Onsdag 9. januar 2019
ETTERPÅKLOKSKAP: Både utenriksminister Ine Eriksen Søreide og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen advarte i Stortinget i går mot etterpåklokskap. Den største konsekvensen av Libya-krigen i Norge er innkjøp av nye tankfly.
Regjeringen sier Norges krig i Libya var i tråd med FN-linja og advarer mot «etterpåklokskap»:
Krigens følger: flere fly
Undersak

Rødt ble nedstemt

Rødt-leder Bjørnar Moxnes forsøkte i går å få debatt i Stortinget om Libya-rapporten og regjeringens redegjørelse for den. Det fikk han ikke. Stortinget hørte redegjørelsen fra regjeringen og sendte saken direkte til utenriks- og forsvarskomiteen, der den skal behandles.

Moxnes’ forslag var at Stortinget skulle behandle rapporten og regjeringens redegjørelse, men fikk bare støtte fra SV og ble dermed nedstemt.

– Denne saken fortjener en skikkelig og godt forberedt behandling, sa lederen av utenriks- og forsvarskomiteen Anniken Huitfeldt (Ap), da hun begrunnet hvorfor hun ville stemme mot Moxnes sitt forslag.

Det samme sa Sps Liv Signe Navarsete, som også stemte mot forslaget.

Rødts eneste representant Bjørnar Moxnes sitter ikke i utenriks- og forsvarskomiteen, og blir derfor ikke representert i behandlingen av Libya-rapporten.

Ine Eriksen Søreide
KONSEKVENS: Norge trenger tankfly til kampflyflåten. Det er en av få konsekvenser Libya-krigen har fått i Norge.

LIBYA-KRIGEN

Ingen lover ble brutt og beslutningen om å delta i Libya-krigen var «en naturlig oppfølging av den norske støtten» til FN.

Det er regjeringens konklusjon etter Libya-rapporten.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreides la i går fram sin redegjørelse om Libya-rapporten til Stortinget. Der advarte hun mot etterpåklokskap, men konkluderte likevel med at regjeringen har tatt med seg flere lærdommer fra krigen, blant annet at Norge må ha bedre etterretning og større evne til å peke ut bombemål på egen hånd.

I tillegg har regjeringen formulert en siste lærdom: Det norske behovet for militære tankfly.

Fakta

Libya-rapporten:

• Regjeringen la i går fram sin redegjørelse om Libya-rapporten for Stortinget. Rapporten er laget av Libya-utvalget, etter et stortingsvedtak.

• Utvalget evaluerte den norske beslutningsprosessen før og under den norske deltakelsen i Libya-krigen.

• Regjeringen stiller seg bak utvalgets konklusjoner: Norske og internasjonale lover og regler ble overholdt.

– Behovet ble synlig

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen sa sin redegjørelse til Stortinget at Libya-krigen viste at Nato er avhengig av USA for å kunne gjennomføre store luftoperasjoner utenfor Europa eller USA. Det dreier seg om ulike militære kapasiteter, sa han til Stortinget.

På spørsmål fra Klassekampen etter debatten bekreftet forsvarsministeren at en av disse kapasitetene er tankfly.

Det er store fly som gjør det mulig å fylle drivstoff på jagerfly mens de er i lufta. Tankfly gjør det mulig å gjennomføre luftoperasjoner lengre vekk fra luftbasene og over lengre tid.

I Libya-krigen viste det seg at europeiske Nato-land hadde få tankfly, og var avhengige av USA for å gjennomføre luftkrigen. Det har Nato besluttet å gjøre noe med.

– Det er en konsekvens av et synliggjort behov, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Skal stå i Tyskland

Regjeringen har allerede gjort noe med problemet. I februar 2017 inngikk Norge en avtale med Nederland og Tyskland om innkjøp av 8 nye tankfly av typen A330 MRTT.

Flyene skal lages av Airbus, stasjoneres i Tysland og Nederland, og de skal deles mellom en håndfull land.

– Nå har vi jo gjort noe med tankfly, der vi deler med fem-seks land, sier Bakke-Jensen.

Det er derimot Nato uenig i.

Som Klassekampen har skrevet tidligere, mener forsvarsalliansen at Norge bør kjøpe to helt egne tankfly.

Nato mener at flyene bør stå klar til bruk i 2028 og 2029, altså om omtrent ti år.

Norge har protestert på dette kravet og argumentert med at samarbeidsprosjektet med Tyskland og Nederland dekker opp behovet.

Saken er så vidt Klassekampen vet, ennå ikke avklart.

– Dette er en del av det pågående planleggingsarbeidet og kapasitetsbyggingen i Nato, sier Bakke-Jensen.

magnusl@klassekampen.no

Fredag 20. september 2019
UTÅLMODIG: USAs ambassadør har møtt representanter fra utenrikskomiteen med klar beskjed: Norge må bruke mer penger på Forsvaret, eller risikere å stå alene.
Torsdag 19. september 2019
EKSTREMT: I kjølvannet av terrorangrepet mot moskeen i Bærum gikk antall tips til politiet om netthat og høyre­radikaliserte personer rett til værs.
Onsdag 18. september 2019
VIL SNAKKE: Flere LO-forbund har kontant avvist å inkludere MDG i en rødgrønn koalisjon i 2021. Nå inviterer MDG fagbevegelsen til samtaler.
Tirsdag 17. september 2019
KRAV: LO har krevd at Foodora gir fast ansettelse til et bud som ble innleid fra selskapet Easy Freelance under streiken.
Mandag 16. september 2019
ADVARSEL: Stasjonssjefen på Kongsberg advarte mot konsekvensene av politireformen. – Jeg forstår innbyggernes følelse av at de har tapt noe, sier Håvard Revå.
Lørdag 14. september 2019
LØFTEBRUDD: Politireformen ga løfter som ikke ble holdt. I Numedal kryper utryggheten inn i husene til folk. Frykten er at det som er blitt ødelagt, ikke lar seg reparere.
Fredag 13. september 2019
SKILLE: Private barnehager kan selv velge ut hvilke barn de vil tildele plass. Noen stiller som krav at foreldrene må kjøpe aksjer for å få barnehageplass.
Torsdag 12. september 2019
VINNAR: Etter ein knusande val­siger i Nordkapp vil SV og Senterpartiet ta frå Rica-gruppen kontrollen over Nord­kapplatået.
Onsdag 11. september 2019
NØTT: Mens LO-leder Hans-Christian Gabrielsen er avvisende til et mulig nasjonalt MDG-samarbeid, vil ikke Mette Nord i Fagforbundet utelukke en slik allianse.
Tirsdag 10. september 2019
OPPVASK: Etter nok et smertefullt valg ber tidligere Ap-topp Helga Pedersen partiet om å alliere seg med MDG for å vinne regjeringsmakt i 2021.