Onsdag 2. januar 2019
NY OLJE: Et flertall mener som olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) at Norge bør lete etter mer olje. Her fra Johan Sverdrup, som starter produksjonen mot slutten av 2019. FOTO: CARINA JOHANSEN, NTB SCANPIX
59 prosent av oss mener Norge bør fortsette å lete opp mer olje og gass:
Folket støtter oljeleting
IVRIG: Nordmenn flest vil at Norge skal holde fram som oljenasjon. Bare i Oslo er det flertall for å avslutte oljeletingen.

Olje og gass

Klima sto høyt på dagsorden i 2018, med ny klimarapport fra FN og klimatoppmøte i Katowice. Men nordmenn flest står likevel støtt på at Norge må fortsette å være en oljenasjon.

På oppdrag fra Klassekampen har Sentio spurt et representativt utvalg nordmenn om Norge bør stoppe letingen etter nye olje- og gassforekomster.

Det sier folket nei til:

Et flertall på 59 prosent vil at Norge skal lete etter mer olje, mens bare 34 prosent vil ha slutt på oljeletingen.

Fakta

Oljeleiting:

• Et flertall på 59 prosent vil fortsette å lete etter mer olje og gass.

• Dette kommer fram i en spørreundersøkelse gjennomført av Sentio Research på oppdrag fra Klassekampen.

• Spørsmålet er «Bør Norge slutte å lete etter nye olje- og gassforekomster?».

• 34 prosent av de spurte svarer «ja», 59 prosent «nei», 7 prosent «vet ikke».

• Undersøkelsen er gjennomført fra 11. til 18. desember 2018 blant 1000 respondenter.

Oslo «i utakt»

I byene er folk hakket mer åpne for å la olja ligge, men det er kun i hovedstaden at det er flertall for å legge ned letingen, om du ikke regner inn dem som svarer «vet ikke».

I Oslo mener 49 prosent at det er riktig å stanse jakten etter nye olje- og gassforekomster, mens 44 prosent vil fortsette. På Vestlandet er bildet er helt annet. Der svarer kun 25 prosent at de vil at Norge skal slutte å lete opp petroleum, mens to tredeler mener vi bør fortsette. Samme bildet tegner seg utenfor byene.

– Oslo er fullstendig i utakt med resten av landet, mener Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør i interesseorganisasjonen Norsk olje og gass.

Han lar seg ikke overraske over at et flertall av de spurte er positive til å finne mer olje utenfor norskekysten. Han mener verden også i framtida vil være helt avhengig av å hente opp ny olje og gass.

– Oslo er dominerende i det offentlige ordskiftet, men tilsynelatende langt borte fra olje- og gassvirksomheten. Mange kan tro at de ikke er så avhengige av olja som de i virkeligheten er, sier Schjøtt-Pedersen.

Han understreker at det er viktig å redusere utslippene av klimagasser, men helst ved å fange og lagre CO2 – og ikke ved å slutte å lete etter og pumpe opp olje og gass.

Usikker lønnsomhet

For å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 graders økning må klimagassutslippene reduseres med 40–50 prosent innen 2030, i følge FNs klimapanel. Dette betyr at verden må bruke mye mindre fossilt brennstoff eller få til fangst og lagring av CO2 i stor skala. Like før jul leverte det norske Klimarisikoutvalget sin rapport, hvor de slo fast at enkeltnæringer risikerer å bli hardt rammet når verden skal omstille seg.

Marius Holm, daglig leder i miljøstiftelsen Zero, er ikke overrasket over at folk er mer positive til olje på Vestlandet, hvor de er tettere på både arbeidsplassene og verdiskaping. Han tror imidlertid oljebransjen kan stå overfor en usikker framtid:

– Klimarisikoutvalget har pekt på at når verden skal bort fra olje og gass, er det stor risiko for at nye forekomster ikke blir like lønnsomme som de har vært fram til nå. Folk tenker nok ikke mye på den risikoen. De ser arbeidsplassene og tenker at «dette er det vanskelig å si nei takk til», sier Holm.

SVs finanspolitiske talsperson, Kari Elisabeth Kaski, er bekymret for norsk økonomi, om vi fortsetter som før.

– Norsk økonomi er ikke rustet for at verden når klima­målene, og det er en dårlig posisjon å være i, sier hun.

Kaski mener vi bør lytte til klimavitenskapen, la oljen ligge og omstille oss.

– Klimaet tåler ikke at vi henter opp mer olje og gass. Det krever at man politisk bygger opp under nye bransjer. Vi trenger de folkene som i dag er i olje og gass til å bygge understell til flytende havvind eller å være med på å fange CO2 fra sementproduksjon, sier Kaski.

fridag@klassekampen.no

Mandag 14. oktober 2019
FRONTER: Forbundsledelsen håper i det lengste på et kompromiss, men mye tyder på at det blir kamp­avstemning for eller mot EØS i Fellesforbundet.
Lørdag 12. oktober 2019
SMUTTHULL: ­Norge vil forplikte seg til å kutte 40 prosent av utslippene innen 2030 gjennom en avtale med EU. Men avtalen åpner for at man slipper å ta kuttene i Norge.
Fredag 11. oktober 2019
KONTROLL: Snart går toget for norsk råderett over jernbanen. Torsdag lammet ansatte på tog, buss og bane kollektivtrafikken i protest mot at EU får kontroll over togene.
Torsdag 10. oktober 2019
KRYMPER: De store industriarbeiderforeningene er ryggraden i Fellesforbundet. Men på mange verft er nå østeuropeiske innleide arbeidere i flertall.
Onsdag 9. oktober 2019
OPPRUSTING: Forsvarssjefen vil helst ha 25 milliarder kroner i økte forsvarsbudsjetter. Det er like mye som Solberg-regjeringens samlede skattekutt.
Tirsdag 8. oktober 2019
GÅR IKKE: – Tidenes grønneste budsjett, sier Venstres Ola Elvestuen om budsjettet som viser at Norge ligger an til å bryte klimamålene for 2020 og 2030.
Mandag 7. oktober 2019
AVSLAG: Anniken Nymo fra Harstad har sterke smerter og alvorlig angst og depresjon. Fastlege og psykolog mener hun ikke klarer å jobbe, men Nav-legen mener hun først må gå ned i vekt.
Lørdag 5. oktober 2019
SIER JA: MDG-profiler tar plass i Europabevegelsens sentralstyre. Byråd i Oslo, Hanna E. Marcussen, mener EU trengs for å løse klimakrisa.
Fredag 4. oktober 2019
BLÅ SMELL: Målet var at annenhver nordmann skulle bo i en Høyre-styrt kommune. Nå ligger det an til at knapt én av ti vil gjøre det.
Torsdag 3. oktober 2019
SKILT: Når lærerutdanningen i Nesna legges ned, sendes faglærerne til Bodø og studentene til Mo i Rana. Sist Nord Universitet prøvde å utdanne lærere i Mo i Rana, gikk det ikke.