Onsdag 2. januar 2019
NY OLJE: Et flertall mener som olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) at Norge bør lete etter mer olje. Her fra Johan Sverdrup, som starter produksjonen mot slutten av 2019. FOTO: CARINA JOHANSEN, NTB SCANPIX
59 prosent av oss mener Norge bør fortsette å lete opp mer olje og gass:
Folket støtter oljeleting
IVRIG: Nordmenn flest vil at Norge skal holde fram som oljenasjon. Bare i Oslo er det flertall for å avslutte oljeletingen.

Olje og gass

Klima sto høyt på dagsorden i 2018, med ny klimarapport fra FN og klimatoppmøte i Katowice. Men nordmenn flest står likevel støtt på at Norge må fortsette å være en oljenasjon.

På oppdrag fra Klassekampen har Sentio spurt et representativt utvalg nordmenn om Norge bør stoppe letingen etter nye olje- og gassforekomster.

Det sier folket nei til:

Et flertall på 59 prosent vil at Norge skal lete etter mer olje, mens bare 34 prosent vil ha slutt på oljeletingen.

Fakta

Oljeleiting:

• Et flertall på 59 prosent vil fortsette å lete etter mer olje og gass.

• Dette kommer fram i en spørreundersøkelse gjennomført av Sentio Research på oppdrag fra Klassekampen.

• Spørsmålet er «Bør Norge slutte å lete etter nye olje- og gassforekomster?».

• 34 prosent av de spurte svarer «ja», 59 prosent «nei», 7 prosent «vet ikke».

• Undersøkelsen er gjennomført fra 11. til 18. desember 2018 blant 1000 respondenter.

Oslo «i utakt»

I byene er folk hakket mer åpne for å la olja ligge, men det er kun i hovedstaden at det er flertall for å legge ned letingen, om du ikke regner inn dem som svarer «vet ikke».

I Oslo mener 49 prosent at det er riktig å stanse jakten etter nye olje- og gassforekomster, mens 44 prosent vil fortsette. På Vestlandet er bildet er helt annet. Der svarer kun 25 prosent at de vil at Norge skal slutte å lete opp petroleum, mens to tredeler mener vi bør fortsette. Samme bildet tegner seg utenfor byene.

– Oslo er fullstendig i utakt med resten av landet, mener Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør i interesseorganisasjonen Norsk olje og gass.

Han lar seg ikke overraske over at et flertall av de spurte er positive til å finne mer olje utenfor norskekysten. Han mener verden også i framtida vil være helt avhengig av å hente opp ny olje og gass.

– Oslo er dominerende i det offentlige ordskiftet, men tilsynelatende langt borte fra olje- og gassvirksomheten. Mange kan tro at de ikke er så avhengige av olja som de i virkeligheten er, sier Schjøtt-Pedersen.

Han understreker at det er viktig å redusere utslippene av klimagasser, men helst ved å fange og lagre CO2 – og ikke ved å slutte å lete etter og pumpe opp olje og gass.

Usikker lønnsomhet

For å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 graders økning må klimagassutslippene reduseres med 40–50 prosent innen 2030, i følge FNs klimapanel. Dette betyr at verden må bruke mye mindre fossilt brennstoff eller få til fangst og lagring av CO2 i stor skala. Like før jul leverte det norske Klimarisikoutvalget sin rapport, hvor de slo fast at enkeltnæringer risikerer å bli hardt rammet når verden skal omstille seg.

Marius Holm, daglig leder i miljøstiftelsen Zero, er ikke overrasket over at folk er mer positive til olje på Vestlandet, hvor de er tettere på både arbeidsplassene og verdiskaping. Han tror imidlertid oljebransjen kan stå overfor en usikker framtid:

– Klimarisikoutvalget har pekt på at når verden skal bort fra olje og gass, er det stor risiko for at nye forekomster ikke blir like lønnsomme som de har vært fram til nå. Folk tenker nok ikke mye på den risikoen. De ser arbeidsplassene og tenker at «dette er det vanskelig å si nei takk til», sier Holm.

SVs finanspolitiske talsperson, Kari Elisabeth Kaski, er bekymret for norsk økonomi, om vi fortsetter som før.

– Norsk økonomi er ikke rustet for at verden når klima­målene, og det er en dårlig posisjon å være i, sier hun.

Kaski mener vi bør lytte til klimavitenskapen, la oljen ligge og omstille oss.

– Klimaet tåler ikke at vi henter opp mer olje og gass. Det krever at man politisk bygger opp under nye bransjer. Vi trenger de folkene som i dag er i olje og gass til å bygge understell til flytende havvind eller å være med på å fange CO2 fra sementproduksjon, sier Kaski.

fridag@klassekampen.no

Fredag 22. mars 2019
FATALT: Mannskapet som døde i ­Kebnekaise-ulykken fikk utdelt et ­mangelfullt og feilaktig kart før fly­turen. Luftforsvaret fant aldri ut hvordan det kunne skje.
Torsdag 21. mars 2019
UTRO: Senterpartiet er rødgrønne nasjonalt, men hopper gjerne i høyet med høyresida lokalt. Nå vil Fagforbundet ha slutt på lokale flørter med de blå.
Onsdag 20. mars 2019
OPPVASK: Mattilsynets ledelse har satt en veterinær og en regiondirektør på plass etter beskyldninger om rolleblanding fra oppdretternes forening Sjømat Norge.
Tirsdag 19. mars 2019
SKATT: Statsminister Erna Solberg (H) åpner for å se på skattesystemet for å motvirke økt ulikhet. Hun sier fordelingseffekten av grønne skatter er «pervers».
Mandag 18. mars 2019
ULIKT HØYRE: Heidi Nordby Lunde refser eget parti i ulikhets­debatten og mener Høyre må ta et oppgjør om skatte­dogmer.
Lørdag 16. mars 2019
OFFER: – Hun er ikke hardhudet. Det har vært veldig tøft for henne, sier fylkesleder i Oslo Frp Tone Ims Larssen. Hun ser fortsatt på Waras samboer som offer.
Fredag 15. mars 2019
POLITISK: PR-byråene Geelmuyden Kiese, Kruse Larsen, Rud Pedersen og First House har lokalpolitikere fra Høyre, Ap, KrF og Venstre i staben.
Torsdag 14. mars 2019
SKEPTISK: Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener PR-bransjen bidrar til å skape en «profesjonalisert ­meningsindustri».
Onsdag 13. mars 2019
SLUTT PÅ NSB: Norsk lokomotiv­manns­forbund sier NSB i praksis har blitt et ­bemanningsselskap. De forstår at ­Norges Statsbaner er et misvisende navn på et ­selskap som verken skal eie skinner eller tog.
Tirsdag 12. mars 2019
OPPGJER: Lønnsoppgjeret er i gang. Dette forventar kokken, helsefag­arbeidaren, ingeniøren, læraren, reinhaldaren, barnevernspedagogen og industrimekanikaren.