Lørdag 5. januar 2019
STERKE STEMMER: Radio24syv satser på sterke meninger og tydelige personligheter. Her har programleder Rushy Rashid Højbjerg i «Rushys Roulette» besøk av Europaparlament-medlem Jens Rohde fra Radikale Venstre (t.v.), folketingsmedlem Joachim B. Olsen fra Liberal Alliance (t.h.) og filosof Saman Motlagh (i midten).
Mens NRK er uten seriøs konkurranse i eteren, har Danmarks Radio fått en lisensfinansiert radioutfordrer:
Lager lyden av Danmark
CHILL: – «Å sove på det» er en veldig undervurdert metode. Det har vi ikke råd til lenger i journalistikken, sier Iben Maria Zeuthen. Selv står hun bak den prisbelønte portrettserien «Det næste kapitel», der hovedpersonen intervjues to ganger – én time i starten og én time mot slutten av uka.
JUBILEUM: I november hadde Radio24syv vært på lufta i sju år, og redaksjonens feiret i København. Administrerende direktør og sjefredaktør Jørgen Ramskov (i grå blazer) vurderer bakverkets beskaffenhet, flankert av programlederne Rushy Rashid Høj­bjerg (t.v.) og Torben Steno (i midten).
De sender ikke reklame og knapt musikk. De satser heller på den gode samtalen. Men hva med faktasjekken? Radio24syv er Danmarks nye medie­darling.

MEDIER

Tenk deg en radiostasjon hvor Trygve Hegnar har et eget økonomiprogram, Atle Grønn et sjakkmagasin, Sylvi Listhaug en fast sending om biler, mens Elin Ørjasæter ukentlig snakker om innvandring. Søndag morgen vier Per Sandberg to timer til iransk kultur, fredag klokken tolv svarer Anne B. Ragde på lytterspørsmål. En kanal hvor Magnus Marsdal og Kristin Clemet boltrer seg i hvert sitt politisk fargede debattprogram.

I Danmark har de en slik radiokanal. Den er privat og fullfinansiert av offentlige lisenspenger. Den sender derfor ingen reklamer og stort sett heller ikke musikk.

Samtalen om radio har i de siste årene mest handlet om teknikaliteter rundt overgangen til dab. At omleggingen samtidig fritok Radio Norge og P4 Norge for deres forpliktelser til å være allmennkringkastere, var en nyhet nok de færreste fikk med seg. Over natta ble NRK uten seriøs konkurranse i eteren. «En epoke er over», skrev Medietilsynet i sin årlige medie­rapport i juni i fjor.

I påvente av regjeringens kommende mediemelding, der vyene for den neste epokes radiolandskap forventes å bli skissert, dro jeg til København for å høre mer om Radio24syv, landets nye medie­darling.

Fakta

Radio24syv:

• Radio24syv er en dansk privat lisensfinansiert radio­kanal med nyhets-, debatt- og kulturprogrammer. Eies av Berlingske og People’s Press.

• Mottar hvert år 93 millioner danske kroner (tilsvarende 120 millioner norske). Til sammenlikning mottar norske TV 2 nå årlig 135 millioner som motytelse for å være kommersiell allmennkringkaster.

• Kanalen sender 2,87 prosent musikk i løpet av 24 timer. NRKs P1 og P2 sender henholdsvis 24 og 35 prosent musikk.

• Radio24syv kom til verden i et smalt borgerlig medieforlik i 2010. Initiativtaker var den konservative kulturministeren Per Stig Møller. Nylig ble kanalen sikret seks nye år i enda et borgerlig medie­forlik. Forliket beskjærer tilskuddet fra 93 til 83 millioner over en seksårsperiode. Samtidig kreves det at halvdelen av stasjonen flyttes til Jylland.

Demokrati i praksis

Språket er annerledes i Danmark. Det samme er tonen. Allerede på metroen fra Kastrup lufthavn inn til København blir jeg minnet om det:

– Få på deg buksene og vis meg billetten din, roper kontrolløren mot dodøra.

En ung sniker, påfallende velkledd, stikker hodet ut og må pliktskyldig punge ut med en bot. I Danmark har de tro på at noen må heve stemmen hvis rettferdigheten skal skje fyllest. Det nytter ikke å gå rundt grøten, verken på toget eller i det offentlige ordskiftet.

«Demokrati er samtale», skrev den danske teologen Hal Koch i 1945, og den definisjonen får danskene inn med morsmelka.

Mandag klokka ti: På Radio24syv leder Lars Trier Mogensen det politiske debattprogrammet «Det røde felt», som sender to timers direkte samtale hver uke.

– Kjære lytter, sitter du der ute og har stemt på Dansk Folkeparti, men har arbeiderbakgrunn? Ring inn, og forklar meg hvorfor du har stemt på et parti som mot­arbeider dine interesser. Jeg er nysgjerrig. Ring 20 247 247!

Innringerne biter fra seg

I studio har Mogensen besøk av forfatteren Kristian Thorup, aktuell med boka «Populismens klassekamp», som kritiserer venstresida for å overse klasseperspektivet i innvandringspolitikken. Dagens innringere er enige med sosiologen, men velger andre ord:

– De gamle røde partiene seiler vekk fra virkeligheten, sier en lytter fra Løgstør.

Neste innringer kaller seg rød i fjerde generasjon, og omtaler de intellektuelle som klasseforrædere:

– Dere må forstå hvilken forskjell utdannelse gjør. Uutdannede mennesker stemmer på de politikere som lover å kaste ut perkerne [nedsettende betegnelse på arabere, red.anm.].

Til tross for kun sju år på baken kaller Radio24syv seg «den originale taleradio». Slagordet henspiller på at man satser på allmennkringkasting basert på sterke meninger og tydelige personligheter.

– Radioen i seg selv har ingen holdning, vi skriver ikke lederartikler, men det ligger nedfelt i sendetillatelsen vår at vi skal ha programverter med markante verdier og holdninger, sier administrerende direktør og ansvarlig sjefredaktør i Radio24syv, Jørgen Ramskov.

Ikke et mål å være objektiv

Mens kanalens røde program, «Det røde felt» med Lars Trier Mogensen gir gass fra sentrum-venstresida av det politiske spektrum, representerer program­lederne Jarl Cordua og Torben Steno den blå sida og en borgerlig politisk dagsorden på torsdager.

Programmet «Cordua og Steno» er blitt en debattinstitusjon i Danmark. Folketingets politikere strømmer inn og ut av studioet deres.

– Fra starten fikk vi beskjed om at vi ikke skulle lage klassisk magasinradio med den tilstrebede objektivitet man kjenner fra Danmarks Radio. Det var en enorm befrielse, sier Torben Steno.

– Jeg har jobbet som journalist i DR og hatt mange samtaler med mellomledere om at jeg ikke skulle mene noe som helst, fordi det jeg sa, kunne utlegges slik og slik. Å være her er som å få et frihetsbrev.

Hans makker, Jarl Cordua, er medlem av det liberale sentrumspartiet Venstre og er en kjent kommentator i flere borgerlige aviser.

– Jeg er aldri noensinne blitt kritisert for å ha holdninger på denne arbeidsplassen. Jo sterkere, jo mer markante holdninger, desto bedre! sier Cordua.

– Steno kaller det en frihet, men det har også vært et krav. I begynnelsen dyttet ledelsen oss ut på isen, og vi lurte på om den kunne bære, og de sa: lenger ut!

En av kanalens hemmelige ingredienser er fravær av manuskript i studio.

– Da jeg var ansatt i DR, skulle man skrive så mye manus at en mellomleder kunne holdes sysselsatt med gjennomlesing og redigering. Det skaper liv på en radiostasjon å få vite at det er deg som medarbeider som har ansvaret, ingen andre. Roter du det til, må du selv rydde opp, sier Steno.

Burkasamtaler

Onsdag er det innvandring og integrering som debatteres på direkten. Det skjer i programmet «Rushys roulette». Programlederen, Rushy Rashid Højbjerg, er født i Pakistan. Da hun i 1998 ble ansatt som nyhetsoppleser på dansk TV3, var hun den første i den rollen med minoritetsbakgrunn. Høj­bjerg er dansk gift, men har to tvangsekteskap i bagasjen. Hun har skrevet flere bøker om å leve i spenningen mellom dansk og pakistansk kultur. Den perfekte integrasjonsdebattant, med andre ord.

– Det startet som et fire ukers sommerprogram, men nå har jeg i mer enn seks år hatt to timer til rådighet hver uke. I programmet prøver jeg å gå et spadestikk dypere. Målet er å få de menneskene vi snakker om, inn i studio.

Da burkadebatten raste i Danmark i 2017, satte Rushy Rashid alt i bevegelse for å få en burkabærer inn i studio – og klarte det.

– Hvorfor har hun valgt å gå i burka? Hvilken frihet gir det? Hva vil den nye burka­loven bety? Vil hun flytte? Vil hun slutte med burka? Alt det ville vi vite, sier Rushy.

Vi er milevis unna den hjemlige no-platforming-debatten, for bølgene går som regel høyt i «Rushys roulette».

For programverten er det en multimedial kraftprestasjon å håndtere opp til fem gjester i studio og samtidig ta imot innspill fra lytterne på telefon, sms, Twitter, e-post og Facebook, der hele seansen live-streames.

– Alle undersøkelser viser at medienes kilder stort sett er hvite middelaldrende menn. For meg er det uhyre viktig å få inn nye stemmer i debatten. Folk tør å ringe inn til meg, også selv om de snakker dårlig dansk. For noen av dem er det kanskje første gang de deltar i en demokratisk samtale.

Savner faktasjekk

Også Rushy snakker varmt om den redaksjonelle tak­høyden i kanalen.

– Det atypiske med Radio24syv er at det kreves at jeg bringer mine egne holdninger på banen. Det har noen ganger kostet blod, svette og tårer. Etter et terrorangrep ble jeg som muslim utskjelt, faktisk så voldsomt at jeg helt mistet stemmen i studioet. Det er mange der ute som ønsker meg avsatt, men jeg tar hatten av for mine sjefer som går gjennom ild og vann for meg.

Ikke alle i Danmark ser på denne nye type holdnings­båren journalistikk som et framskritt. Christian Nissen, tidligere generaldirektør i Danmarks Radio, advarer mot ekkokamre.

– Mange hører bare den borgerlige debatten, andre bare den røde. Og det synes jeg er i strid med hele public service-tankegangen, sier Nissen.

– Det er en pendant til de sosiale medienes ekkokamre, der man lukker seg inne i sin egen lille osteklokke, lytter til dem man er enig med og ellers er deilig fri for å høre på folk man er uenig med.

Ifølge Nissen ville Danmarks Radio aldri sluppet unna med slike holdningsbårne debattprogrammer. Mediefolk jeg snakker med, mener at Radio24syv nyter godt av et image som klassens frekke gutt, en som det gjelder andre regler for.

Journalisten Kurt Strand, som produserer og leder mediemagasinet «Mennesker og medier» på Danmarks Radios P1, synes sammenlikningen med P1 blir skeiv.

– Da sammenlikner man pærer og bananer, to veldig forskjellige former for tale­radio. På Radio24syv møter du ikke mange gjennomarbeidede programmer preget av bakgrunn og research. De har mange debattprogrammer båret av verter med god energi og innsikt, men det blir også en god del programmer der det skorter på faktasjekken. Man tillater at mye blir sagt.

Strand mener at kanalen ikke i tilstrekkelig grad tar på alvor at også holdninger bør funderes på fakta.

– Når det kommer til offentlig finansiert radio, som Radio24syv er, så følger det med et stort ansvar. Man må sørge for at det man snakker om, er så faktuelt korrekt som mulig, sier Strand.

Populær DR-konkurrent

Ikke desto mindre deler Kurt Strand den utbredte oppfattelsen at Radio24syv har gitt DR sårt tiltrengt konkurranse. Kanalen har vært med på å fornye taleradioen i Danmark, mener han.

– Framfor alt har de bidratt til å utvide markedet for taleradio. P1 har ikke mistet lyttere, men tvert imot fått flere. Radio24syv har lenge ligget stabilt på 500.000 lyttere per uke, mens P1 har bedre lyttertall enn noensinne. Tidligere lå det samlede lyttertallet på 800.000 i uka, nå er tallet 1,3 millioner for P1 og Radio24syv til sammen.

I Danmark synes denne type privat allmennkringkasting å være tilnærmet ukontroversielt. Lars Werge, leder i Dansk Journalistforbund, sier at fagforeningen ikke har noen innvendinger mot Radio24syv.

– Vi ønsker publisistisk diversitet. Radio24syv er uomtvistelig en lyttersuksess, og de har helt klart bidratt til å utvikle DRs radiotilbud, sier Werge.

Oppmerksomheten rundt Radio24syv skyldes ikke bare den nye debattstilen, men også deres originale og til tider grensesøkende programledere. Flere forfattere og kjendiser har fått sitt eget program, blant dem forfatter og reklamemann Knud Romer, som i sju år har ledet programmet «RomerRiget», og regissør og poet Jørgen Leth, som i «Spørge Jørgen» svarer på innsendte lytterspørsmål om alt mellom himmel og jord.

Fra lista over innovative programtyper kan man også nevne «Millionærklubben», som handler om aksjer, «Croque Monsieur» om Frankrike og «Kina Snak», som selvsagt handler om Kina. Den tidligere gjenglederen Nedim Yasar, som i november 2018 ble drept på åpen gate i København, var også programleder på Radio24syv-programmet «Politi­radio».

Politisk satire med ny vri

Stasjonens ubestridte merkevare og store nasjonale snakkis er dog det politiske satireprogrammet «Den korte radioavis». Frederik Cilius har skapt figuren «senior­korrespondent Kirsten Birgit Schiøtz Kretz Hørsholm», en verbal veivals av samme fryktinngytende kaliber som Otto Jespersen og Henriette Steenstrup, bare at det er dags­politisk nyhetsstoff hun går løs på.

Alt etter hvem man snakker med, omtales programmet som «urørlig», en «maktfaktor» og et «nasjonalt ikon».

– Kirsten Birgit-karakteren er blitt larger-than-life. Min grove påstand er at det er vanskelig for en politiker å kritisere henne, for da risikerer du å stille deg selv i et dårlig lys, sier kanalsjef Jørgen Ramskov.

Kurt Strand fra DR P1 mener at en stor del av Radio24syvs popularitet skyldes nettopp «Den korte radio­avis». Samtidig ser han den nesegruse beundringen som et symptom på hvor ryggklappende store deler av mediebransjen er overfor Radio24syv.

Strand er en av få som har dristet seg til å være kritisk til «Den korte radioavis».

– Hvis man påpeker at programmet også inneholder en del satiriske bomskudd, blir man avvist som humørløs. «Du eier ikke humor», får man høre.

Metode: å sove på det

Radio24syv sender ikke reklame. Musikk utgjør under 3 prosent. Med sending 24 timer hver dag og krav om at repriser bare får lov å dekke 10 prosent av sendetiden, blir det store taleflater som må fylles.

Journalist Iben Marie Zeuthen har vært ansatt i kanalen siden oppstarten, og hun har vært med på å utvikle flere nye intervjukonsepter.

– Radio er riktig bra på den intime fortellingen. For meg er det visuelle ofte svært forstyrrende, både når jeg jobber med det og når jeg ser det, sier Zeuthen.

Blant annet står hun bak den prisbelønte portrettserien «Det næste kapitel», der hovedpersonen intervjues to ganger, én time i starten og én time mot slutten av uka.

– «Å sove på det» er en veldig undervurdert metode, sier Zeuthen.

– Det har vi ikke råd til lenger i journalistikken. Men det gjorde jeg. Jeg sov på det i fire dager, og vendte tilbake med de innsikter som ikke kommer av research, men av hvile, tid og fordypning.

«Kender du det, at du forlader et middagsselskab, og på vej ned af trappen kommer du i tanke om alt dét, du ville have sagt? ‘Det Næste Kapitel’ er præcis dét program», ifølge programmets nettside.

Kritikk på doveggen

Under krigen protesterte folk mot Hitler ved å henge bilder av ham opp på do. På Radio24syv har de sitater av kanalens fremste kritikere hengende i ramme på toalettet. Kurt Strand er representert i galleriet. Et annet sitat stammer fra Georg Metz, tidligere studiovert i Danmarks Radio og forhenværende sjefredaktør i Information:

«Det er vanskelig å finne opp den dype tallerken, og 24syv er en flat underkopp», står det over pissoaret.

Metz er en veteran blant danske mediekommentatorer, og han medgir at han med årene har skiftet mening.

– De har vært dyktige. De presenterer seg som politisk fargede, men når det kommer til stykket, har de overholdt alle journalistikkens regler. Det har ikke vært noen slagside.

Metz har i høyere grad vært kritisk til sin gamle arbeidsgiver DR, som han mener har latt seg kue av politikerne.

– Radio24syv har vært langt mer modig enn Danmarks Radio, de har insistert på armlengdeprinsippet. De har hatt en ledelse som tør å stikke hodet fram, som har hatt motet til å lage debattskapende programmer.

– Ubegrunnet frykt

Med et kritisk sideblikk til DR berømmer Georg Metz Radio24syvs enkle organisering:

– Radio24syv har vært så begavet ikke å ha mellom­ledere i det hele tatt. De har en ansvarlig direktør og to programredaktører. Det er det hele! Resten foregår på de enkelte journalisters ansvar. Det har vært en fantastisk god konstruksjon.

Radio24syv kom til verden i 2010 i et smalt borgerlig medie­forlik, men i dag synes venstresidas motstand mot privat public service å ha forduftet. Samtlige politikere jeg har snakket med i Danmark – fra Enhedslistens Søren Søndergaard til De konservatives Per Stig Møller – er positive til Radio24syv. Hva har skjedd på de åtte årene?

Jeg ringer til Per Jauert, som er medieforsker ved Aarhus Universitet. Han har fulgt stasjonen siden oppstarten og er medlem av Kulturstyrelsens Radio- og TV-nævn, danskenes medietilsyn.

– Frykten var at de svært programlederstyrte programmene, der vertens personlighet er i sentrum, skulle føre til sterk politisk slagside. Men denne frykten har vist seg å være ubegrunnet, sier Jauert.

– Radio24syv har lyktes med å etablere en annerledes debattkultur som på noen områder likner det vi kjenner fra sosiale medier, men likevel har andre kvaliteter i kraft av verter som reiser mer nyanserte problemstillinger. Så samlet sett har den rene ekkokammer-journalistikken fylt svært lite. Det kan være bakgrunnen for et holdningsskifte, hvor tidligere svært kritiske sentrum- og venstrefløypartier har fått øynene opp kvalitetene i denne typen public service.

kultur@klassekampen.no

Lørdag 19. januar 2019
Den nye regjeringen vil samle all medie­støtte, også til NRK, i en felles pott. Dermed kan den interne kampen om støttekronene bli tøffere, frykter Lands­laget for lokalaviser.
Fredag 18. januar 2019
Mediebransjen vil ha slutt på at folk bruker medie­arkivet Atekst som alternativ til å kjøpe et avisabonnement. Nå er det ikke lenger mulig å lese dagferske nyheter i arkivet.
Torsdag 17. januar 2019
Støtteordningen som skulle lokke Hollywood til Norge, hadde bare norske mottakere i 2018. – Neppe i tråd med intensjonen, sier økonom som utredet ordningen.
Onsdag 16. januar 2019
Forfattere som klarer å markedsføre seg selv, trenger ikke tradisjonelle forlag, mener Arne Berggren. Nå går han inn i styret til selvpubliseringstjenesten Boldbooks.
Tirsdag 15. januar 2019
Forfatterforbundet håper regjeringen vil gi dem tilgang til midler fra bibliotek­vederlaget. Forslaget møter skepsis fra utvalget som i dag fordeler potten på rundt 110 millioner kroner.
Mandag 14. januar 2019
– Jeg har langt større tro på selvpublisering enn på å eie et mellomstort tradisjonelt forlag, sier Arve Juritzen.
Lørdag 12. januar 2019
Dagbladets to siste grafikere ble oppsagt i fjor sommer. Denne uka havnet saken i tingretten. – Et eklatant brudd på norsk lov, sier LO-advokatene.
Fredag 11. januar 2019
Under andre verdenskrig var hjemstedet til forfatter Bjørnstjerne Bjørnson propagandasentral for nazistene. Det bør Aulestad-museet opplyse om, mener litteraturprofessor Marianne Egeland.
Torsdag 10. januar 2019
Nationaltheatret kan få overta Munch­museets lokaler på Tøyen, forutsatt at nær­miljøet blir inkludert. – Føringene tas imot med åpne armer, sier teater­sjef Hanne Tømta.
Onsdag 9. januar 2019
I fjor sommer ble en ansatt ved Teaterhøgskolen i Oslo «frikjent» for påstander om seksuell trakassering. 18. desember ble mannen likevel oppsagt på grunnlag av nye varsler.