Onsdag 9. januar 2019
ETTERPÅKLOKSKAP: Både utenriksminister Ine Eriksen Søreide og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen advarte i Stortinget i går mot etterpåklokskap. Den største konsekvensen av Libya-krigen i Norge er innkjøp av nye tankfly.
Regjeringen sier Norges krig i Libya var i tråd med FN-linja og advarer mot «etterpåklokskap»:
Krigens følger: flere fly
Undersak

Rødt ble nedstemt

Rødt-leder Bjørnar Moxnes forsøkte i går å få debatt i Stortinget om Libya-rapporten og regjeringens redegjørelse for den. Det fikk han ikke. Stortinget hørte redegjørelsen fra regjeringen og sendte saken direkte til utenriks- og forsvarskomiteen, der den skal behandles.

Moxnes’ forslag var at Stortinget skulle behandle rapporten og regjeringens redegjørelse, men fikk bare støtte fra SV og ble dermed nedstemt.

– Denne saken fortjener en skikkelig og godt forberedt behandling, sa lederen av utenriks- og forsvarskomiteen Anniken Huitfeldt (Ap), da hun begrunnet hvorfor hun ville stemme mot Moxnes sitt forslag.

Det samme sa Sps Liv Signe Navarsete, som også stemte mot forslaget.

Rødts eneste representant Bjørnar Moxnes sitter ikke i utenriks- og forsvarskomiteen, og blir derfor ikke representert i behandlingen av Libya-rapporten.

Ine Eriksen Søreide
KONSEKVENS: Norge trenger tankfly til kampflyflåten. Det er en av få konsekvenser Libya-krigen har fått i Norge.

LIBYA-KRIGEN

Ingen lover ble brutt og beslutningen om å delta i Libya-krigen var «en naturlig oppfølging av den norske støtten» til FN.

Det er regjeringens konklusjon etter Libya-rapporten.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreides la i går fram sin redegjørelse om Libya-rapporten til Stortinget. Der advarte hun mot etterpåklokskap, men konkluderte likevel med at regjeringen har tatt med seg flere lærdommer fra krigen, blant annet at Norge må ha bedre etterretning og større evne til å peke ut bombemål på egen hånd.

I tillegg har regjeringen formulert en siste lærdom: Det norske behovet for militære tankfly.

Fakta

Libya-rapporten:

• Regjeringen la i går fram sin redegjørelse om Libya-rapporten for Stortinget. Rapporten er laget av Libya-utvalget, etter et stortingsvedtak.

• Utvalget evaluerte den norske beslutningsprosessen før og under den norske deltakelsen i Libya-krigen.

• Regjeringen stiller seg bak utvalgets konklusjoner: Norske og internasjonale lover og regler ble overholdt.

– Behovet ble synlig

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen sa sin redegjørelse til Stortinget at Libya-krigen viste at Nato er avhengig av USA for å kunne gjennomføre store luftoperasjoner utenfor Europa eller USA. Det dreier seg om ulike militære kapasiteter, sa han til Stortinget.

På spørsmål fra Klassekampen etter debatten bekreftet forsvarsministeren at en av disse kapasitetene er tankfly.

Det er store fly som gjør det mulig å fylle drivstoff på jagerfly mens de er i lufta. Tankfly gjør det mulig å gjennomføre luftoperasjoner lengre vekk fra luftbasene og over lengre tid.

I Libya-krigen viste det seg at europeiske Nato-land hadde få tankfly, og var avhengige av USA for å gjennomføre luftkrigen. Det har Nato besluttet å gjøre noe med.

– Det er en konsekvens av et synliggjort behov, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Skal stå i Tyskland

Regjeringen har allerede gjort noe med problemet. I februar 2017 inngikk Norge en avtale med Nederland og Tyskland om innkjøp av 8 nye tankfly av typen A330 MRTT.

Flyene skal lages av Airbus, stasjoneres i Tysland og Nederland, og de skal deles mellom en håndfull land.

– Nå har vi jo gjort noe med tankfly, der vi deler med fem-seks land, sier Bakke-Jensen.

Det er derimot Nato uenig i.

Som Klassekampen har skrevet tidligere, mener forsvarsalliansen at Norge bør kjøpe to helt egne tankfly.

Nato mener at flyene bør stå klar til bruk i 2028 og 2029, altså om omtrent ti år.

Norge har protestert på dette kravet og argumentert med at samarbeidsprosjektet med Tyskland og Nederland dekker opp behovet.

Saken er så vidt Klassekampen vet, ennå ikke avklart.

– Dette er en del av det pågående planleggingsarbeidet og kapasitetsbyggingen i Nato, sier Bakke-Jensen.

magnusl@klassekampen.no

Onsdag 22. mai 2019
ISLAMSK FINANS: Bare 11,8 prosent av et utvalg norsk-somaliere i Oslo eier egen bolig. 95 prosent ville ha kjøpt dersom det fantes en boligfinansiering i tråd med islam.
Tirsdag 21. mai 2019
UTE: Regjeringa vil med lov hindra framtidig bruk av Oljefondet i Norge. Både Senterpartiet og Raudt reagerer.
Mandag 20. mai 2019
FRIHET: Ytrings­friheten er truet av både Facebook og hatprat, og Torbjørn Røe Isaksen vil ettergå hvordan de store private selskapene styrer offentligheten.
Lørdag 18. mai 2019
OMKAMP: Etter at regjeringens spare­plan har gått i vasken, tror Liv Signe Navarsete (Sp) på omkamp om Andøya.
Torsdag 16. mai 2019
PRISSJOKK: Frank Bakke-Jensen (H) åpner for at andre kan måtte ta regningen for ekstra kostnader. – Kan bety å sende regningen til velferden, pensjonister og fattige, sier SV.
Onsdag 15. mai 2019
GÅR NASJONALT: Rundt 500 bunadskvinner viste muskler foran Stortinget i går. De varsler kamp for fødeavdelinger over hele landet.
Tirsdag 14. mai 2019
LIKT OG ULIKT: Lammekarré og rødvin til tross, norske islam­kritikere fikk ikke servert det de ­ønsket seg da de hadde Steve ­Bannon til bords.
Mandag 13. mai 2019
OSLO-MØTE: De som kom for å høre om innvandring og islam, ble skuffet. Trumps tidligere sjefstrateg snakket mest om arbeiderklassen.
Lørdag 11. mai 2019
OLJEVENN: Rødts Mímir Kristjánsson utfordrer partiets oljepolitikk. Han er i konflikt med nesten hele partiet, svarer partiets nestleder.
Fredag 10. mai 2019
TAPER PENGER: Arbeidskrimjegere kommer stadig over bedrifter som bryter loven ved å ikke spare pensjon til sine ansatte. En ny utregning anslår at over 200.000 arbeidstakere blir snytt for pensjonen de har krav på.