Onsdag 2. januar 2019
NY OLJE: Et flertall mener som olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) at Norge bør lete etter mer olje. Her fra Johan Sverdrup, som starter produksjonen mot slutten av 2019. FOTO: CARINA JOHANSEN, NTB SCANPIX
59 prosent av oss mener Norge bør fortsette å lete opp mer olje og gass:
Folket støtter oljeleting
IVRIG: Nordmenn flest vil at Norge skal holde fram som oljenasjon. Bare i Oslo er det flertall for å avslutte oljeletingen.

Olje og gass

Klima sto høyt på dagsorden i 2018, med ny klimarapport fra FN og klimatoppmøte i Katowice. Men nordmenn flest står likevel støtt på at Norge må fortsette å være en oljenasjon.

På oppdrag fra Klassekampen har Sentio spurt et representativt utvalg nordmenn om Norge bør stoppe letingen etter nye olje- og gassforekomster.

Det sier folket nei til:

Et flertall på 59 prosent vil at Norge skal lete etter mer olje, mens bare 34 prosent vil ha slutt på oljeletingen.

Fakta

Oljeleiting:

• Et flertall på 59 prosent vil fortsette å lete etter mer olje og gass.

• Dette kommer fram i en spørreundersøkelse gjennomført av Sentio Research på oppdrag fra Klassekampen.

• Spørsmålet er «Bør Norge slutte å lete etter nye olje- og gassforekomster?».

• 34 prosent av de spurte svarer «ja», 59 prosent «nei», 7 prosent «vet ikke».

• Undersøkelsen er gjennomført fra 11. til 18. desember 2018 blant 1000 respondenter.

Oslo «i utakt»

I byene er folk hakket mer åpne for å la olja ligge, men det er kun i hovedstaden at det er flertall for å legge ned letingen, om du ikke regner inn dem som svarer «vet ikke».

I Oslo mener 49 prosent at det er riktig å stanse jakten etter nye olje- og gassforekomster, mens 44 prosent vil fortsette. På Vestlandet er bildet er helt annet. Der svarer kun 25 prosent at de vil at Norge skal slutte å lete opp petroleum, mens to tredeler mener vi bør fortsette. Samme bildet tegner seg utenfor byene.

– Oslo er fullstendig i utakt med resten av landet, mener Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør i interesseorganisasjonen Norsk olje og gass.

Han lar seg ikke overraske over at et flertall av de spurte er positive til å finne mer olje utenfor norskekysten. Han mener verden også i framtida vil være helt avhengig av å hente opp ny olje og gass.

– Oslo er dominerende i det offentlige ordskiftet, men tilsynelatende langt borte fra olje- og gassvirksomheten. Mange kan tro at de ikke er så avhengige av olja som de i virkeligheten er, sier Schjøtt-Pedersen.

Han understreker at det er viktig å redusere utslippene av klimagasser, men helst ved å fange og lagre CO2 – og ikke ved å slutte å lete etter og pumpe opp olje og gass.

Usikker lønnsomhet

For å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 graders økning må klimagassutslippene reduseres med 40–50 prosent innen 2030, i følge FNs klimapanel. Dette betyr at verden må bruke mye mindre fossilt brennstoff eller få til fangst og lagring av CO2 i stor skala. Like før jul leverte det norske Klimarisikoutvalget sin rapport, hvor de slo fast at enkeltnæringer risikerer å bli hardt rammet når verden skal omstille seg.

Marius Holm, daglig leder i miljøstiftelsen Zero, er ikke overrasket over at folk er mer positive til olje på Vestlandet, hvor de er tettere på både arbeidsplassene og verdiskaping. Han tror imidlertid oljebransjen kan stå overfor en usikker framtid:

– Klimarisikoutvalget har pekt på at når verden skal bort fra olje og gass, er det stor risiko for at nye forekomster ikke blir like lønnsomme som de har vært fram til nå. Folk tenker nok ikke mye på den risikoen. De ser arbeidsplassene og tenker at «dette er det vanskelig å si nei takk til», sier Holm.

SVs finanspolitiske talsperson, Kari Elisabeth Kaski, er bekymret for norsk økonomi, om vi fortsetter som før.

– Norsk økonomi er ikke rustet for at verden når klima­målene, og det er en dårlig posisjon å være i, sier hun.

Kaski mener vi bør lytte til klimavitenskapen, la oljen ligge og omstille oss.

– Klimaet tåler ikke at vi henter opp mer olje og gass. Det krever at man politisk bygger opp under nye bransjer. Vi trenger de folkene som i dag er i olje og gass til å bygge understell til flytende havvind eller å være med på å fange CO2 fra sementproduksjon, sier Kaski.

fridag@klassekampen.no

Onsdag 29. januar 2020
VERDI: Ap-leder Jonas Gahr Støre gjør iskanten til et verdispørsmål og sier at «vi må ta større varsomhetshensyn i disse områdene» enn tidligere.
Tirsdag 28. januar 2020
OMKAMP: For fem måneder siden brukte Erna Solberg 20 milliarder kroner på bompengeforliket som skulle berge regjeringen. Nå varsler Frp at avtalen ikke gjelder lenger.
Mandag 27. januar 2020
HJELP: Universitetet på Ås kan allerede i år bli tvunget til å gi fra seg byggene sine til Statsbygg. Tillitsvalgte frykter økt husleie.
Lørdag 25. januar 2020
KRITISKE: Den svenske eiendomsmagnaten Ilija Batljan vil kjøpe velferdsbygg i Norge og leie dem tilbake til det ­offentlige. Men han får motstand.
Fredag 24. januar 2020
EIENDOMSBARON: Den tidligere sosial­demokratiske topp- politikeren Ilija Batljan har tjent seg søkkrik på kjøp av offentlig eiendom i Sverige. Nå står Norge for tur.
Torsdag 23. januar 2020
NYE TIDER: Flere Frp-topper vil lokke Sp over i et framtidig borgerlig regjeringssamarbeid. «Komisk», svarer Sp.
Onsdag 22. januar 2020
VIKEN: Med Frp tilbake i Stortinget kan det gå mot oppløsning av Viken før 2021.
Tirsdag 21. januar 2020
EXIT: Frp-nestor Carl I. Hagen maner sitt gamle parti til å drive nådeløs opposisjonspolitikk. Nå forventer han kamp om ledervervet.
Mandag 20. januar 2020
IGJEN: På Aps landsmøte i fjor vant partileder Jonas Gahr Støre slaget mot dem som vil utvide grensa for selvbestemt abort. Men krigen er ikke vunnet.
Lørdag 18. januar 2020
PLAN: SV vil nå måla i Parisavtalen gjennom prosjektet «grøn ny deal». Eit av tiltaka er å kjøpe kriseramma norske verft, for å gjere dei ­grøne og sikre at arbeidsplassane blir i Noreg.