Onsdag 9. januar 2019
OVER: En migrant hopper ned fra grensegjerdet mellom Tijuana i Mexico og San Diego i California 8FOTO: DANIEL OCHOA DE OLZA, 8AP/NTB SCANPIX
• USAs politikk skaper migrasjon • Trump vil ha penger til Mexico-mur
Satser på krigsretorikk
MUR: USA straffer land i Mellom-Amerika for migrasjon ved å kutte bistand og å true med sanksjoner.

­Amerika

I forkant av talen som USAs president Donald Trump varslet i går, gikk ryktet om at presidenten ville erklære nasjonal unntakstilstand for å finansiere valgløftet om en mur mot Mexico.

Allerede før talen – som ble holdt etter at Klassekampen gikk i trykken – hadde Trump truet med å sette USAs forsvarsdepartement Pentagon til å bygge muren, eller stålgjerdet, på grensa mot nabolandet i sør dersom Kongressen ikke bøyer seg for kravet om å frigjøre 5,6 milliarder dollar til byggingen.

Trump kan, som president, overkjøre kongressen i en unntakstilstand.

Fakta

Migrasjonsmarsjer:

• Migrasjonsmarsjene fra Honduras startet i mai etter mange måneder med politiske protester mot det grunnlovsstridige gjenvalget av president Juan Orlando Hernández i desember 2017.

• Opposisjonskandidaten Salvador Nasralla fra Partido Anticorrupción (PAC) vant etter alle solemerker valget.

• Hernández anklager opposisjonspartiene PAC og Libre (Libertad y Refundación) for å bruke migrasjonen til å undergrave ham.

• 70–80 prosent av landets 9,2 millioner innbyggere lever i fattigdom.

«Invasjon»

I denne konflikten har Trump over nyttår skjerpet krigsretorikken mot migrasjonskaravanene fra Mellom-Amerika gjennom Mexico til Río Grande del Norte, Tijuana og andre grensestrøk mot USA.

Trump hevder at USA er under angrep og står overfor en «invasjon» som truer nasjonal sikkerhet. Han bruker ord som «voldsomme angrep» (onslaught) og «overfall» .

– De strømmer inn, mest fra grensa i sør. De kommer inn, og ingen vil snakke om det, ingen vil gjøre noe med det, sa Trump i den selsomme seansen i Det ovale rom 3. januar, under innsettelsen av USAs forsvarsminister Pat Shanahan, der han og Kirstjen Nielsen, sjef for Homeland Security, trakk i tvil de offentlige statistikkene over «illegale innvandrere».

Det dreier seg ikke om 11 millioner, «det er trolig 30–35 millioner», hevdet Trump, mens Nielsen nøyde seg med 11 til 22 millioner.

Anslaget fra Pew Research Center for 2016 er 10,7 millioner, mindre enn 12,2 millioner fra 2007, som Pew anser som toppåret. Under president Barack Obama ble over 2 millioner deportert, og tilstrømningen har gått markant tilbake etter finanskrakket og den økonomiske nedgangen fra 2008.

Aktiv Amlo i Mexico

På innsettelsesdagen 1. desember inngikk president Andrés Manuel López Obrador, kalt Amlo i Mexico, en avtale med Guatemala, Honduras og El Salvador. Amlo har en drøm om at «ingen vil ønske å dra for å jobbe i USA igjen».

Dagen etter tok Mexicos nye utenriksminister Marcelo Ebrard med seg utviklingsplanen til Washington. Planen har blitt kalt en «mellomamerikansk Marshallplan» på 20 milliarder dollar for å dempe migrasjonen, hvor tre firedeler skal brukes til å skape arbeidsplasser og bekjempe fattigdom, og resten går til grensesikring og politi.

Drøye to uker seinere presenterte USA og Mexico en hjelpepakke for Mellom-Amerika og Mexico, hvor 5,8 milliarder dollar skal gå til Honduras, Guatemala og El Salvador, og 4,8 milliarder dollar til det sørlige Mexico.

Kritikere fra venstre mener det virker som det viktigste er å sikre Mexico billig arbeidskraft – ikke å ta i tu med de reelle årsakene til migrasjonen fra de tre landene hjelpepakken gjelder:

Fattigdom, arbeidsløshet, den omfattende gjengvolden som ofte er knyttet til narkotikatrafikken til USA og Europa, korrupsjonen som gjennomsyrer politiet og verdens høyeste mordrater.

Hjelpepakken har en klar debetside: USA kutter bistanden til Mellom-Amerika i det offentlige budsjettet, og Trump-administrasjonen bruker aktivt trusler om ytterligere kutt om ikke regjeringene i Honduras, Guatemala og El Salvador stanser migrasjonen.

Gir og tar

«Honduras, Guatemala og El Salvador har ikke gjort noen ting for USA utenom å ta pengene våre. Det sies at en ny karavane blir samlet i Honduras, og de gjør ingenting med det. Vi vil kutte all bistand til disse tre landene som har utnyttet USA i årevis,» tvitret Trump i kjente termer.

Det skjedde mens presidenten i Honduras, Juan Orlando Hernández, satte seg ned med utenriksminister Mike Pompeo på sidelinja under innsettelsen av Brasils president Jair Bolsonaro.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu fungerte som mekler i samtalene som ble kontroversielle i og med at Honduras styrker sine økonomiske forbindelser med Kina, som rykker inn med flere prosjekter i Mellom-Amerika og som har ligget i såkalt handelskrig med USA siden i fjor.

Mange ser det ironiske i Trumps trusler om å straffe Honduras økonomisk ettersom det kan styrke «skyvefaktoren» fattigsom og jobbnød har på migrasjon.

Protest med føttene

En av migrantene i forrige karavane, på vei fra San Pedro Sula i Honduras, hadde drapert ryggsekken med det blå-hvite stjerneflagget med påskriften: «Vi drar ikke fordi vi vil. Vold og fattigdom utviser oss».

Sosiale bevegelser som Pueblo sin fronteras («Folk uten grenser») og bondeorganisasjonen Via Campesina Centro América som hjelper til å organisere karavanene, ser migrasjonen som en nyform for protest i overgangen fra forhåpninger under president Manuel Zelaya som ble valgt i 2006, og motstand etter kuppet i juni 2009 og det fuskbefengte gjenvalget av Hernández som Washington gikk god for.

Folk begynte å marsjere ut av landet i mai, etter flere måneder med protester mot gjenvalget av Hernández, i uttrykt misnøye og frustrasjon over den sosiale, politiske og økonomiske situasjonen.

Men aktiv motstand byr på livsfare, enten fra politiet eller paramilitære, som står i ledtog med multinasjonale selskap. Intet land er farligere for miljøaktivister og bondeledere enn Honduras.

Aktivister håper at migrasjonen skal rette søkelys på presidenten, korrupsjonen og den regionale krisa som følge av USAs politikk.

La gente, folk kan leve uten rettferdighet, pero no sin esperanza, men ikke uten håp.

President Hernández anklager migrantene og opposisjonspartiene Libre og Partido Anti-Corrupción (PAC) for å ville undergrave hans regjering.

I 2000 la Mexicos president Vicente Fox fra det markedsliberalistiske, katolskkonservative Partido Acción Nacional (PAN) fram forslag om en infrastrukturplan for Mellom-Amerika. President George W. Bush lyttet inntil det smalt 11. september 2001.

«Ville det vært migrantkaravaner nordover fra Mellom-Amerika i dag om Washington hadde samarbeidet med Mexico med å gjøre relativt beskjedne investeringer i regionale utviklingsprogrammer for et par tiår siden?», reflekterer Patrick Lawrence, tidligere korrespondent for International Herald Tribune.

peterm@klassekampen.no

Mandag 24. juni 2019
PRESS: Donald Trump går til nye skritt i den økonomiske krigføringen mot Iran. Amerikanske myndig­heter er overrasket over hvor hardt sanksjonene ­rammer økonomien i landet.
Lørdag 22. juni 2019
DRONEDUELL: Gjensidige anklager kan ha stanset USAs angrep på en iransk radar- og rakettbase.
Fredag 21. juni 2019
JUBLER: Nytt ­ambisiøst klimamål feires av de røde partiene i Danmark. Men stemningen i regjeringsforhandlingene er laber.
Torsdag 20. juni 2019
VIL MED: Sosial­liberale Radikale Venstre gjorde et brakvalg. De kan ha mye å tape på sosialdemokratenes plan om å danne solo-regjering.
Onsdag 19. juni 2019
HARDE ANKLAGER: Amerikanske myndig­heter legger fram stadig flere beviser som skal vise at Iran står bak sabotasjeaksjonene i Persia-gulfen.
Tirsdag 18. juni 2019
IKKE OVER: Demonstrantene i Sudan er tilbake der de startet, med små demonstrasjoner i gater og smug. Aktivistene nøyer seg ikke med at den avsatte president nå stilles for retten.
Mandag 17. juni 2019
ANSPENT: USA vil skape «internasjonal konsensus» etter tankskip-­angrepet utenfor Iran og støttes av Storbritannias regjering. Jeremy Corbyn stemples som «patetisk og antiamerikansk» for å advare mot krigshissing.
Fredag 14. juni 2019
TETT NETT: Faren til den fengslede svenske dataaktivisten Ola Bini mener USA og Ecuador konstruerer et fiktivt samarbeid mellom sønnen og Julian Assange.
Torsdag 13. juni 2019
UAVKLART: Forhandlingene mellom protestbevegelsen og hæren er gjenopptatt. –Uakseptabelt etter massakren, sier sudansk aktivist til Klassekampen.
Onsdag 12. juni 2019
BOMBE: Venstrepolitiker Lula da Silva lå an til å vinne presidentvalget i Brasil, men endte i fengsel – mens høyre­radikale Jair Bolsonaro vant. Nå avsløres det at etterforskningen som felte Lula, var politisert.