Onsdag 9. januar 2019
ETTERPÅKLOKSKAP: Både utenriksminister Ine Eriksen Søreide og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen advarte i Stortinget i går mot etterpåklokskap. Den største konsekvensen av Libya-krigen i Norge er innkjøp av nye tankfly.
Regjeringen sier Norges krig i Libya var i tråd med FN-linja og advarer mot «etterpåklokskap»:
Krigens følger: flere fly
Undersak

Rødt ble nedstemt

Rødt-leder Bjørnar Moxnes forsøkte i går å få debatt i Stortinget om Libya-rapporten og regjeringens redegjørelse for den. Det fikk han ikke. Stortinget hørte redegjørelsen fra regjeringen og sendte saken direkte til utenriks- og forsvarskomiteen, der den skal behandles.

Moxnes’ forslag var at Stortinget skulle behandle rapporten og regjeringens redegjørelse, men fikk bare støtte fra SV og ble dermed nedstemt.

– Denne saken fortjener en skikkelig og godt forberedt behandling, sa lederen av utenriks- og forsvarskomiteen Anniken Huitfeldt (Ap), da hun begrunnet hvorfor hun ville stemme mot Moxnes sitt forslag.

Det samme sa Sps Liv Signe Navarsete, som også stemte mot forslaget.

Rødts eneste representant Bjørnar Moxnes sitter ikke i utenriks- og forsvarskomiteen, og blir derfor ikke representert i behandlingen av Libya-rapporten.

Ine Eriksen Søreide
KONSEKVENS: Norge trenger tankfly til kampflyflåten. Det er en av få konsekvenser Libya-krigen har fått i Norge.

LIBYA-KRIGEN

Ingen lover ble brutt og beslutningen om å delta i Libya-krigen var «en naturlig oppfølging av den norske støtten» til FN.

Det er regjeringens konklusjon etter Libya-rapporten.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreides la i går fram sin redegjørelse om Libya-rapporten til Stortinget. Der advarte hun mot etterpåklokskap, men konkluderte likevel med at regjeringen har tatt med seg flere lærdommer fra krigen, blant annet at Norge må ha bedre etterretning og større evne til å peke ut bombemål på egen hånd.

I tillegg har regjeringen formulert en siste lærdom: Det norske behovet for militære tankfly.

Fakta

Libya-rapporten:

• Regjeringen la i går fram sin redegjørelse om Libya-rapporten for Stortinget. Rapporten er laget av Libya-utvalget, etter et stortingsvedtak.

• Utvalget evaluerte den norske beslutningsprosessen før og under den norske deltakelsen i Libya-krigen.

• Regjeringen stiller seg bak utvalgets konklusjoner: Norske og internasjonale lover og regler ble overholdt.

– Behovet ble synlig

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen sa sin redegjørelse til Stortinget at Libya-krigen viste at Nato er avhengig av USA for å kunne gjennomføre store luftoperasjoner utenfor Europa eller USA. Det dreier seg om ulike militære kapasiteter, sa han til Stortinget.

På spørsmål fra Klassekampen etter debatten bekreftet forsvarsministeren at en av disse kapasitetene er tankfly.

Det er store fly som gjør det mulig å fylle drivstoff på jagerfly mens de er i lufta. Tankfly gjør det mulig å gjennomføre luftoperasjoner lengre vekk fra luftbasene og over lengre tid.

I Libya-krigen viste det seg at europeiske Nato-land hadde få tankfly, og var avhengige av USA for å gjennomføre luftkrigen. Det har Nato besluttet å gjøre noe med.

– Det er en konsekvens av et synliggjort behov, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Skal stå i Tyskland

Regjeringen har allerede gjort noe med problemet. I februar 2017 inngikk Norge en avtale med Nederland og Tyskland om innkjøp av 8 nye tankfly av typen A330 MRTT.

Flyene skal lages av Airbus, stasjoneres i Tysland og Nederland, og de skal deles mellom en håndfull land.

– Nå har vi jo gjort noe med tankfly, der vi deler med fem-seks land, sier Bakke-Jensen.

Det er derimot Nato uenig i.

Som Klassekampen har skrevet tidligere, mener forsvarsalliansen at Norge bør kjøpe to helt egne tankfly.

Nato mener at flyene bør stå klar til bruk i 2028 og 2029, altså om omtrent ti år.

Norge har protestert på dette kravet og argumentert med at samarbeidsprosjektet med Tyskland og Nederland dekker opp behovet.

Saken er så vidt Klassekampen vet, ennå ikke avklart.

– Dette er en del av det pågående planleggingsarbeidet og kapasitetsbyggingen i Nato, sier Bakke-Jensen.

magnusl@klassekampen.no

Lørdag 20. juli 2019
VEKK: Truede sopp- og lavarter ofres for å gi plass til vindturbiner som skal stikke nesten en kvart kilometer opp i lufta i Finnskogen i Våler. – Dette er på en måte vårt Alta-Kautokeino-opprør, sier en av demonstrantene.
Fredag 19. juli 2019
KRAV: Frp mener innvandringsforskningen er «ensidig og politisert». Nå vil de stille krav om meningsmangfold i forskningen. – Farlig, svarer Ap.
Torsdag 18. juli 2019
TVANG: FpU ber regjeringen lovpålegge kommunene å konkurranseutsette sykehjem og hjemmetjenester. Forslaget slaktes av forsker.
Onsdag 17. juli 2019
UFORUTSIGBART: Bare en tredel helsefagarbeidere har full stilling. De yngste og de eldste jobber mest deltid. – Vi trenger flere folk på jobb, sier helsefagarbeider Jørgen Aanerud.
Tirsdag 16. juli 2019
MEDISIN: På havbunnen utenfor Bjørnøya har forskere funnet et dyr ikke ulikt en juledekorasjon. Det har molekyler som kan drepe kreft­celler effektivt.
Mandag 15. juli 2019
BYGGER UT: Siden 2000 har antall ­bygninger i strandsonen økt med 20 prosent. Kommunene klarer ikke ­forvalte det nasjonale ansvaret, mener Norsk Friluftsliv.
Lørdag 13. juli 2019
RETUR: Utlendingsnemnda konkluderte at kurdiske Jumaah Hameed ikke var i fare for forfølgelse. Kort tid etter returen til Irak, ble Hameed torturert, hevder han.
Fredag 12. juli 2019
COMEBACK KID: Per Sandberg advarer mot «nasjonalistiske krefter» i Frp og hinter om politisk comeback i et annet parti til valget i 2021.
Fredag 12. juli 2019
ANSPENT: Onsdag forsøkte Iran å ta en britisk oljetanker i arrest, sier det britiske forsvarsdepartementet. Iran avfeier anklagene, men en iransk forsker advarer mot en ny oljetankerkrig.
Torsdag 11. juli 2019
KRITISK: Motstanden mot nasjonal ramme for vindkraft er stor i dei kommunane som ligg i dei veleigna områda. Kommunestyra og ord­førarar seier nei.