Lørdag 29. desember 2018
I FLERTALL: 74 prosent av årets forfatterdebutanter var kvinner. Tharaniga Rajah, som ga ut romanen «Det er lenge til skumring» tidligere i år, er en av dem. – Jeg opplever ikke at Norge lider av en kvinnedominans, sier hun.
De siste seks årene har det vært flere kvinnelige enn mannlige skjønnlitterære debutanter i Norge:
Danker ut forfattermenn
Ingeri Engelstad
I år var tre av fire forfatterdebutanter kvinner. Tharaniga Rajah mener det har funnet sted et generasjonsskifte i norsk litteratur.

bøker

– En feminismebølge har påvirket den yngre generasjonen. Kvinner har i dag en helt annen selvstendighet og økonomi enn for 50 år siden, noe som gir dem større mulighet til blant annet å skrive, sier forfatter Tharaniga Rajah.

Selv debuterte hun med romanen «Det er lenge til skumring» tidligere i høst. Dagsavisens anmelder kalte den «årets mest originale debut, både tematisk og språklig», men på én måte er Rajah mer konvensjonell: Hun er kvinne – i likhet med 74 prosent av årets forfatterdebutanter.

Klassekampen har gått gjennom 2018-katalogene til de fem største skjønnlitterære forlagene i Norge: Aschehoug, Gyldendal, Oktober, Cappelen Damm og Samlaget. I tillegg har vi tatt med datterforlagene Tiden, Kolon og Flamme. Opptellingen viser at 31 forfattere har debutert på disse forlagene i år, og at hele 23 av dem er kvinner.

Flest debutanter har Cappelen Damm – sju stykker. Samtlige er kvinner.

Fakta

Litterære debutanter:

• De siste årene har det vært en overvekt av kvinner blant norske forfatter­debutanter.

• Tall fra Den norske forfatterforening viser at det i 2017 var en kvinne­andel på 62 prosent blant bokdebutantene.

• I 2012 og 2014 lå kvinne­andelen på 64 prosent.

• Klassekampens egen opptelling – som omfatter de fem største skjønnlitterære forlagene og deres datterforlag – viser at 74 prosent av årets debutanter er kvinner.

Mennene har dominert

Tharaniga Rajah tror den høye kvinneandelen kommer av et generasjonsskifte.

– Man skal tørre å ta plass som kvinne, og man blir oppfordret til å si ifra. Dette blir jo vesentlig når det er snakk om å ta plass i litteraturen også, sier Rajah.

Hun har selv merket en forskjell blant sine forfatterkolleger når det kommer til det å sende av gårde et bokmanuskript.

– Når jeg har snakket med folk om å skrive, har jeg tidligere møtt flere menn som har sendt inn et manus og blitt refusert, mens kvinnene ikke har turt å sende inn manus i det hele tatt. Den holdningen er kanskje i ferd med å snu.

Klassekampen har også sett nærmere på Den norske forfatterforenings lister over forfatterdebutanter i perioden 2011 til 2017. Denne statistikken skal i prinsippet omfatte alle norske forlag og viser en klar overvekt av kvinnelige debutanter de siste seks årene (se grafikk). Mennene har ikke vært i flertall siden 2011.

Tallene står i klar kontrast til en tilsvarende undersøkelse Morgenbladet gjorde i 2003. Avisas opptelling viste at andelen kvinnelige debutanter hadde ligget jevnt på rundt 38 prosent i perioden fra 1980 til 2003.

– Trenger ikke bekymre seg

At andelen kvinnelige forfatterdebutanter har økt de siste årene, overrasker ikke Tharaniga Rajah. I løpet av året har hun støtt på en god del kvinnelige debutanter på ulike litterære arrangementer.

– På programmet til litteraturfestivalene har det likevel vært en jevn kjønnsbalanse, så jeg tror ikke mennene har noe å bekymre seg for, sier Rajah.

Selv om Norge nå har flere kvinnelige debutanter, finnes det nok flere mannlige etablerte forfattere, mener hun.

– Vi snakker om blant andre Per Petterson, Karl Ove Knausgård og Jon Fosse som de virkelige store, så jeg opplever ikke at Norge lider av en kvinnedominans.

Rajah gikk på Aschehougs skriveskole fra 2013 til 2014. Der var bare fire av tolv deltakere menn. For henne er det viktigste at litteraturen løfter fram ulike perspektiver.

– Selv har jeg skrevet en krigsbok hvor det er kvinner som kjemper. Da må man plutselig ta hensyn til andre ting. Selv om jeg ikke skriver så mye om det, så må jeg forholde meg til hva en soldat skal gjøre om hun får mensen ute i skogen. At også de historiene finnes i litteraturen, tror jeg er viktig.

Savner ungt manneblikk

Ingeri Engelstad er forlagssjef i Oktober, som bare presenterte én mannlig forfatterdebutant i 2018. Hun forteller at hun flere ganger har lurt på hvor det blir av stemmene til de unge, mannlige forfatterne.

Oktober har gått fra å ha to kvinnelige forfattere i stallen på 1980-tallet – Tove Nilsen og Mari Osmundsen – til ofte bare å ha kvinnelige debutanter.

– Man mister jo fortellinger om verden fortolket fra en ung manns synsvinkel. Akkurat dét perspektivet savner jeg, sier Engelstad.

– Både kvinnelighet og mannlighet har vært i en veldig bevegelse de seinere åra og er viktig å utforske litterært.

Positivt med utjevning

Engelstad forteller at da hun begynte i forlagsbransjen i 1998, var det omtrent en tredjedel kvinner og to tredjedeler menn på forfatterlista.

– At det jevner seg ut, er positivt – vi vil jo at litteraturen skal kunne speile verden og samfunnet. Derfor burde det heller ikke være et mål i seg selv at det skal være en overvekt kvinner, sier Engelstad.

Engelstad sier at samfunnet i større grad har begynt å lytte til fortellinger fra et kvinnelig synspunkt de siste ti årene, noe som har skapt en egen energi.

– Men det er ikke holdbart å skape generaliserende påstander om litteratur ut fra hvilket kjønn som skriver. Jeg ser en vilje til utprøving og eksperimentering i litteraturen i dag, uavhengig av om den er skrevet av menn eller kvinner.

kultur@klassekampen.no

Torsdag 22. august 2019
Kulturrådet har lagt ned innkjøpsordningen for tidsskrifter. Det kan føre til færre tidsskrifter i norske biblioteker, mener Norsk bibliotek­forening.
Onsdag 21. august 2019
Kulturrådet krever at de som søker om tidsskriftstøtte, skal honorere sine bidragsytere etter vedtatte minstesatser. – Urealistisk, mener Tidsskrift­foreningen.
Tirsdag 20. august 2019
Astrup Fearnleys sponsor anklages for folkerettsbrudd, mens Nasjonal­museet tar imot støtte fra skatte­paradis. Kunstnere mener debatten om «giftige donasjoner» må reises også her hjemme.
Mandag 19. august 2019
Medvirking og mediebruk er viktig i den kommende kulturmeldingen for barn og unge.
Lørdag 17. august 2019
Det internasjonale kunstfeltet er i ferd med å kutte sine bånd til rike filantroper. Det nye begrepet er «giftige donasjoner».
Fredag 16. august 2019
Det danske medie­konsernet Aller tok ut 100 millioner kroner i utbytte og konsern­bidrag fra Dagbladet i fjor. – Det virker ikke som avisa har behov for presse­støtte, sier medieviter.
Torsdag 15. august 2019
Lørdag åpner egyptiske Mohamed El Masrys utstilling i Oslo. Men kunstneren selv nektes visum fordi UDI frykter at han vil søke asyl. – Et angrep på min kunstneriske frihet, sier han.
Onsdag 14. august 2019
Terror fra ytre høyre har påvirket hvordan svenskene snakker om innvandring. – Sveriges historie med høyreekstrem vold har preget landet mer enn vi tror, sier Bjarne Riiser Gundersen.
Tirsdag 13. august 2019
Terrorforskere ber mediene tone ned omtalen av den terrorsiktede 21-åringen etter moskéskytingen i helga.
Mandag 12. august 2019
Fem studieplasser på journalistikk­utdanningen ved Oslomet reserveres til søkere med minoritetsbakgrunn. I år har bare to studenter kommet inn via kvoten.