Fredag 4. januar 2019
HVEM BLIR DET? Elizabeth Warren, Joe Biden, Kamala Harris, Bernie Sanders, Beto O-Rourke, Cory Booker og Amy Kloubchar er favoritter til å bli Demokratenes presidentkandidat blant bookmakerne.
Venstreopprør, pengekrefter og en «ny Obama» har sentrale roller i Demokratenes 2020-valg:
Duket for Demokrat-kamp
VALG I 2020: Demokratenes nominasjonskamp blir en tett befolket batalje om partiets og USAs framtid.

USA

Etter 2016-fadesen vegrer Demokratene seg for å samle seg bak én kandidat før presidentvalget i 2020. I 2016 sluttet partiet rekker rundt Hillary Clinton – og skremte bort så godt som alle andre utfordrere enn venstreopprører Bernie Sanders. Nå ligger imidlertid nominasjonskampen an til å bli et tettpakket og uforutsigbart kappløp fram mot partikongressen neste sommer.

Rett før nyttår ble Massachusetts-senator Elizabeth Warren – kjent for hard kritikk av Wall Streets kasino­kapitalisme og økonomiske monopol – den første av de antatte tungvekterne som annonserte sitt kandidatur.

Mens de skuler på hverandre, vurderer nå en rekke andre forhåndsfavoritter, som tidligere visepresident Joe Biden, California-senator Kamala Harris, New Jersey-senator Cory Booker og ikke minst, Bernie Sanders, slagplaner og annonseringstaktikk for mulige forsøk på å få utfordre sittende president Donald Trump i 2020.

Fakta

Demokratenes presidentkandidat i 2020:

• Den første avstemningen i Demokratenes nominasjonsvalg finner sted i Iowa 3. februar i 2019.

• Kampen om å bli Demokratenes presidentkandidat i 2020 er imidlertid for lengst i gang.

• I dag regner eksperter og bookmakere Joe Biden, Kamala Harris, Beto O’Rourke, Amy Kloubchar, Elizabeth Warren, Bernie Sanders, Kirsten Gillibrand, Sherrod Brown og Cory Booker som favorittene.

• Valget i 2016 viste at mange forhåndsspådommer var helt på jordet, og at nye kandidater kunne overraske stort.

«Middle-class Joe»

Mens deler av regjeringsapparatet fortsatt er stengt etter Trumps Mexico-mur-konflikt med Demokratene – som fører til at landet ikke får vedtatt en budsjettplan – ble USAs nye Kongress-medlemmer innsatt i går. I nominasjonsvalget håper Demokrat-etablissementet og et omland av organisasjoner og tenketanker å både beseire Trump samt å stå imot venstreopprøret Sanders lanserte i 2016 – og som til dels også Warren representerer.

Og etter åtte år i skyggen av Barack Obama tyder mye på at Joe Biden (76) ønsker å bli Demokratenes frontmann i en slik batalje.

De siste årene har han dannet et nettverk av organisasjoner befolket med sine nærmeste strateger og rådgivere. Ifølge New York Times fungerer nettverket som en «kampanje på vent», klar til gå til verks når Biden, ifølge ryktene, annonserer sitt kandidatur på nyåret. Kjent som «Middle-class Joe» er håpet at Biden skal gjøre det godt hos de hvite middelklassevelgerne partiet mistet til Trump i avgjørende delstater i «Rustbeltet» i 2016.

Ifølge Washington Post er det ventet at Biden – med tette bånd til viktige kampanjedonorer – vil få stor støtte fra partietablissementet. Han vil likevel neppe konsolidere partistøtten på samme måte som Clinton gjorde.

Den nye Obama?

På partiets næringslivsfinansierte høyreside håper mange at de i Texas-kongressmann Beto O’Rourke har funnet mannen som på samme måte som Obama, litt ut fra intet, skal sjarmere og engasjere seg helt til Det hvite hus.

O’Rourke skapte entusiasme – ikke minst blant unge velgere – med en hyperdigital kampanje i senator-valget mot republikaneren Ted Cruz.

O’Rourke har blant annet servert hard kritikk av USAs innvandringspolitikk og deportasjonsstyrken ICE.

Selv om han selv tidligere har sagt at han ikke vil stille som presidentkandidat, har et mulig O’Rourke-kandidatur den siste tida fått støtte fra høyreorienterte Demokrat-tenketanker, som Third Way og Center for American Progress, samt Obamas tidligere valgkampsjef David Axelrod.

Det spekuleres også i om Biden (76) vil ta med seg O’Rourke (46) som visepresidentkandidat. Men på venstresida er mange svært skeptiske til et O’Rourkes kandidatur. En gjennomgang av hans stemmer i løpet av seks år i Kongressen viser at han har stemt for å svekke Wall Street-reguleringer og styrke den fossile energi­industriens innflytelse.

Mange trekker linjer fra O’Rourke til hvordan Obamas dynamiske valgkamp dekket over hans mer høyreorienterte politikk.

Charles Lenchner, fra People for Bernie, er blant dem som mener høyresida bruker O’Rourkes karisma og kampanje­taktikk til å tiltrekke seg «unge velgerne som Sanders engasjerte, uten å måtte bruke Sanders politikk».

Hva gjør Bernie Sanders?

Samtidig går hele det politiske USA og venter på nettopp Bernie Sanders. Selv har senatoren sagt han stiller dersom han tror han har størst sjanse til å beseire Trump. De siste to årene har han og grasrotaktivister holdt liv i mobiliseringen som skjøt fart i 2016. Lørdag 12. januar har aktivister planlagt over 160 arrangementer i over 40 delstater.

På venstresida finnes det uro for at Warren og Sanders skal splitte progressive stemmer mellom seg. De to skal før jul ha møttes, angivelig for å diskutere sine nominasjonsplaner.

Mens Sanders kommer fra tradisjonen etter Eugene Debs – leder for USAs sosialistparti på begynnelsen av 1900-tallet – tilhører den selverklærte kapitalisten Warren den såkalte Brandeis-tradisjonen, etter advokaten Louis Brandeis, som på samme tid var en av USAs fremste kritikere av konsentrasjon av økonomisk og politisk makt hos store selskaper.

Tallenes tale

På tross av ideologiske forskjeller deler Sanders og Warren kampsaker, som statlig garantert helsedekning for alle amerikanere, økt minstelønn til 15 dollar, og støtte til klima- og industriplanen «Green New Deal». En rekke målinger viser imidlertid at Warren i dag har svakere støtte enn Sanders, Biden, Harris og Booker.

Redaktør for venstremagasinet Jacobin, Bhaskar Sunkara, er skeptisk til Warrens sjanser, og tror ikke hun vil vinne i sin egen delstat Massachusetts. Målinger derfra viser at hun ligger bak både Biden og Sanders.

Mange peker på Sanders’ grasrotnettverk som en stor fordel kontra Warrens mer tradisjonelle valgkamp. En slik massemobilisering kan bli avgjørende for å styrke fagforeninger og for å skape det nødvendige presset mot kapitalkreftene for å bekjempe klimakrisa og ulikhet.

eirikgs@klassekampen.no

Fredag 22. mars 2019
HARD LUT: 18 lørdager på rad har opprør herjet Paris og andre franske storbyer. I morgen vil Macrons regjering knuse de gule vestene med UV-blekk, droner og soldater.
Torsdag 21. mars 2019
PÅ KNE: I dag er både Theresa May og Jeremy Corbyn på Brussel-frieri i bataljen om brexit.
Onsdag 20. mars 2019
FARLIG: Muslimhat og hvit nasjonalisme får drahjelp av politikere og medier, mener Trump-kritikere.
Tirsdag 19. mars 2019
EKSTREMISME: Terrorvideoen fra New Zealand ble spredd 300.000 ganger på Facebook bare i løpet av ett døgn.
Mandag 18. mars 2019
KUTT: Tyskland går inn i den største omstillingen siden krigen. I mer enn hundre år har det svarte kullet bygget landet og splittet familier.
Lørdag 16. mars 2019
HØYREEKSTREM: Den mistenkte gjerningsmannen etter terror­angrepet på New Zealand trekker fram Anders Behring Breivik som sin «eneste sanne inspirasjon».
Fredag 15. mars 2019
UTSATT: Alle krigsforbrytelser kommer til å bli dekket av den nye amnesti­loven i Guatemala. Verken folke­mord eller forbrytelser mot menneske­heten skal straffes.
Torsdag 14. mars 2019
LIKE LANGT: Verken britisk nyvalg eller en ny folkeavstemning om EU vil løse brexit-floka, fastslår forsker Paula Surridge.
Onsdag 13. mars 2019
ELEKTRISK: Den sørafrikanske statlige energikjempen Eskom skal deles opp. Fagforeningene er i harnisk, mens alene­moren Priscilla Nozuko lurer på om hun får råd til dyrere strøm.
Tirsdag 12. mars 2019
NY FRIST: Theresa May må utsette utmeldingen av EU, mener Lara McNeill, sentralstyremedlem i Labour. – May holder folket som gisler, hevder hun.