Fredag 28. desember 2018
IMPERIUM AS: I romjula dukket Donald Trump opp på et overraskelsesbesøk ved en amerikansk flybase i Irak. FOTO: ANDREW HARNIK, AP/NTB SCANPIX
Donald Trump lover at USA blir værende i Midtøsten:
Gir hauker håp
LOJAL: Etter Syria-bråk beroliger Donald Trump krigshauker og våpenindustri med nye baser og milliardkontrakter.

USA

Donald Trumps førjuls-beskjed om å trekke amerikanske styrker ut av Syria skapte uro blant generaler og våpentopper som lever godt på USAs krigføring i Midtøsten.

Men i romjula har Trump prøvd å sende forsvar og militærindustri noen beroligende signaler:

1. Han har sørget for at tidligere sjef for en av USAs største forsvarsleverandører, Boeing, blir ny forsvarsminister

2. Han har lovet at USA ikke trekker seg ut av Irak, og at amerikanske styrker på kort varsel kan bruke sine baser der til å rykke inn i Syria igjen.

Fakta

Trumps krigsplan:

• Donald Trump har annonsert at han vil trekke USA ut av Syria, og kilder hevder han vil halvere USAs styrker i Afghanistan.

• Også mange harde Trump-kritikere mener mindre amerikansk tilstedeværelse i Midtøsten er en god ting.

• Syria-avgjørelsen skaper samtidig frykt hos kurdere i Nord-Syria for et nytt angrep fra Tyrkia på det kurdiskkontrollerte området Rojava, og for mer ustabilitet i Syria generelt.

Trump: Vi kan bruke Irak

Det siste skjedde da Trump andre juledag dukket opp på et overraskelsesbesøk ved den amerikanske Asad-basen i Irak. På sitt første besøk til en stridssone forsvarte presidenten Syria-avgjørelsen og gjentok at USA «ikke lenger kan være verdens politimann».

Trump sa imidlertid også at oppstyret rundt avgjørelsen om å trekke USA ut av Syria var «overdrevet», og at USA enkelt kan gå inn igjen i landet om det blir nødvendig.

– Faktisk kan vi bruke Irak som en base hvis vi skal gjøre noe i Syria, sa Trump.

Det kan blant annet skje fra to nye amerikanske militærbaser i Anbar-provinsen i Irak. Ifølge tyrkiske medier har USA den siste tida etablert nye baser like ved to av de viktigste grenseovergangene til Syria.

Tilstedeværelsen i Irak er avgjørende i USAs plan overfor Iran, som Trump-administrasjonen rasler med sablene mot. Det samme gjelder USAs rolle i allierte Saudi-Arabias krig i Jemen, der FN-inspektører i går kom til havnebyen Hodeida for å overvåke en skjør våpenhvile.

Boeing-Bonus

Den varslede Syria-uttrekningen sørget for at forsvarsminister Jim Mattis trakk seg. Fra 1. januar overtar viseforsvarsminister Patrick Shanahan. Den tidligere Boeing-direktøren ble hentet inn i 2017 for å gjøre Pentagon mer næringslivsvennlig.

I løpet av det siste halvåret har Boeing vunnet tre milliard-kontrakter med forsvarsdepartementet, og ifølge Foreign Policy jobber Pentagon-topper nå for at USAs luftforsvar skal kjøpe nye jagerfly fra selskapet.

Som Klassekampen skrev forrige lørdag, er avgangen til Mattis et slag for den politiske linja til Norge og andre Nato-tilhengere. Mattis var en av de siste tydelige Nato-tilhengerne i Det hvite hus og et viktig kontaktpunkt for Norge.

Nato-kritikere mener avgangen viser hvor risikabelt det kan være for Norges forsvar å lene seg så tungt på USA som i dag.

– Vi vil ikke lengre bli utnyttet av land som bruker oss til å beskytte seg selv, sa Trump i Irak.

Mexico-mur

Trumps Irak-tur tok også vekk oppmerksomhet fra turbulens på hjemmebane. Første juledag ble en 8-årig gutt det andre asylsøkerbarnet som mistet livet i USAs varetekt denne måneden.

Samtidig er 25 prosent av USAs føderale regjeringsapparat stengt som følge av politisk uenighet om finansiering av grensemuren Trump siden valget i 2016 har lovet å bygge mot Mexico.

Trump vil at Kongressen skal godkjenne fem milliarder dollar til bygging, men Demokratene vil bare øke bevilgninger til grensesikkerhet med 1,3 milliarder.

– Regjeringsapparatet åpner ikke før vi har en mur, et gjerde (...) en barriere mot at folk strømmer inn i landet vårt, sa Trump denne uka.

Demokrat-skyld

Stengingen påvirker rundt 800.000 ansatte, over en tredjedel av den føderale arbeidsstyrken. Trump skylder på Demokratene, som overtar kontrollen over Representantenes hus, når Kongressen 3. januar møtes for første gang i 2019.

– Det som skjer i landet vårt er en skam. Utover det ønsker jeg alle en god jul, sa Trump.

eirikgs@klassekampen.no

Fredag 22. mars 2019
HARD LUT: 18 lørdager på rad har opprør herjet Paris og andre franske storbyer. I morgen vil Macrons regjering knuse de gule vestene med UV-blekk, droner og soldater.
Torsdag 21. mars 2019
PÅ KNE: I dag er både Theresa May og Jeremy Corbyn på Brussel-frieri i bataljen om brexit.
Onsdag 20. mars 2019
FARLIG: Muslimhat og hvit nasjonalisme får drahjelp av politikere og medier, mener Trump-kritikere.
Tirsdag 19. mars 2019
EKSTREMISME: Terrorvideoen fra New Zealand ble spredd 300.000 ganger på Facebook bare i løpet av ett døgn.
Mandag 18. mars 2019
KUTT: Tyskland går inn i den største omstillingen siden krigen. I mer enn hundre år har det svarte kullet bygget landet og splittet familier.
Lørdag 16. mars 2019
HØYREEKSTREM: Den mistenkte gjerningsmannen etter terror­angrepet på New Zealand trekker fram Anders Behring Breivik som sin «eneste sanne inspirasjon».
Fredag 15. mars 2019
UTSATT: Alle krigsforbrytelser kommer til å bli dekket av den nye amnesti­loven i Guatemala. Verken folke­mord eller forbrytelser mot menneske­heten skal straffes.
Torsdag 14. mars 2019
LIKE LANGT: Verken britisk nyvalg eller en ny folkeavstemning om EU vil løse brexit-floka, fastslår forsker Paula Surridge.
Onsdag 13. mars 2019
ELEKTRISK: Den sørafrikanske statlige energikjempen Eskom skal deles opp. Fagforeningene er i harnisk, mens alene­moren Priscilla Nozuko lurer på om hun får råd til dyrere strøm.
Tirsdag 12. mars 2019
NY FRIST: Theresa May må utsette utmeldingen av EU, mener Lara McNeill, sentralstyremedlem i Labour. – May holder folket som gisler, hevder hun.