Lørdag 5. januar 2019
SNEK SEG INN: De to kvinnene gikk inn i tempelet natt til onsdag. FOTO: SKJERMDUMP/POLITIET I KERALA
«Menstruerende kvinner» og konservativ religion støter sammen før det indiske parlamentsvalget:
Tempelslag i Sør-India
HELLIG VREDE: Denne konservative kvinnen protesterer på bruddet mot tempelreglene. FOTO: AFP/NTB SCANPIX
OPPTØYER: Mer enn 1000 konservative hinduer ble arrestert bare på fredag. 8FOTO: R.S. IYER, AP/NTB SCANPIX
KVINNEMUR: 5 millioner indiske kvinner demonstrerte 1. januar for kvinnefrigjøring.FOTO: R.S. IYER, AP/NTB SCANPIX
BRÅK: Kvinner i fruktbar alder og ett av verdens helligste hindu-templer. Det er ingrediensene som har fått Indias politiske heksegryte til å koke over.

INDIA

Klokka halv fire om natta, kledd i svart. To kvinner tok seg natt til onsdag inn i en av hinduismens viktigste helligdommer, Sabarimala-tempelet sør i den sørindiske del­staten Kerala.

Tempelet er ett av verdens mest besøkte pilegrimsmål, og en brannfakkel av en­ ­symbolsak i indisk politikk. Det er nemlig forbudt for fruktbare kvinner å gå inn i helligdommen.

Sabarimala-tempelet ligger oppe i en åsside, inne i en skog, og pilegrimene må gå gjennom et naturreservat for å komme fram. Det gjorde de to kvinnene også, fulgt av ­politimenn i sivil. En kort ­video ble lagt ut på internett onsdag morgen.

Det var nok til å sette fyr på delstaten Kerala, der tempelet ligger. De siste dagene har delstaten vært rammet av opptøyer og vold. Konservative hindu-organisasjoner har bedt om hartal, en indisk protest som innebærer både streik, lockout, veisperringer og demonstrasjoner. Det indiske regjeringspartiet Bharatiya Janata Party (BJP) støtter demonstrantene og fordømmer kvinnene.

– Dette handler om parlamentsvalget i april. Det går ikke så bra med regjeringspartiet, og de forsøker å bruke denne saken til å snu trenden, sier Sajad Ibrahim til Klassekampen. Han er leder for Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Kerala.

Fakta

Sabarimala-tempelet

• Tempelet består av en liten tempelby, bygd rundt år 1100 og er dedikert til den hinduistiske guden Ayyappan.

• Tempelet er ett av verdens mest besøkte pilegrimsmål, og en av den hinduistiske verdens største helligdommer.

• Ayyappan er en vakker mannlig guddom som lever i sølibat. Derfor er også kvinner i fruktbar alder forbudt ved og i tempelbyen.

• Forbudet har vært praktisert strengt siden 1965, men ble kjent ulovlig av indisk høyesterett i september 2018.

• Dommen har ført til religionsstrid i India.

Kilder: Wikipedia, Times of India, professor Sajad Ibrahim

«Religiøst patriarkat»

Tempelstriden har dype røtter i India. Konservative hinduer hevder at det i flere hundre år har vært tradisjon for å nekte fruktbare kvinner adgang til Sabarimala-tempelet. På 60-tallet ble regelen strammet inn til alle kvinner mellom 10 og 50 år, eller som mange indiske medier skriver: Kvinner i menstruerende alder.

Indisk høyesterett besluttet i september i fjor at forbudet var diskriminerende, med fire mot en stemme. Flertallet av dommerne beskrev forbudet som «et religiøst patriarkat», og sjefdommeren skrev i sin vurdering at man må forlate «dualismen som opprettholdes i religionen, ved å på den ene siden dyrke kvinner som guddommer, og på den andre siden tvinge på dem religiøse sanksjoner».

Mindretallet, den ene kvinnelige dommeren, mente derimot at domstolene ikke skal legge seg opp i religiøse regler eller praksiser.

Det var regjeringspartiet BJP enige i. Det høyreorienterte og hindu-nasjonalistiske partiet hev seg på bølgen av protester mot høyesterettsdommen i fjor høst.

Jungelslag mot politiet

Delstatsmyndighetene bestemte seg likevel for å støtte opp om dommen. Kerala er styrt av en venstresidefraksjon, der det indiske ­kommunistpartiet er størst og viktigst, og kvinnesak er en stor del av politikken.

Myndighetene satte derfor inn store politistyrker, i et forsøk på sikre kvinners adgang til Sabarimala-tempelet.

Konservative hinduer svarte med sin egen mobilisering. Veien opp til tempelet ble blokkert, og storstilte jungel­slag mellom politi og rasende demonstranter hindret ­kvinnene fra å nå fram. På det verste, i oktober i fjor høst, sto 1400 politimenn mellom de steinkastende demonstrantene og kvinnene, som likevel måtte gi opp.

Tempelbråket fortsatte utover høsten og ble en viktig symbolsak både for indiske feminister og for de konservative hinduene. Delstatsmyndighetene i Kerala stilte seg på de progressive kvinnenes side og arrangerte 1. januar en demonstrasjon til støtte for kvinnesaken.

Den såkalte kvinneveggen gikk gjennom hele delstaten, og fikk en enorm oppslutning. Klassekampen har vært i kontakt med delstatsministerens kontor, som oppgir at «50 lakh» kvinner deltok i markeringen, altså 5 millioner.

Det var etter denne demonstrasjonen at de to kvinnene Bindu Ammini og Kanakadurga forsøkte å besøke ­tempelet på nytt.

Renset tempelet

De to hadde prøvd å ta seg inn til tempelet allerede i desember. Det gikk ikke, og kvinnene besluttet å legge en ny ­strategi, støttet av ledelsen i delstatspolitiet.

2. januar gikk de inn i tempelet uten synlig beskyttelse, på tross av at både tempel­byen og veien opp dit var full av folk. Ifølge Times of India valgte de to kvinnene en strategi der de vakte så lite oppsikt som mulig, ved å kle seg og å oppføre seg normalt – og ved ikke å vise redsel. Det fungerte, og tempelmyndighetene ble først klar over besøket etter at saken eksploderte på nett.

Tempelet ble umiddelbart stengt og prestene satte i gang med renselsesritualer, slik de ifølge Times of India også gjør når noen har urinert inne i tempelområdet.

Konflikten har fortsatt å vokse de siste dagene. Seint torsdag kveld tok singa­lesiske Sasikala seg inn i tempelet, som tredje kvinne. Fredag var delstaten lammet av voldsomme opptøyer. Over 1000 mennesker er ­arrestert, og delstatsmyndighetene har innført demonstrasjonsforbud, melder Times of India.

Et varsel om valgkamp

Tempelstriden er et forvarsel om hva valgkampen vil bringe, mener Sajad Ibrahim. Befolkningen i Kerala er svært sammensatt, både etnisk og religiøst.

Ibrahim tror ikke hindunasjonalistene kommer til å vinne i delstaten.

– De religiøse fundamentalistene vil slite med å gjøre inntog her. Men dette handler ikke om tempelet eller om Kerala. For dem dreier det seg om å beholde makten i India, sier han.

magnusl@klassekampen.no

Lørdag 19. januar 2019
UENIGE: Brexit-tilhengere i Nord-Irland hevder frykten for hard grense på den irske øya er overdrevet. Virkelighetsfjernt, mener Sinn Féin.
Fredag 18. januar 2019
KLINSJ: Labour-aktivist Mike Buckley mener ny folkeavstemning er eneste vei ut av dagens brexit-floke. Noe slikt vil være et historisk svik, hevder historiker og brexit-tilhenger Sheila Lowley.
Torsdag 17. januar 2019
UT: Daniel Hannan har jobbet for brexit i 20 år. Han tror fremdeles Storbritannia er på vei ut av EU, men innrømmer at nå kan alt skje.
Onsdag 16. januar 2019
BISMAK: Socialdemokraterna fører en selvutslettende strategi, mener rådgiveren til «Sveriges Gerhardsen». – Regjeringsavtalen smaker ikke godt, vedgår kommunalråden i «Sossarnas» bastion.
Tirsdag 15. januar 2019
KAOS: Vänsterpartiet kan slippe til Stefan Löfven som statsminister, selv om han må føre høyrepolitikk i regjering. – Det finnes ikke noe bedre alternativ, sier Ali Esbati.
Mandag 14. januar 2019
UNDER PRESS: Syriske flyktninger i Libanon stål­setter seg for mer uvær etter at stormen Norma forrige uke drev ­mange av dem på ny flukt.
Lørdag 12. januar 2019
AVTALE: Socialdemokraterna er villige til å svekke stillingsvernet, liberalisere husleieloven og gjeninnføre familiegjenforening. Alt for å beholde regjeringsmakten.
Fredag 11. januar 2019
MØRKLAGT: Det er ikke sikkert vi noen gang får vite hvem som egentlig fikk flest stemmer i presidentvalget. Det sier Kongo-forsker Morten Bøås.
Torsdag 10. januar 2019
HARDT: Frankrikes regjering sier den nå vil møte De gule vestene med «ultrahardhet» og kritiseres for å ikke ta tak i politivold.
Onsdag 9. januar 2019
MUR: USA straffer land i Mellom-Amerika for migrasjon ved å kutte bistand og å true med sanksjoner.