Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Frihet: I Klaus Hagerups barnebøker blir den voksne, regelstyrte verdenen opphevet.

Å VÆRE BARN

EssayDag Larsen5. januar 2019

ILLUSTRASJON: «THE BIRDS SHOW PETER PAN HOW THEY FLY A KITE» (1912) AV ARTHUR RACKHAM, WIKIMEDIA

En gang spurte jeg Klaus Hagerup om han skrev med et avklart plott om Markus Simonsen, denne usikre tretten-fjortenåringen som vedvarende snubler inn i sin egen ungdomstid. Hagerup ristet energisk på hodet. Som så mange forfattere påsto han at det skjer når han skriver. Jeg tviler ikke på at det er sant. Men om Hagerup etter mange år som dramatiker, skuespiller og teaterinstruktør ikke var mannen som holdt forelesninger om dramaturgiens hovedprinsipper og avstikkere, er det få romanforfattere som behersker det bedre, og få iscenesetter sine hovedpersoner så effektivt som ham. Og om det skjer planlagt eller intuitivt, trodde han vel at bare nybegynnere kunne ha interesse av.

Hysteri: I svenske Johanna Frids første roman er smerta og sjalusien bunadskledd og blid.

Å hate Norge

AnmeldelseEivind Myklebust5. januar 2019

Nyleg stod eg i ein bokhandel på Södermalm i Stockholm og var sikker på at eg såg Erlend Nødtvedts roman «Vestlandet» (2017) ligge på bordet blant årets svenske romanar. Omslaget viste J.C. Dahls måleri «Fra Stalheim» og var ikkje til å ta feil av, men før eg hadde kome særleg langt i mine fordomsfulle funderingar om kva dei konforme Söder-svenskane kunne få ut av ein slik rabulistisk regionsroman, oppdaga eg eit gyllent livmorssymbol som så å seie sveva over Stalheimskleiva. Saman med tittelen, «Nora eller brinn Oslo brinn», var det nok til å gjere meg nysgjerrig, og det blei maktpåliggande å sjå om forfattaren Johanna Frid gir svar på spørsmålet baksideteksten stiller: «Är Norge paradisets mittpunkt?»

Forviklinger: Rebecca Wexelsen skriver morsomt om alvorlige tema i sin debutroman.

Hotell i særklasse

AnmeldelseOla Innset5. januar 2019

I likhet med oppdiktede hoteller som John Irvings Hotel New Hampshire og Wes Andersons Grand Budapest Hotel, er Rebecca Wexelsens Hotell Montebello befolket av et eiendommelig persongalleri. Hotell Montebello finnes riktignok i virkeligheten og er det faktiske navnet på kreftsykehuset Radiumhospitalets pasienthotell. Den tragiske sykdommen som utgjør bokas bakteppe, innebærer at det i hvert fall for denne leseren tok litt tid å skjønne at det faktisk er lov, ja, til og med meningen at man skal le litt av episodene som utspiller seg blant kreftpasienter og andre som oppholder seg på Wexelsens hotell. Kan man le, eller i hvert fall humre litt av kreft? Jeg gjorde det.