Mandag 31. desember 2018
FORBIGÅTT: De gule vestene er en reaksjon på et delt samfunn, mener Christophe Guilluy (ikke mannen på bildet). De øvre og de nedre samfunnslag er ikke i kontakt med hverandre, og folk i periferien føler seg oversett, ifølge den franske geografen.
Samfunnsgeograf Christophe Guilluy sier De gule vestene ber om å få eksistere og å bli respektert:
Advarer mot delt samfunn
Christophe Guilluy
UTENFOR: I 15 år har Christophe Guilluy studert «Det perifere Frankrike» som sakker akterut fra storbyene. De gule vestene er periferiens opprør, mener forskeren.

FRANKRIKE

I dag, på årets siste dag, stiller franske myndigheter med stort politioppbud på Champs-Élysées. Regjeringen er redd De gule vestene, protestbevegelsen som har herjet Frankrike i ukevis, skal innta paradegata slik de har gjort hver lørdag siden 17. november.

Denne lørdagen var det imidlertid først og fremst det skrale oppmøtet som skapte overskrifter. Biler brant og folk ble skadd og pågrepet i flere byer, men bare 12.000 personer demonstrerte mot Emmanuel Macron i forgårs. Det er blåbær sammenliknet med de nærmere 300.000 som gikk i gatene den første protesthelgen.

Flere franske medier spør seg nå om opprøret er i ferd med å brenne ut, da president Macron har forsøkt å imøtegå De gule vestene ved å droppe den planlagte avgiftsøkningen på drivstoff, øke minstelønna og senke boligskatten.

Fakta

De gule vestene:

• Flere hundre tusen folk i gule refleksvester har de siste ukene protestert mot regjeringen til Emmanuel Macron.

• Det startet som et opprør mot varslede avgiftsøkninger på drivstoff. Bevegelsen vokste raskt til å romme flere krav som økt minstelønn og gjeninnføring av formuesskatt. President Macron har gått med på det første, men ikke det siste.

• Lørdag demonstrerte 12.000 personer, for sjuende helg på rad. Biler ble brent foran mediehusene Radio France og Les Echos i Paris, og distribusjonen av landets størte regionsavis Ouest France ble blokkert.

• Flere oppfordrer til å ta til gatene i dag, på nyttårsaften.

– Macron er redd

Men Christophe Guilluy har ingen tro på at Macron kan puste lettet ut ennå.

– Macron har rygget fordi han var redd og for å vise at han tar folk på alvor. Men De gule vestene kommer tilbake, i en eller annen form, ganske snart. Kanskje allerede i januar eller februar, sier samfunnsgeografen til Klassekampen.

Macron har ikke tatt tak i de underliggende strukturene som skaper ulikhet, mener den franske forskeren, som forsker på det han kaller «La France Périphérique», eller «Det perifere Frankrike».

Ifølge Guilluys teori har Frankrike i løpet av de siste 30 årene blitt et land delt i to: De med økonomisk, sosial, politisk og kulturell makt utdanner seg, tjener penger og bor i landets største byer, da de har råd til å kjøpe seg inn i det dyre boligmarkedet.

Det har imidlertid ikke «Det perifere Frankrike». De bor i distriktene og på landsbygda, men også i små og mellomstore byer og i forsteder. Før var stedene der de bor, fulle av liv og jobbmuligheter, med velfungerende offentlige tjenester. Nå opplever de at de har sakket akterut. De føler seg oversett og overkjørt, langt borte fra makta.

– De er bønder, arbeidere, selvstendig næringsdrivende. Det de har til felles, er at der de bor, skapes det stadig færre jobber. Og de har vansker med å få endene til å møtes, sier Guilluy.

Statistikk fra tenketanken Fondation Jean-Jaurès tyder på at forskeren har rett i at dette er periferiens opprør. 77 prosent av kommunene der De gule vestene demonstrerte lørdag 17. november, har under 20.000 innbyggere. Byer med mer enn 50.000 innbyggere representerte bare 8 prosent av det gule opprøret denne første protestlørdagen, ifølge Le Monde.

– Jeg har sagt i 15 år at om det noen gang vil skje et opprør i Frankrike, vil det komme fra disse stedene, sier Guilluy.

Paris = Oslo?

I dag er forskeren aktuell med boka «No Society» om det han mener er en utarming av middelklassen i den vestlige verden. Hans prosjekt har alltid vært, ifølge forskeren selv, å «synliggjøre de folkelige klassene». De på toppen og de i bunnen av samfunnet har ikke kontakt med hverandre, mener samfunnsgeografen.

– I dag er det større avstand mellom en pariser og en fra den franske landsbygda, enn en fra Paris og en fra Oslo, hevder Guilluy.

Samtidig er han håpefull på vegne av De gule vestenes gjennomslag. De har trengt seg inn i folk bevissthet.

– Nå kan vi ikke lenger late som om de ikke eksiterer.

Populisme og rasisme

Guilly presiserer at dem han innregner i «Det perifere Frankrike», fremdeles er i flertall. At en såpass stor del av befolkningen har følt seg neglisjert de siste 30 årene, kan forklare mye av veksten til populismen i Europa og USA i samme periode, mener forskeren.

– Den intellektuelle verden ble svært overrasket over De gule vestene. Det samme så vi med brexit. Intelligentsiaen ble enormt sjokkert over folket da også, sier Guilluy.

Forskeren hevder at redselen for De gule vestens opprør «førte til at man raskt stemplet bevegelsen som rasistisk, homofob og antisemittisk». Skatteminister Gérald Darmanin var raskt ute med å kalle den «en brun pest».

Men 22. og 23. desember vekket gulkledde demonstranter i Paris avsky da de framførte «La Quenelle», den omstridte humoristen Dieudonnés allusjon over en nazihilsen, på Montmartre og overfor en jødisk kvinne på metroen i hovedstaden.

– Det finnes åpenbart rasister og antisemitter i alle miljø. Men jeg er overbevist om at det er like mange av dem i de høyere samfunnslag som i de lavere. Det er bare at de på toppen av samfunnet er mer diskre, mener Guilluy.

– Et politisk spill

Christophe Guilluy har tidligere blitt innkalt av eks-presidentene François Hollande (Sosialistpartiet) og Nicolas Sarkozy (Det konservative partiet) for å dele sine analyser og gi råd, men er i dag en omstridt mann i fransk samfunnsliv. Blant annet fordi han tar til orde for mindre innvandring.

Guilluy og hans teorier gjengis flittig i media, men han kritiseres av enkelte for å gi næring til høyrepopulistene i Rassemblement national (RN, tidligere Front national). Partiet har ved flere anledninger snakket om «Det perifere Frankrike».

– Innvandringsspørsmålet er viktig for velgerne og bør derfor behandles på en fredelig og voksen måte. I dag er det dessverre et politisk spill, sier Guilluy.

– Den ekstreme høyresida tar feil når de hevder det bare handler om identitet. Samtidig gjør venstresida feil når de hevder det bare er et sosialt spørsmål. Det er begge deler.

– Men De gule vestenes har vært ekstremt lite fokusert på innvandring?

– Det stemmer. Prioriteringen er det sosioøkonomiske, og immigrasjon har absolutt ikke vært i fokus. Men jeg vil likevel ikke si det ikke er viktig, sier Guilluy og viser til at cirka 70 prosent av franske velgere de siste årene har ment at innvandringen bør begrenses.

Marine Le Pen øker

En fersk meningsmåling fra Odoxa viser at Marine Le Pens parti Rassemblement national øker mest på målingene etter at De gule vestene tok til gatene. Partiet ligger i dag an til å gjøre det best i vårens valg til Europaparlamentet (24 prosent).

Hennes tidligere høyre hånd Florian Philippot, som nå leder sitt eget parti, har nylig søkt om rettighetene til varemerket «De gule vestene» og vil stille en refleksgul liste til EU-valget.

Samtidig har venstrepolitikeren Jean-Luc Mélenchon, leder av Frankrikes ukuelige, også stor støtte hos De gule vestene.

– Det er enormt viktig å presisere at denne bevegelsen verken er en høyre- eller venstrebevegelse, sier Guilluy.

– Men at politikere nå dras mot bevegelsen, synes jeg i grunn er bra. At de lytter til folket og tar deres krav på alvor. Politikerne har egentlig ikke noe valg, for de populære klassene utgjør fremdeles flertallet i samfunnet.

yngvildt@klassekampen.no

Tirsdag 18. juni 2019
IKKE OVER: Demonstrantene i Sudan er tilbake der de startet, med små demonstrasjoner i gater og smug. Aktivistene nøyer seg ikke med at den avsatte president nå stilles for retten.
Mandag 17. juni 2019
ANSPENT: USA vil skape «internasjonal konsensus» etter tankskip-­angrepet utenfor Iran og støttes av Storbritannias regjering. Jeremy Corbyn stemples som «patetisk og antiamerikansk» for å advare mot krigshissing.
Fredag 14. juni 2019
TETT NETT: Faren til den fengslede svenske dataaktivisten Ola Bini mener USA og Ecuador konstruerer et fiktivt samarbeid mellom sønnen og Julian Assange.
Torsdag 13. juni 2019
UAVKLART: Forhandlingene mellom protestbevegelsen og hæren er gjenopptatt. –Uakseptabelt etter massakren, sier sudansk aktivist til Klassekampen.
Onsdag 12. juni 2019
BOMBE: Venstrepolitiker Lula da Silva lå an til å vinne presidentvalget i Brasil, men endte i fengsel – mens høyre­radikale Jair Bolsonaro vant. Nå avsløres det at etterforskningen som felte Lula, var politisert.
Tirsdag 11. juni 2019
OPPGJØRET: Om Bernie Sanders og Elizabeth Warren ikke feller hverandre, kan de velte partitoppenes skrøpelige favoritt, sier Demokrat-ekspert Ryan Grim til Klassekampen.
Lørdag 8. juni 2019
VOLD: Etiopias statsminister Abiy Ahmed kom i går til Sudan. Sudankjenner sier utfordringen er at begge sider i konflikten er splittet.
Fredag 7. juni 2019
OPPGJØR: De mindre partiene samler seg om mange av kravene til Mette Frederiksen. Men økonomisk politikk splitter den rødgrønne blokka.
Torsdag 6. juni 2019
MONOPOLKAMP: USAs kongress vil etterforske Facebook, Amazon, Apple og Google. – Riktig, viktig og på tide, sier NHH-professor Tor W. Andreassen.
Onsdag 5. juni 2019
VIKTIGST: For første gang har klimakrisa vært velgernes viktigste sak i Danmark. Klimaet kan være med på å avgjøre valget i dag, sier professor.