Lørdag 5. januar 2019
Politisk kraft

• Morgenbladet feiret i går 200 år med et større jubileumsnummer, hvor den vektlegger en av de mest myteomspunne politisk-litterære stridene fra avisas første tiår: polemikken mellom Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven. Wergeland beskrives som en folkelig romantiker, som kjempet mot embetsstyret og ville gi folket og bøndene større innflytelse. Han var vendt mot nasjonen og bondekulturen, mens Welhaven tegnes ut som en kosmopolitt på lag med embetsstanden, som ville danne folket ovenfra. Historiker Øystein Sørensen mener striden står mellom «en elitistisk og kosmopolitisk liberalist­retning og en demokratiserende populistisk retning».

• De samme trådene finner vi igjen i dagens politiske Norge. Også i vår tid finnes ideene fra Welhavens krets om at de som kan det best, burde styre. På Welhavens og Wergelands tid satt embets­mennene på mye av makten, ettersom de var selve styringsverktøyet til kongen. De var i store deler av 1800-tallet landets politiske elite. Embetsmennene kom fra noen få familier og hadde ofte studert teologi eller juss ved universitetet i Kristiania. Innføring av lokalt selvstyre med formannskapslovene i 1837 og innføringen av parlamentarismen fra 1884 begrenset embetsstandens makt og ga folkevalgte innflytelse over samfunnsstyringen, i tråd med Wergelands syn.

• Dagens embetsmenn arbeider i statens styringsorganer, som departementer og direktorater. De har som regel høyere utdannelse, ofte innen juss, samfunnsfag eller økonomi, men er underlagt politisk styring. Profesjonaliseringen av politikken og partiene har imidlertid ført til at også Stortinget i dag fylles av folk med høyere utdannelse bosatt i sentrale strøk, som til forveksling likner mer på byråkratene de er satt til å styre enn på folket som har valgt dem. Når politikere i dag skal velge andre til å styre, finner de dessuten folk med liknende bakgrunn i sin umiddelbare nærhet, slik Nationen nylig viste: Det bor flere statlige styreledere på ett postnummer bak slottet enn i hele Nord-Norge. Derfor har arven fra Henrik Wergeland fortsatt politisk betydning i Norge i dag.

Tirsdag 19. mars 2019
• I lørdagens Klassekampen rapporterte vi fra Frankrike, hvor protestbevegelsen som kaller seg De gule vestene fortsetter sitt opprør mot styresmaktenes politikk. Lørdagens reportasje handlet i hovedsak om kvinnene, som utgjør en stor del av...
Mandag 18. mars 2019
• Det er under seks måneder igjen til høstens kommunestyre- og fylkestingsvalg. Nettstedet Poll of polls har gjennomført en beregning basert på målinger som omfatter 45 kommuner. Her antydes det at det blir kamp på kniven mellom Ap og Høyre...
Lørdag 16. mars 2019
• I går våknet vi opp til nyheten om at muslimer samlet til fredagsbønn i New Zealand hadde blitt angrepet av en høyreekstrem skytter. Da Klassekampen gikk i trykken i går var 49 mennesker bekreftet døde, mens over 20 er alvorlig skadd eller...
Fredag 15. mars 2019
• Faktasjekk-nettstedet Faktisk.no inngikk i oktober 2018 et sam­arbeid med Facebook som gir dem mulighet til å flagge falske nyheter på det sosiale mediet. Den konservative nettavisa Minerva skriver onsdag at over hundre nettadresser og bilder har...
Torsdag 14. mars 2019
• Etter at Theresa Mays brexit-avtale med EU nok en gang ble nedstemt i Underhuset, skrev Financial Times på lederplass at «Fru May har mesteparten av skylden for at det ikke var mulig å få et parlamentarisk flertall». Det er en sannhet med...
Onsdag 13. mars 2019
• Det var den flaueste pressekonferansen i manns minne. NSBs konsernsjef Geir Isaksen kronglet seg gjennom en presentasjon som skulle begrunne hvorfor selskapet måtte skifte navn. Da han til slutt lanserte navnet Vy, var det med en...
Tirsdag 12. mars 2019
• I går startet årets lønnsoppgjør da lederne for NHO og LO møtte hverandre til innledende samtaler og overlevering av sine respektive krav hos arbeidsgiverne i Oslo. Lønnsoppgjøret er forhandlingen om hvordan samfunnets verdiskapning skal...
Mandag 11. mars 2019
• Aftenpostens kommentator kaller det «en vegg med autovern»; i Dagbladet assosierer man til «en grå legokloss». Eller minner det nye Munch-museet i Oslo mest om en ihjelskutt hermetikkboks, en sånn som henger på så mange gjerdestolper i det...
Lørdag 9. mars 2019
• Kvinnedagen er en anledning til å diskutere hva slags kvinnekamp vi har og trenger, og årets 8. mars var intet unntak. Ser vi et gryende kvinneopprør mot millimeterdeling av foreldrepermisjonen? spør fødselslege Gro Nylander i Aftenposten.
Fredag 8. mars 2019
Det bare sier jeg deg,du burde ikke kødde med en søster.For en søster har en eller to eller hundrevis av søstre,en brannmur av søstre,et festningsverk.Skal du kødde med noenburde du heller...