Mandag 7. januar 2019
DIREKTØREN: Skanska-­direktør Ståle Rød er til en viss grad bekymret for økende ulikhet. I likhet med resten av landets elite støtter han opp om samarbeid med fagforeninger og den norske modellen. FOTO: PAUL S. AMUNDSEN
Eliten er lite redd for ulikhet
Undersak

Føler seg ikke som elite

Ståle Rød er konsernsjef i Skanska Norge, en av landets største bygg- og anleggsentreprenører.

– Føler du deg som en del av eliten?

– Nei, det gjør jeg overhodet ikke. Jeg føler meg som en bedriftsleder for en stor virksomhet i Norge. Etter min definisjon er ikke det det samme som eliten, sier han.

Rød mener ulikhet i Norge kan være et problem.

– Innenfor enkelte områder ser man at ulikheten øker, så det kan jeg til en viss grad være enig i at er et problem. Men jeg mener ikke nødvendigvis ulikhet knyttet til inntekt, men mer helheten.

Han er ikke overrasket over at norske ledere støtter opp om den norske modellen.

– Det stemmer veldig godt med både min personlige holdning og selskapets profil. Vi tror at et organisert arbeidsliv er viktig for å opprettholde et bærekraftig næringsliv, sier han.

– Tror du norske næringslivsledere er mer egalitære enn ledere i andre land?

– Det er store kulturelle og sosiale forskjeller mellom Norge og andre deler av verden, og det vil prege holdningene til næringslivsledere. Men jeg svarer fra et norsk perspektiv, og jeg kjenner best til situasjonen her.

Trygve Gulbrandsen
Lederskapsundersøkelsen 2015 og Velgerundersøkelsen 2013 via Trygve Gulbrandsens bok «Elites in an Egalitarian society»
FATTIG OG RIK: Eliten i Norge er mindre opptatt av å redusere de økonomiske forskjellene nå enn ved årtusenskiftet, viser ny forskning. Samtidig har ulikheten økt.

elitene i Norge

I Lederskapsundersøkelsen fra 2015 intervjuet Statistisk sentralbyrå (SSB) 1352 personer i den norske eliten. Svarene er analysert i Trygve Gulbrandsens nye bok «Elites in an Egalitarian Society. Support for the Nordic Model». Han er forsker ved det uavhengige forskningsinstituttet Institutt for samfunnsforskning (IFS).

Her kommer det fram at elitene i Norge i mindre grad enn i befolkningen ellers er opptatt av å redusere de økonomiske forskjellene. 49 prosent i eliten vil minske ulikheten, mens velgerundersøkelsen for valget 2013 viser at 61 prosent av befolkningen ønsker det samme.

Det er direktørene i næringslivet som i minst grad vil minske forskjellene. Kun 29 prosent av dem vil redusere ulikheten. Blant kirkelederne vil 65 prosent redusere de økonomiske forskjellene.

Men selv om næringslivs­lederne er den gruppa som er minst villig til å omfordele, er andelen som vil ulikheten til livs, økende. I en lignende undersøkelse fra 2000 svarte 23 prosent av dem at forskjellene burde minskes, mot altså 29 prosent i 2015. I de andre gruppene har ønsket om å redusere forskjellen falt. Blant medieledere vil 52 prosent redusere forskjellene, mot 71 prosent i 2000. Blant toppene i politiet og domstolene har andelen falt fra 55 til 44 prosent. I 2000 svarte totalt 60 prosent i eliten at de ville minske forskjellene.

Fakta

Elitene i Norge:

• I en serie artikler tar Klassekampen for seg elitene i Norge: hvem de er, hva de mener og hvor de kommer fra.

• 49 prosent i eliten ønsker å minske de økonomiske forskjellene, mot 61 prosent i befolkningen. Elitene vil i mindre grad enn tidligere redusere ulikhet.

• Det kommer fram i Lederskapsundersøkelsen fra 2015, omtalt i Trygve Gulbrandsens bok «Elites in an Egalitarian Society. Support for the Nordic Model». Undersøkelsen ble gjennomført av Statistisk sentralbyrå på vegne av Institutt for samfunnsforskning (ISF).

Fortjener mer

I samme periode som elitene har blitt mindre opptatt av å redusere forskjellene, har ulikheten økt i Norge.

– Lederlønningene i offentlig sektor har steget mye. En hypotese kan være at lederne i offentlig sektor mener denne lønnsveksten har vært berettiget, og at de derfor synes det har vært nok omfordeling, sier Gulbrandsen i Institutt for samfunnsforskning.

Også i andre spørsmål er befolkningen mer positive til velferdsstaten enn elitene. I Valgundersøkelsen 2013 kom det fram at 73 posent av befolkningen ønsket å utvide offentlig sektor heller enn å kutte skatter, mot 65 prosent av elitene i 2015. 41 prosent av befolkningen ville redusere myndighetenes kontroll over næringslivet mot 45 prosent i eliten.

Liker den norske modellen

Samtidig viser undersøkelsen at elitene står trygt bak det norske klassekompromisset mellom arbeid og kapital. Støtten til den norske samarbeidsmodellen i arbeidslivet er massiv, og tilliten det politiske systemet og fagforeninger er høy.

– Erfaringen er rett og slett at det lønner seg å samarbeide i en liten, konkurranseutsatt økonomi. Det har gitt god produktivitetsøkning, og arbeidstakerne som faller fra under omstillinger blir fanget opp av velferdsstaten. Kapitalen har også fått god betaling for sine investeringer, sier Gulbrandsen.

– Mange kaller dette en konsensusmodell, men jeg vil heller kalle det en kompromissmodell. Det er fortsatt klar uenighet mellom arbeidsgivere og arbeidstakere om private eller det offentlige skal levere velferdstjenester.

stiann@klassekampen.no

Lørdag 23. mars 2019
SYSTEMFEIL: Flere av feilene som førte til Kebne­kaise-ulykken er fremdeles ikke rettet opp, sju år etter dødsulykken.
Fredag 22. mars 2019
FATALT: Mannskapet som døde i ­Kebnekaise-ulykken fikk utdelt et ­mangelfullt og feilaktig kart før fly­turen. Luftforsvaret fant aldri ut hvordan det kunne skje.
Torsdag 21. mars 2019
UTRO: Senterpartiet er rødgrønne nasjonalt, men hopper gjerne i høyet med høyresida lokalt. Nå vil Fagforbundet ha slutt på lokale flørter med de blå.
Onsdag 20. mars 2019
OPPVASK: Mattilsynets ledelse har satt en veterinær og en regiondirektør på plass etter beskyldninger om rolleblanding fra oppdretternes forening Sjømat Norge.
Tirsdag 19. mars 2019
SKATT: Statsminister Erna Solberg (H) åpner for å se på skattesystemet for å motvirke økt ulikhet. Hun sier fordelingseffekten av grønne skatter er «pervers».
Mandag 18. mars 2019
ULIKT HØYRE: Heidi Nordby Lunde refser eget parti i ulikhets­debatten og mener Høyre må ta et oppgjør om skatte­dogmer.
Lørdag 16. mars 2019
OFFER: – Hun er ikke hardhudet. Det har vært veldig tøft for henne, sier fylkesleder i Oslo Frp Tone Ims Larssen. Hun ser fortsatt på Waras samboer som offer.
Fredag 15. mars 2019
POLITISK: PR-byråene Geelmuyden Kiese, Kruse Larsen, Rud Pedersen og First House har lokalpolitikere fra Høyre, Ap, KrF og Venstre i staben.
Torsdag 14. mars 2019
SKEPTISK: Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener PR-bransjen bidrar til å skape en «profesjonalisert ­meningsindustri».
Onsdag 13. mars 2019
SLUTT PÅ NSB: Norsk lokomotiv­manns­forbund sier NSB i praksis har blitt et ­bemanningsselskap. De forstår at ­Norges Statsbaner er et misvisende navn på et ­selskap som verken skal eie skinner eller tog.