Onsdag 2. januar 2019
PROBLEMLØSER: – En løser ikke mange problemer på et halvårs engasjement, samtidig som man forbereder en søknad til neste engasjement, sier ny leder i Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind.
Alle vil midlertidighet til livs, men ved de største universitetene er nesten hver fjerde forsker uten fast jobb.
Nytt år uten fast jobb?
Undersak

Vil se nøye på hvem han satser på

– Dette har vært en utfordring lenge, men jeg har som ambisjon å redusere midlertidighetstallene betydelig, sier rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo (UiO).

Både Forskerforbundet og politikerne peker på institusjonene som ansvarlige for å få ned midlertidighetsbruken.

UiO og Stølen har i samarbeid med arbeidsgiverorganisasjonene nylig fått avtale­festet en samlet virkelighetsforståelse om problemet, som grunnlag for handling.

– Vi har også lagt inn mål i årsplanen for å få ned midlertidighetstallene, og de ulike fakultetene må nå rapportere både tiltak og resultater.

Det er innen medisin og de matematisk-naturfaglige fakultetene, der det er stor grad av ekstern finansiering, at utfordringene med midlertidige ansatte er størst, forteller Stølen.

– Det vil aldri bli slutt på bruk av midlertidig ansatte, det er nivået av midlertidighet det er snakk om, sier han.

Rektoren mener at universitetene har en jobb å gjøre med å tilrettelegge for talenter.

– Vi må bli bedre på karriereutvikling, for eksempel ved å satse sterkere på de vi ser vil klare seg i akademia. De som ikke har en framtid innen forskning, bør raskt loses ut etter endt doktorgrad.

Stølen mener også at universitetet ikke har det optimale systemet for å utnytte en større «pool» av fast ansatte forskere.

– Professorer som styrer store forskningsprogrammer må fylle sine porteføljer med forskere. Som arbeidsgiver skal vi være tydelig på at fast ansatte må kunne settes til ulike jobber. Dette må ordnes i samarbeid med arbeidstaker­organisasjonene.

Iselin Nybø (V)
Nina Sandberg (Ap)
Tallene for midlertidig ansatte forskere er stabilt høye på over 18 prosent. – Alvorlig, mener Forskerforbundet og Arbeiderpartiet.

Akademia

– Tallene for bruk av midlertidige står på stedet hvil. Det viser at det ikke blir jobbet systematisk nok på institusjonsnivå, sier Guro Elisabeth Lind, påtroppende leder i Forskerforbundet.

Høsten 2018 gikk nesten hver fjerde vitenskapelig ansatt ved universitetene i Oslo og Bergen i en midlertidig stilling. Med rundt 23 prosent av de ordinære undervisnings- og forskerstillingene besatt av midlertidig ansatte, ligger de to universitetene over det høye snittet i sektoren (drøyt 18 prosent) og skyhøyt over normen i arbeidslivet generelt: I tredje kvartal 2018 lå midlertidigheten på ni prosent.

Saken ble først omtalt i universitets- og høyskoleavisa Khrono.

Fakta

Midlertidige:

• Andelen av midlertidig vitenskapelig ansatte i akademia (18,3 prosent) ligger høyt over andelen midlertidig ansatte i arbeidslivet generelt (9 prosent).

• Tallene er hentet fra Statens database for høyere utdanning og samlet av Forskerforbundet.

• Regjeringen og Stortinget ønsker å få ned bruken av midlertidige i ordinære undervisnings- og forskningsstillinger. Det er gjort innstramminger i tjenestemannsloven for å begrense adgangen til midlertidige ansettelser.

Søke eller forske?

Bruken av midlertidig ansatte er aller høyest i den reine forskergruppa. Her er hver tredje midlertidig ansatt. Det gjør Forskerforbundet bekymret både for vilkårene i de offentlige forskermiljøene og rekrutteringen til forsking.

– Høy midlertidighet er en dobbel trussel mot kvaliteten på forskningen, sier Guro Elisabeth Lind, som selv er kreftforsker og professor ved UiO.

– Forskerne må prioritere å posisjonere seg for neste engasjement, i stedet for å kunne konsentrere seg fullt ut om forskingsarbeidet. Samtidig fører korte engasjementer til at de langsiktige perspektivene forsvinner fra selve forskningen.

Lind hevder at det å vri prioriteringene bort fra faste ansettelser føyer seg inn i rekken av insentiver til å prioritere kvantitet foran kvalitet i forskning i dag.

– Høy bruk av midlertidige ansatte setter institusjonene i en behagelig posisjon. Det gir universiteter og høgskoler frihet til å omstille seg etter hva de til enhver tid finner formålstjenlig, samtidig som de legger all risiko over på forskerne, sier hun.

Forskerforbundet er mest urolig for en dalende forsker­interesse blant unge talenter.

– Det handler om hele «pakken» forskere i etableringsfasen blir tilbudt. Forskere bruker sine mest produktive år på å bygge kompetanse for å oppnå fast ansettelse. De jobber nær en dag mer i uka enn andre statsansatte, men er i snitt over 40 år før de får tilbud om fast jobb.

Det henger ikke på greip, mener Lind, når en kjenner samfunnets forventninger:

– Det satses på forskningsbaserte løsninger for framtidas største utfordringer, blant annet innen klima og helse, da må forskerne gis rimelige arbeidsvilkår.

Støtte fra Stortinget

Regjeringen vil også ha ned bruken av midlertidige ved universitet og høgskoler, og Stortinget har vedtatt innstramminger av lovverket for statlig ansatte. Likevel har midlertidighetstallene ligget stabilt rundt 18 prosent i hele Erna Solbergs regjerings­periode.

– Det er alvorlig at vi ikke ser bedringer. Arbeiderpartiet var enige i Tjenestemannslovutvalgets anbefaling om å endre bestemmelsene om midlertidig ansettelse i tjenestemannsloven, og tidligere kunnskapsminister Jan Tore Sanner lovte at midlertidigheten skulle ned, skriver Nina Sandberg (Ap) i en e-post til Klassekampen.

Arbeiderpartiets talsperson for forskning og høyere utdanning mener det trengs et krafttak for å redusere midlertidigheten i akademia.

– Trygge jobber er viktig for alle, kunnskapsarbeidere er ikke noe unntak, skriver Sandberg.

Hun deler bekymringene for at høy midlertidighet bidrar til at talenter forsvinner til andre sektorer.

Tror på egne mål

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) er glad for at «den totale midlertidigheten i undervisnings- og forskerstillinger ble redusert med rundt et halvt prosentpoeng fra 2016 til 2017», men er ikke helt fornøyd:

– Jeg ønsker færre midlertidig ansette i universitets- og høgskolesektoren. Det er lagt vekt på dette i målene til sektoren. Vi har tro på at det vil komme raske endringer med den nye loven for statsansatte. Den gjør det blant annet lettere å ansette fast i eksternt finansierte stillinger, skriver Nybø på e-post til Klassekampen.

guri.kulaas@klassekampen.no

Fredag 22. mars 2019
TV?2s avsløring av VGs sitatfusk i saken om Giske-videoen ryster Medie-Norge. Kommentator Frøy Gudbrandsen frykter at avsløringen skal svekke tilliten til medienes metoo-dekning.
Torsdag 21. mars 2019
FN og EU er ikke nevnt i den nye læreplanen for samfunnskunnskap. – Navlebeskuende, mener lærer Assad Nasir.
Onsdag 20. mars 2019
Advokat Jon ­Wessel-Aas vil vurdere om han skal klage på politiets og stats­advokatens håndtering av anmeldelsen mot Pia Maria Roll.
Tirsdag 19. mars 2019
Utdannings­direktoratet har snudd: Holocaust er til­bake på skolens pensum. ­ Ervin Kohn i Det mosaiske trossamfunn er likevel ikke imponert.
Mandag 18. mars 2019
To bøker. To teorier. En av dem skal være politiets hovedspor for øyeblikket. Skal det bli «true crime»-sjangeren som oppklarer mordet på Olof Palme?
Lørdag 16. mars 2019
Med «Ways of seeing» ville regissør Pia Maria Roll vise hvordan propaganda og overvåking blir aktivt brukt i maktutøvelsen. Nå mener hun at etterspillet viser at tesen deres stemmer.
Fredag 15. mars 2019
Nå blir det gratis for alle forlag å melde opp bøker til innkjøpsordningen. – En seier for indieforfattere, jubler Kristin Over-Rein i Boldbooks.
Torsdag 14. mars 2019
Forslaget om å bruke bølget glass på det nye Munchmuseet ble skrotet fordi det viste seg å være nesten umulig å bygge. – Glass ble vurdert som altfor risikabelt, sier museumsdirektøren.
Onsdag 13. mars 2019
Filosof Jørgen Pedersen mener han ble refusert av Agenda Magasin grunnet frykt for milliardær-eierens reaksjon.
Tirsdag 12. mars 2019
De nye Munchmuseet er blitt et aluminiumsbygg. – Merkelig at endringen av fasaden ikke ble diskutert åpent, sier arkitekturprofessor.