Fredag 28. desember 2018
IMPERIUM AS: I romjula dukket Donald Trump opp på et overraskelsesbesøk ved en amerikansk flybase i Irak. FOTO: ANDREW HARNIK, AP/NTB SCANPIX
Donald Trump lover at USA blir værende i Midtøsten:
Gir hauker håp
LOJAL: Etter Syria-bråk beroliger Donald Trump krigshauker og våpenindustri med nye baser og milliardkontrakter.

USA

Donald Trumps førjuls-beskjed om å trekke amerikanske styrker ut av Syria skapte uro blant generaler og våpentopper som lever godt på USAs krigføring i Midtøsten.

Men i romjula har Trump prøvd å sende forsvar og militærindustri noen beroligende signaler:

1. Han har sørget for at tidligere sjef for en av USAs største forsvarsleverandører, Boeing, blir ny forsvarsminister

2. Han har lovet at USA ikke trekker seg ut av Irak, og at amerikanske styrker på kort varsel kan bruke sine baser der til å rykke inn i Syria igjen.

Fakta

Trumps krigsplan:

• Donald Trump har annonsert at han vil trekke USA ut av Syria, og kilder hevder han vil halvere USAs styrker i Afghanistan.

• Også mange harde Trump-kritikere mener mindre amerikansk tilstedeværelse i Midtøsten er en god ting.

• Syria-avgjørelsen skaper samtidig frykt hos kurdere i Nord-Syria for et nytt angrep fra Tyrkia på det kurdiskkontrollerte området Rojava, og for mer ustabilitet i Syria generelt.

Trump: Vi kan bruke Irak

Det siste skjedde da Trump andre juledag dukket opp på et overraskelsesbesøk ved den amerikanske Asad-basen i Irak. På sitt første besøk til en stridssone forsvarte presidenten Syria-avgjørelsen og gjentok at USA «ikke lenger kan være verdens politimann».

Trump sa imidlertid også at oppstyret rundt avgjørelsen om å trekke USA ut av Syria var «overdrevet», og at USA enkelt kan gå inn igjen i landet om det blir nødvendig.

– Faktisk kan vi bruke Irak som en base hvis vi skal gjøre noe i Syria, sa Trump.

Det kan blant annet skje fra to nye amerikanske militærbaser i Anbar-provinsen i Irak. Ifølge tyrkiske medier har USA den siste tida etablert nye baser like ved to av de viktigste grenseovergangene til Syria.

Tilstedeværelsen i Irak er avgjørende i USAs plan overfor Iran, som Trump-administrasjonen rasler med sablene mot. Det samme gjelder USAs rolle i allierte Saudi-Arabias krig i Jemen, der FN-inspektører i går kom til havnebyen Hodeida for å overvåke en skjør våpenhvile.

Boeing-Bonus

Den varslede Syria-uttrekningen sørget for at forsvarsminister Jim Mattis trakk seg. Fra 1. januar overtar viseforsvarsminister Patrick Shanahan. Den tidligere Boeing-direktøren ble hentet inn i 2017 for å gjøre Pentagon mer næringslivsvennlig.

I løpet av det siste halvåret har Boeing vunnet tre milliard-kontrakter med forsvarsdepartementet, og ifølge Foreign Policy jobber Pentagon-topper nå for at USAs luftforsvar skal kjøpe nye jagerfly fra selskapet.

Som Klassekampen skrev forrige lørdag, er avgangen til Mattis et slag for den politiske linja til Norge og andre Nato-tilhengere. Mattis var en av de siste tydelige Nato-tilhengerne i Det hvite hus og et viktig kontaktpunkt for Norge.

Nato-kritikere mener avgangen viser hvor risikabelt det kan være for Norges forsvar å lene seg så tungt på USA som i dag.

– Vi vil ikke lengre bli utnyttet av land som bruker oss til å beskytte seg selv, sa Trump i Irak.

Mexico-mur

Trumps Irak-tur tok også vekk oppmerksomhet fra turbulens på hjemmebane. Første juledag ble en 8-årig gutt det andre asylsøkerbarnet som mistet livet i USAs varetekt denne måneden.

Samtidig er 25 prosent av USAs føderale regjeringsapparat stengt som følge av politisk uenighet om finansiering av grensemuren Trump siden valget i 2016 har lovet å bygge mot Mexico.

Trump vil at Kongressen skal godkjenne fem milliarder dollar til bygging, men Demokratene vil bare øke bevilgninger til grensesikkerhet med 1,3 milliarder.

– Regjeringsapparatet åpner ikke før vi har en mur, et gjerde (...) en barriere mot at folk strømmer inn i landet vårt, sa Trump denne uka.

Demokrat-skyld

Stengingen påvirker rundt 800.000 ansatte, over en tredjedel av den føderale arbeidsstyrken. Trump skylder på Demokratene, som overtar kontrollen over Representantenes hus, når Kongressen 3. januar møtes for første gang i 2019.

– Det som skjer i landet vårt er en skam. Utover det ønsker jeg alle en god jul, sa Trump.

eirikgs@klassekampen.no

Lørdag 19. januar 2019
UENIGE: Brexit-tilhengere i Nord-Irland hevder frykten for hard grense på den irske øya er overdrevet. Virkelighetsfjernt, mener Sinn Féin.
Fredag 18. januar 2019
KLINSJ: Labour-aktivist Mike Buckley mener ny folkeavstemning er eneste vei ut av dagens brexit-floke. Noe slikt vil være et historisk svik, hevder historiker og brexit-tilhenger Sheila Lowley.
Torsdag 17. januar 2019
UT: Daniel Hannan har jobbet for brexit i 20 år. Han tror fremdeles Storbritannia er på vei ut av EU, men innrømmer at nå kan alt skje.
Onsdag 16. januar 2019
BISMAK: Socialdemokraterna fører en selvutslettende strategi, mener rådgiveren til «Sveriges Gerhardsen». – Regjeringsavtalen smaker ikke godt, vedgår kommunalråden i «Sossarnas» bastion.
Tirsdag 15. januar 2019
KAOS: Vänsterpartiet kan slippe til Stefan Löfven som statsminister, selv om han må føre høyrepolitikk i regjering. – Det finnes ikke noe bedre alternativ, sier Ali Esbati.
Mandag 14. januar 2019
UNDER PRESS: Syriske flyktninger i Libanon stål­setter seg for mer uvær etter at stormen Norma forrige uke drev ­mange av dem på ny flukt.
Lørdag 12. januar 2019
AVTALE: Socialdemokraterna er villige til å svekke stillingsvernet, liberalisere husleieloven og gjeninnføre familiegjenforening. Alt for å beholde regjeringsmakten.
Fredag 11. januar 2019
MØRKLAGT: Det er ikke sikkert vi noen gang får vite hvem som egentlig fikk flest stemmer i presidentvalget. Det sier Kongo-forsker Morten Bøås.
Torsdag 10. januar 2019
HARDT: Frankrikes regjering sier den nå vil møte De gule vestene med «ultrahardhet» og kritiseres for å ikke ta tak i politivold.
Onsdag 9. januar 2019
MUR: USA straffer land i Mellom-Amerika for migrasjon ved å kutte bistand og å true med sanksjoner.