Mandag 31. desember 2018
BEKYMRET: Anne Oterholm jobber som lærer på forfatterstudiet i Tromsø. Hun frykter at kvinnedominas blant forfattere kan gjøre yrket enda mer presset på lønn. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
• Sju av ti søkere til forfatterstudiet Bø i år var kvinner • Undervisningsleder ønsker flere mannlige forfatterspirer
Frykter lave lønninger
Undersak

Et ungt, mannlig tomrom

Årets kull på Skrivekunstakademiet er det første på flere år som har lik andel menn og kvinner. Det synes undervisningsleder Rolf Enger er en positiv ting.

– Jeg håper dette er begynnelsen på at guttene søker seg til skrivingen gjennom skriveskoler, sier han.

– Det kan være at flere unge menn opplever at det er et mannlig tomrom i norsk samtidslitteratur som de vil fylle.

Han synes det er positivt at mannsdominansen han så for ti år siden nå har forsvunnet.

– Men når det vipper helt over i den andre retningen, er også det problematisk.

Likevel synes han det kan være vanskelig å analysere ut ifra et kjønnsperspektiv. Til sjuende og sist handler det likevel om god litteratur uavhengig av hvem som har skrevet den, mener Enger.

– Jeg kan se at de mannlige stemmene er villere og ofte det stikk motsatte av det politisk korrekte. Samtidig har vi kvinner som Maja Siverts, Hilde Susan Jægtnes og Jenny Hval som skriver rabiate bøker. Det er veldig stor spennvidde blant de unge kvinnelige forfatterne, sier han.

At forfatteryrket blir kvinnedominert, kan føre til enda dårligere lønnsvilkår, frykter Anne Oterholm.

bøker

Kvinner søker seg i langt større grad til skriveskoler enn menn. Det viser tall innhentet av Klassekampen. Av 147 førstegangssøkere til forfatterstudiet i Bø i 2018 var 72 prosent kvinner. I 2011 var det også nesten 70 prosent kvinnelige søkere til samme skole. Det er altså et markant flertall av kvinnelige søkere.

Dette føyer seg til tallene fra Den norske Forfatterforening som viser fordelingen mellom mannlige og kvinnelige forfatterdebutanter i perioden 2011 til 2017, som Klassekampen skrev om lørdag. Også disse tallene viser en overvekt av kvinner blant norske skjønnlitterære debutanter de siste seks årene.

Mange av debutantene har gått på en eller flere av landets tre skriveskoler i Bø, Tromsø og Bergen. Forfatterstudiene i Tromsø og Bergen kan bekrefte at de også har flest kvinnelige søkere.

Fakta

Kvinner søker seg til skriveskoler:

• Tall innhentet av Klassekampen viser at et tydelig flertall av kvinner blant søkerne til Norges skriveskoler siden 2011.

• Mellom 2011 og 2018 har andelen kvinnelige søkere ligget på mellom 67 og 73 prosent.

• Av dem som kommer inn på skolene, er også overvekten kvinner.

Et lavlønnsyrke

Anne Oterholm, leder for forfatterstudiet i Tromsø, kjenner seg igjen i tallene fra Bø. Også i Tromsø har de hatt langt flere kvinnelige søkere siden hun kom dit i 2011.

– Jeg var jo i Forfatterforeningen den gangen det var en langt større mannsdominans. Med tanke på samfunnsutviklingen er det helt naturlig at kvinner inntar arenaen i større grad, sier hun.

Oterholm har likevel en bekymring om forfatteryrket blir kvinnedominert: at et allerede lavtlønnet yrke skal lide enda mer.

– Det er en tendens til at kvinnedominerte yrker er lavlønnsyrker. Jeg håper dette ikke vil ha en slik effekt på forfatteryrket også, hvor man allerede stiller dårlig. Det er noe jeg ville tenkt på hvis jeg for eksempel var leder i Forfatterforeningen.

Trenger ikke være best

Hun tror kvinner tradisjonelt sett har hatt lettere for å se på skriveferdighetene sine som noe som kan forbedres.

– Dette er litt klisjé, men jeg tror kvinner søker seg til en skriveutdannelse fordi de ikke behøver å være verdensmestere fra dag én. Å ville være verdensmester er uansett ikke en veldig god inngang til å bli forfatter.

Oterholm tror det vil bli interessant å se om forfatterstudiene får flere mannlige søkere nå som flere kvinner debuterer.

– Det ville ikke overrasket meg om skriveskole-trenden snudde nå som det er færre menn som debuterer.

Litteraturen lider ingen nød

I 2015 skapte den danske kunstneren Mette Høeg mediestorm da hun kritiserte den danske litteraturen for å lide under en kvinnelig dominans, og dermed ble «kjedsommelig», «selvopptatt» og «politisk korrekt». En slik kritikk i Norge er uholdbar, mener Rune Christiansen, leder for forfatterstudiet i Bø.

– Hvis det er noe jeg nesten alltid er prinsipielt uenig i, så er det når folk slår lasso omkring et helt kunstfelt og sier «sånn er det nå», sier han.

– De trendene som oppstår er ofte mediale, hvor anmelderne eller kulturjournalistene blir opptatt av noe for så å synliggjøre det i positiv eller negativ forstand. Men det er sjeldent definerende for den faktiske kunsten.

Christiansen tror man må grave seg langt tilbake i kunsthistorien for å finne ut av hvorfor yrket har vært mannsdominert tidligere.

– Alle kunstretninger har vært dominert av menn. Det gjelder også filosofien. Nå ser vi at kvinner erobrer nye felt for seg selv. Så kan man jo se det negative i at gutter og menn i mindre grad leser bøker.

juliam@klassekampen.no

Tirsdag 18. juni 2019
Resett har fått kritikk fra Høyre-topper for å slippe til hatefulle ytringer. Men ifølge en ny undersøkelse har velgerne på høyresida stor tillit til det islam­kritiske nettstedet.
Mandag 17. juni 2019
Den tyske journalisten Kai Strittmatter er sjokkert over debatten rundt «Ways of Seeing». – Eit lærestykke om trugsmål mot demokratiet, meiner han.
Lørdag 15. juni 2019
For å ta makt fra modernistene vil Odd Nerdrum dele opp kunsthistorie-faget i to strengt atskilte retninger: en kantiansk og en aristotelisk retning. Men først åpner han utstilling i Vesterålen.
Fredag 14. juni 2019
Eidsvoll Ullensaker Blad vurderer å komme ut færre dager i uka for å overleve Amedias varslede prishopp på distribusjon av avisa. Amedia svarer med å øke prisen ytterligere.
Torsdag 13. juni 2019
Den amerikanske avisa The New York Times vil ikke lenger trykke politiske karikaturtegninger. – En forferdelig situasjon, sier VG-tegner Roar Hagen.
Onsdag 12. juni 2019
Arbeidet med en etisk sjekkliste for sakprosa starter denne uka. – Hensynet til privat­livets fred er et naturlig tema, sier utvalgsmedlem Jon Gangdal.
Tirsdag 11. juni 2019
Da Greta Thunberg ble internasjonalt kjent som klima­aktivist, endte hun plutselig opp som medforfatter av moras bok.
Lørdag 8. juni 2019
Kritiker Jon Rognlien ønsker en rettslig prøving av «To søstre» vel­kommen. Det vil kunne avklare viktige spørsmål rundt sakprosa og etikk, mener han.
Fredag 7. juni 2019
Adel Khan Farooq forsvarer bruken av privat materiale i Åsne Seierstads «To søstre». – Man må operere i gråsoner for å fortelle en slik historie, sier han.
Torsdag 6. juni 2019
De to norsk-somaliske søstrene som nå er funnet i live i Syria, kan ha grunn til å vurdere søksmål mot forfatter Åsne Seierstad, mener advokater.