Torsdag 10. januar 2019
TUNGVEKTERE: Grete Brochmann og Trude Lappegård, begge professorer ved Universitetet i Oslo, avviser at økt innvandring er en bærekraftig løsning når fødselsraten i Norge synker.
MDG vil redde velferdsstaten med innvandring heller enn fødsler. Får nei:
Kan ikke erstatte fødsler
BARN: Verken flyktninger eller arbeidsinnvandrere løser utfordringene som følger av lave fødselstall, konkluderer to av Norges ledende forskere.

FØDSELSTALL

Synkende fødselstall har fått regjeringen til å frykte for velferdsstatens bærekraft. En tverrdepartemental fødegruppe er satt i sving og i nyttårstalen mante statsministeren til nasjonal fødedugnad. Fødeoffensiven har fått kritikk fra dem som mener det er feil å presse på for flere barn på en overbefolket klode.

Blant kritikerne er Miljøpartiet De Grønne, som i Klassekampen har ment at bærekraften heller bør sikres med mer liberal innvandringspolitikk og flere flyktninger. Løsningen avvises av forskere.

Fakta

Lave fødselstall:

• Forventet antall barn per kvinne i Norge var på 1,98 i 2009, men har falt gradvis til 1,62 i 2017.

• 7. desember varslet regjeringen at de har satt ned en tverrdepartemental arbeidsgruppe for å finne tiltak for flere fødsler.

• De fikk raskt kritikk fra MDG som mener det ikke er et politisk mål å få flere barn. De Grønne tok til orde for økt innvandring og flere flykt­ninger.

Går ikke opp

– Innvandring er ingen enkel løsning på bærekraftsutfordringen for velferdsstaten på lang sikt. Det innebærer heller en tilleggsutfordring, sier Grete Brochmann. Hun er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, og har ledet arbeidet med de to «Brochmann-utvalgene», som har sett på konsekvens­ene av innvandring for ­velferdsstaten. Begge rapportene konkluderte med at ­innvandring ikke løser ­velferdsstatens økonomiske knipe.

– Det store samfunnsøkonomiske problemet vi står overfor er eldrebølgen. Det er en demografisk utfordring som man i beste fall kan utsette med innvandring. Innvandrere blir også gamle. Tilleggsutfordringen kommer av at man så langt, grovt sagt, ikke har greid å integrere innvandrere i en slik grad at det ikke betyr ekstra utgifter, sier Brochmann. Hun peker på at det særlig gjelder flyktninger.

– Man bør være forsiktig med å bruke økonomiske argumenter overfor denne gruppen. Flyktninger gis opphold av humanitære grunner, sier Brochmann.

– Hva med arbeidsinnvandring?

– Det er ingen tvil om at arbeidsinnvandring har bidratt til vekst og utvikling siden 2004. Men, det har også noen systemiske negative virkninger, sier Brochmann:

– Økende arbeidslivskriminalitet, lavlønnskonkurranse og sosial dumping er eksempler. Dette går hardest ut over dem som står svakest i ­arbeidslivet i utgangspunktet. I heldige omstendigheter smører arbeidsinnvandring hjulene i økonomien, men i for stort omfang kan det skape press på lønnsnivået som igjen svekker prinsippet om at det skal lønne seg å jobbe.

Jevn utvikling

Trude Lappegård, professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO forteller at man fra et demografisk ståsted ikke ser innvandring som et bærekraftig alternativ til barn.

– Det er ønskelig å unngå skjevfordeling mellom gamle og unge. Innvandring kan ­bidra med arbeidskraft som skyver på problemet, men det er ikke en løsning, sier hun,

– For en jevn utvikling er det ønskelig med et visst nivå av rekruttering nedenfra i form av nye barn, sier hun.

Kjøper ikke logikken

Farid Shariati, sosialpolitisk talsperson i MDG, har vært en tydelig kritiker av regje­ringens nye fødelinje. Han er ­uenig i forskernes konklusjoner og mener flere av funnene til Brochmannutvalget er kontroversielle.

– Det er viktig å ha et helhetlig og langsiktig perspektiv. Forskning er klar på at innvandring lønner seg på lang sikt. Ikke fordi de er innvandrere, men fordi alle er mennesker, med mål og ambisjoner. Her i Norge ser vi at andregenerasjons innvandrere er godt representert i høyere utdanning og presterer godt, sier Shariati.

Han synes regjeringens utgangspunkt er problematisk og mener det sendes et signal til kvinner om at de må føde for å redde velferdsstaten.

jos@klassekampen.no

Lørdag 20. juli 2019
VEKK: Truede sopp- og lavarter ofres for å gi plass til vindturbiner som skal stikke nesten en kvart kilometer opp i lufta i Finnskogen i Våler. – Dette er på en måte vårt Alta-Kautokeino-opprør, sier en av demonstrantene.
Fredag 19. juli 2019
KRAV: Frp mener innvandringsforskningen er «ensidig og politisert». Nå vil de stille krav om meningsmangfold i forskningen. – Farlig, svarer Ap.
Torsdag 18. juli 2019
TVANG: FpU ber regjeringen lovpålegge kommunene å konkurranseutsette sykehjem og hjemmetjenester. Forslaget slaktes av forsker.
Onsdag 17. juli 2019
UFORUTSIGBART: Bare en tredel helsefagarbeidere har full stilling. De yngste og de eldste jobber mest deltid. – Vi trenger flere folk på jobb, sier helsefagarbeider Jørgen Aanerud.
Tirsdag 16. juli 2019
MEDISIN: På havbunnen utenfor Bjørnøya har forskere funnet et dyr ikke ulikt en juledekorasjon. Det har molekyler som kan drepe kreft­celler effektivt.
Mandag 15. juli 2019
BYGGER UT: Siden 2000 har antall ­bygninger i strandsonen økt med 20 prosent. Kommunene klarer ikke ­forvalte det nasjonale ansvaret, mener Norsk Friluftsliv.
Lørdag 13. juli 2019
RETUR: Utlendingsnemnda konkluderte at kurdiske Jumaah Hameed ikke var i fare for forfølgelse. Kort tid etter returen til Irak, ble Hameed torturert, hevder han.
Fredag 12. juli 2019
COMEBACK KID: Per Sandberg advarer mot «nasjonalistiske krefter» i Frp og hinter om politisk comeback i et annet parti til valget i 2021.
Fredag 12. juli 2019
ANSPENT: Onsdag forsøkte Iran å ta en britisk oljetanker i arrest, sier det britiske forsvarsdepartementet. Iran avfeier anklagene, men en iransk forsker advarer mot en ny oljetankerkrig.
Torsdag 11. juli 2019
KRITISK: Motstanden mot nasjonal ramme for vindkraft er stor i dei kommunane som ligg i dei veleigna områda. Kommunestyra og ord­førarar seier nei.