker Aamir Sheikh og arkitekt Sverre Svendsen i spissen. Forslaget med arkitektskisser ble lansert i Aftenposten i 2014.

• Human-Etisk Forbund har behov for flere livssynsnøytrale lokaler for sine seremonier i Oslo. I fjor foreslo styret i HEF Oslo at organisasjonen kunne benytte noen av kultur­byggene som snart står tomme, som Munch­museet på Tøyen.

• I et diplomprosjekt ved Arkitekturhøyskolen i Oslo foreslo Sindre Steffensen Fredriksen i fjor å opprette et Pushwagner-museum på Tøyen.

• Strykeinstituttet NOR59, sammen med Sølvguttene og Det Norske Jentekor59, vil svært gjerne vil overta Munchmuseet, meldte avisa Groruddalen i desember. Tøyen Konserthus var tenkt som en kulturstasjon for barn og unge.

Nationaltheatret kan få overta Munch­museets lokaler på Tøyen, forutsatt at nær­miljøet blir inkludert. – Føringene tas imot med åpne armer, sier teater­sjef Hanne Tømta.

Teater

Mangel på prøvescener og behov for spillesteder i den forestående oppussingsperioden har gjort at Nationaltheatret lenge har vært på utkikk etter lokaler i hovedstaden.

I går kunne teatersjef Hanne Tømta, sammen med byrådsleder Raymond Johansen (Ap) og byråd for næring og eierskap Kjetil Lund (Ap), fortelle at de vil jobbe sammen for at Nationaltheatret blir permanent leietaker i Munchmuseets lokaler på Tøyen når museet flytter til Bjørvika neste år.

– Vi vil gjøre noe med dette lokalet som sikrer den positive utviklingen på Tøyen. Og vi har funnet ut at både Nationaltheatret, kommunen og bydelen kan bli lykkelige om vi får til en avtale, sa Johansen til de frammøtte journalistene på Munchmuseet i går.

Om forslaget skulle gå igjennom hos Kulturdepartementet, løses dermed to kulturpolitiske utfordringer: etterbruk av Munchmuseet og lokaler til et nasjonalteater med sprengt kapasitet.

Fakta

Munchmuseet på Tøyen:

• Åpnet i 1963, 100 år etter Edvard Munchs fødsel.

• Oslo bystyre vedtok i 2009 å flytte Munchmuseet til nybygg i Bjørvika (Lambda). Utflytting skal skje i løpet av 2020.

• I juni i fjor meldte Nationaltheatret seg som interessent til å overta. Teateret står foran omfattende renovering og modernisering, og trenger midlertidige lokaler.

• I fjor vår ble etterbruk av Munchmuseet utredet av Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo (EBY). Blant annet foreslo Kulturetaten å bruke bygget til kulturskole og formidling og magasinering av Oslos kunstsamling.

• Byantikvaren i Oslo vurderer museet som bevaringsverdig. Bygget står oppført på Gul liste, og i 2006 frarådet Byantikvaren ytterligere påbygging.

– Voldsomt potensial

Teatersjefen og de to byrådene håper at Nationaltheatret kan gi Tøyen et løft, men også at det kan pustes liv inn i en tradisjonell institusjon.

– Det er jo kult, da! utbryter Johansen entusiastisk der vi står og tripper i kulda.

– Nationaltheatret har vært et ærverdig bygg i sentrum vest. Å ta det ut og legge det i et mer omstridt område på østkanten, synes jeg er tøft. Og det kan ha et voldsomt potensial, sier Johansen.

Han understreker at det vil kreve en betydelig innsats for ikke å bli en lukket kulturinstitusjon på østkanten.

– Vil dere pålegge Nationaltheatret krav om å nå ut til lokalbefolkningen på Tøyen?

– Ja, det tror jeg faktisk at vi vil. I en slik prosess er det naturlig å legge til grunn noen forventninger, sier Johansen og vinker Tømta inn.

– Vi tar imot en slik ordre med åpne armer, for det samsvarer helt med det vi ønsker for denne scenen. Vi vil ikke bli et samfunn i samfunnet, sier Tømta.

Vil vurdere fri entré

Ole Pedersen, som er involvert i Tøyeninitiativet og driver det sosiale foretaket Nedenfra, tror Nationaltheatret kan bli et positivt tilskudd for Tøyen, men påpeker at det vil kreve tunge prioriteringer for å bli bydelens teater og ikke bare et teater i bydelen.

– Man risikerer å sitte igjen med en kulturattraksjon som tiltrekker seg folk fra hele byen, men som store deler av nærmiljøet ikke vil ha råd eller mulighet til å få et forhold til, sier Pedersen.

Dét er en problemstilling Nationaltheatrets direktør er klar over.

– Om den økonomiske terskelen for å gå på teater her blir for høy, så sliter vi jo. Så det er naturlig for oss å se på mulighetene for å jobbe etter et gratisprinsipp, sier Tømta.

Pedersen tror nøkkelen til et vellykket samspill mellom teatret og nærmiljøet ligger i aktiv involvering.

– Jeg håper at barn og unge kan får erfaring med å drive med teater, ikke bare komme og se forestillinger. Det er mye som skjer rundt et teater, og jeg tror man kan få til en positiv dynamikk rundt det. Men her må nok Nationaltheatret ut av egen komfortsone for å lykkes, sier han.

Den komfortsonen er Tømta beredt på å tre ut av.

– Det man enkelt kan gjøre, er å skape et barne- og ungdomsteater der de er med som deltakere. I tillegg ønsker vi oss å skape arbeidsplasser og gi yrkestrening i for eksempel kostyme- og snekkeravdelingene. Vi vet ikke hvordan vi skal gjøre ting ennå. Vi har veldig store ører, og det skal vi ha lenge.

sarah@klassekampen.no

Mandag 24. juni 2019
Norsk Presseforbund frykter at dokumentarserier som «Helene sjekker inn» blir tilnærmet umulig å lage dersom Helsedepartementets forslag til ny veileder for filming på sykehus blir vedtatt.
Lørdag 22. juni 2019
Det er ikke Nasjonalmuseets oppgave å bygge opp en privat kunstsamling, sier Aros-direktør Erling Høyersten. Han kaller avtalen med Fredriksen-søstrene «betenkelig».
Fredag 21. juni 2019
Mens nyhetsreportere var opptatt av selve hendelses­forløpet, ga kulturjournalistikken et mer fortolkende og nyansert perspektiv på Paris-terroren i 2015, viser svensk rapport.
Torsdag 20. juni 2019
NFFO-leder Arne Vestbø mener det er greit at forfattere forhandler fram høyere royalty på egne vegne. – Selvskudd fra foreningen, hevder sakprosaforfatter.
Onsdag 19. juni 2019
Unni Lindell fikk romanroyalty da hun ga ut sak­prosabok hos Aschehoug. Forlaget avviser at forfatteren har fått en spesialavtale.
Tirsdag 18. juni 2019
Resett har fått kritikk fra Høyre-topper for å slippe til hatefulle ytringer. Men ifølge en ny undersøkelse har velgerne på høyresida stor tillit til det islam­kritiske nettstedet.
Mandag 17. juni 2019
Den tyske journalisten Kai Strittmatter er sjokkert over debatten rundt «Ways of Seeing». – Eit lærestykke om trugsmål mot demokratiet, meiner han.
Lørdag 15. juni 2019
For å ta makt fra modernistene vil Odd Nerdrum dele opp kunsthistorie-faget i to strengt atskilte retninger: en kantiansk og en aristotelisk retning. Men først åpner han utstilling i Vesterålen.
Fredag 14. juni 2019
Eidsvoll Ullensaker Blad vurderer å komme ut færre dager i uka for å overleve Amedias varslede prishopp på distribusjon av avisa. Amedia svarer med å øke prisen ytterligere.
Torsdag 13. juni 2019
Den amerikanske avisa The New York Times vil ikke lenger trykke politiske karikaturtegninger. – En forferdelig situasjon, sier VG-tegner Roar Hagen.