Mandag 31. desember 2018
SER FRAMOVER: Christian Antonsen med datteren Elise (5 måneder) og Karoline Rosted tror datteren får et godt liv hvis de gir henne gode verdier. De håper datteren får det bedre enn de selv, men frykter økt ulikhet, en svekket velferdsstat og store klimaendringer.
Framtidstroen er minst på tettsteder med færre enn 5000 innbyggere og størst i Oslo:
4 av 10 tror barna får det verre
NYTTÅRSDÅP: Elise Rosted Antonsen ble døpt i Vålerenga kirke i Oslo ved inngangen til det nye året.
TRO OG HÅP: Mange av oss tror det går verre for neste generasjon enn for oss selv. – Vi håper det går bedre, sier Karoline Rosted, som døpte datteren Elise i går.

måling

Vålerenga kirke i Oslo var godt fylt opp siste søndag i 2018. De tente lys, ba og sang salmer for to dåpsbarn. Elise Rosted Antonsen (fem måneder) var ett av dem.

Klassekampen snakket med to stolte og lett nervøse foreldre før gudstjenesten.

– Hva tenker dere om framtida hennes? Vil hun få det bedre, verre, eller være like godt stilt som det dere er?

– Det var et vanskelig spørsmål, sier pappa Christian Antonsen.

– Jeg håper det går bedre for henne, sier mamma Karoline Rosted.

– Ja, det gjør jeg også. Men vi vet jo ikke, sier Antonsen.

– Det kommer an på politikken, sier hun.

– Med den regjeringa vi har, blir det ikke akkurat jevnere, sier Rosted.

– Frykter dere økt ulikhet?

– Ja, svarer paret Rosted Antonsen.

Fakta

Framtidsutsikter:

• Sentio har på oppdrag for Klassekampen spurt folk om hvordan de ser på den økonomiske framtida til dem som vokser opp i dag. 40 prosent tror de vil få det verre.

• Pessimismen er størst på Vestlandet og Sørlandet inkludert Telemark.

• Osloborgere er minst pessimistiske (33 prosent). I tettsteder med under 5000 innbyttere tror 49 prosent at barna får det verre.

Mer optimisme enn i 2016

Meningsmålingsinstituttet Sentio har på oppdrag for Klassekampen stilt et representativt utvalg av befolkningen det samme spørsmålet som vi stiller de nybakte foreldrene i Vålerenga kirke: «Tror du de som vokser opp i dag vil være bedre, verre eller like godt stilt økonomisk som din generasjon?»

40 prosent tror barna får det verre, 31 prosent tror de får det bedre, mens 25 prosent tror ikke det blir noen endringer.

Klassekampen gjorde den samme målingen ved utgangen av 2016, hvor oljeprisfall og flyktningkrise fortsatt var friskt i folks minne. Da var pessimismen noe større.

44,8 prosent trodde neste generasjon vil få det verre mens 19 prosent trodde de vil få det bedre.

Pessimister i vest og sør

Osloborgere er de som er minst pessimister. Bare 33 prosent tror neste generasjon blir dårligere stilt enn dem selv. Folk på landsbygda ser ikke så annerledes på framtida enn de som bor i storbyen. 34 prosent av dem som bor i grisgrendte strøk tror det blir verre. I småbyer med mellom 5000 og 50.000 innbyggere er prosentandelen 36.

De som skiller seg ut som de største pessimistene, er de som bor på tettsteder med færre enn 5000 innbyggere. Der er det 49 prosent som tror neste generasjon blir dårligere stilt økonomisk. Mens bare 17 prosent tror de får det bedre. Tallene er såkalt «statistisk signifikante». Det betyr at de ikke skyldes tilfeldigheter.

Karen Lillebø jobber med samfunnstrender i meningsmålingsinstituttet Ipsos. Hun er ikke overrasket over dette funnet.

– Folk på tettsteder jobber ofte i industrien, og der merkes fortsatt oljenedturen. Fra andre undersøkelser ser vi for eksempel at Vestlandet og Sørlandet peker seg ut som steder der folk er for redde til å gjøre store investeringer, sier Lillebø.

Også i Sentios måling for Klassekampen peker Vestlandet og Sørlandet inkludert Telemark seg ut som de mest pessimistiske landsdelene. 47 prosent av sørlendingene og telemarkingene tror barna får det verre, mens tallet er 43 for vestlendingene.

Velferdsstat og klima

Like før jul publiserte Klassekampen en undersøkelse over hva folk frykter mest i framtida: En svekket velferdsstat, store klimaendringer og økende økonomisk ulikhet lå på topp.

Christian Antonsen nikker når vi spør om det er noe av dette som gjør at han er litt usikker på om datteren vil få det like bra som han selv.

Karoline Rosted forteller at hun snart skal opprette sparekonto for datteren. Dermed er foreldrene allerede i gang med å sikre datterens økonomi.

– Hva ellers vil dere gjør for at hun skal få et godt liv?

– Vi skal gi henne gode verdier, sier de to nærmest i kor.

aseb@klassekampen.no

Tirsdag 19. mars 2019
SKATT: Statsminister Erna Solberg (H) åpner for å se på skattesystemet for å motvirke økt ulikhet. Hun sier fordelingseffekten av grønne skatter er «pervers».
Mandag 18. mars 2019
ULIKT HØYRE: Heidi Nordby Lunde refser eget parti i ulikhets­debatten og mener Høyre må ta et oppgjør om skatte­dogmer.
Lørdag 16. mars 2019
OFFER: – Hun er ikke hardhudet. Det har vært veldig tøft for henne, sier fylkesleder i Oslo Frp Tone Ims Larssen. Hun ser fortsatt på Waras samboer som offer.
Fredag 15. mars 2019
POLITISK: PR-byråene Geelmuyden Kiese, Kruse Larsen, Rud Pedersen og First House har lokalpolitikere fra Høyre, Ap, KrF og Venstre i staben.
Torsdag 14. mars 2019
SKEPTISK: Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener PR-bransjen bidrar til å skape en «profesjonalisert ­meningsindustri».
Onsdag 13. mars 2019
SLUTT PÅ NSB: Norsk lokomotiv­manns­forbund sier NSB i praksis har blitt et ­bemanningsselskap. De forstår at ­Norges Statsbaner er et misvisende navn på et ­selskap som verken skal eie skinner eller tog.
Tirsdag 12. mars 2019
OPPGJER: Lønnsoppgjeret er i gang. Dette forventar kokken, helsefag­arbeidaren, ingeniøren, læraren, reinhaldaren, barnevernspedagogen og industrimekanikaren.
Mandag 11. mars 2019
EUROPA: Venstre vil bruke kommunevalget til å hylle EØS. Partiet varsler valgkamp mot Senterpartiet og andre som sår tvil om avtalen.
Lørdag 9. mars 2019
UTRYGGE: Olje­arbeidar Julia Kelmendig vurderer ny utdanning, medan klubbleiarar i oljeindustrien ber politikarane om å unngå uro om oljepolitikken.
Fredag 8. mars 2019
ELLERS TAKK: Det var ikke noe bygdeopprør i Venstre da Granavolden-plattformen ble vedtatt i januar. Tvert imot stemte et verdiliberalt mindretall nei til plattformen.