Fredag 28. desember 2018
BLE HENLAGT: Ingvild Endestad, leder i Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (Fri), ble drapstruet fordi hun er lesbisk. Etter at saken ble overført fra Oslo til Agder, ble den ikke lenger etterforsket som hatkriminalitet.
• Store variasjoner i hvordan hatkriminalitet følges opp • Norge får kritikk av FN-komité
Hatkrim henlagt
ULIKT: FN-komité mener Norge gjør en for dårlig innsats mot hatkriminalitet. Da Ingvild Endestad ble drapstruet, ble saken henlagt.

hatkrim

«Ønsker jeg kunne slaktet deg sakte, men sikkert med kniv. Jævla hen-lesbetre»

Denne meldingen mottok leder i Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, Ingvild Endestad i juni.

– Jeg anmeldte trusselen i Oslo. Først hadde hatkrimgruppa på Manglerud ­saken, men etter en stund fikk jeg en telefon om at ­meldingen var sendt fra ­Agder, og at saken dermed var flyttet dit, forteller Endestad.

Hatkriminalitet er lovbrudd som har sin bakgrunn i negative holdninger til blant annet skeive.

I Oslo ble anmeldelsen ­kodet som hatkrim. I Agder ble den ­kodet som trussel. ­Saken ble siden henlagt.

Politiets tall for anmeldt hatkriminalitet viser at Oslo er det politidistriktet som i størst grad fanger opp hat­kriminalitet. Av 549 tilfeller av anmeldt hatkriminalitet på landsbasis i fjor, ble 37 prosent av sakene registrert i Oslo.

Til sammenlikning ble kun 4,7 prosent registrert i Vest ­politidistrikt som har hovedkontor i Bergen.

Politiet regner med store mørketall: I sin rapport over anmeldt hatkriminalitet i 2017 skriver politiet at det reelle antall ofre for hatkriminalitet trolig er mye større enn det anmeldelsesstatistikken tilsier. Politidirektoratets ­årlige innbyggerundersøkelse viser nemlig at 1,4 prosent av respondentene opplyser å ha blitt utsatt for hat­kriminalitet.

Fakta

Hatkriminalitet:

• Hatkriminalitet defineres som: «Lovbrudd som har sin bakgrunn i negative holdninger til faktisk eller oppfattet etnisitet, religion, homofil orientering og/eller nedsatt funksjonsevne.»

• 195 av 549 hatkrimanmeldelser i fjor gjaldt vold.

• Hatkriminalitet kan også være straffbare hatytringer eller at man nekter noen varer eller tjenester på grunn av etnisitet, religion, legning og så videre. (straffelovens §§ 185 og 186).

• Med hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres etnisitet, religion, legning og så videre.

Kilde: Politiet og Lovdata

Det vil si at rundt 70 000 nordmenn kan ha blitt utsatt for hatkriminalitet i 2017.

På forhandlingsagenda

– Du skal føle deg like trygg enten du er trans, homo eller muslim i Oslo og i Bergen, sier Grunde Almeland, stortingsrepresentant for Venstre til Klassekampen.

Venstre vil løfte hatkrim som tema i regjeringsforhandlingene med følgende krav:

En nasjonal koordi­neringsenhet for hatkrim­saker i politiet

• Tilstrekkelige ressurser til bekjempelse av hatkriminalitet

Hatkriminalitetsgrupper i flere politidistrikt.

– Oslo er det eneste politidistriktet som har en dedikert hatkrimgruppe, sier Almeland.

FN-organ reagerer

FNs rasediskriminerings­komité tar også opp hatkrimi­nalitet som en egen bekymring i en fersk landrapport om Norge. Den ble utarbeidet ­etter at Norge ble eksaminert i FN 5. og 6. desember i år. I rapporten anerkjenner FN ­arbeidet til Oslopolitiets ­hatkrimgruppe.

Samtidig uttrykker den bekymring over at «liknende grupper ikke eksisterer i de andre politidistriktene i landet.» Komiteen anbefaler «å sikre hatkrim-enheter over hele landet, slik som den i Oslo».

I tillegg etterspør FN-komiteen mer detaljert statistikk over klager, saker og dommer som gjelder hatkriminalitet. Dette har også ­Likestillings- og diskrimineringsombudet etterspurt. FN-komiteen anbefaler at Norge oppretter en nasjonal koordinerende enhet for dette formål.

Slått ned på byen

Det er en anbefaling foreningen Fri og Ingvild Endestad slutter opp om. Hun forteller at de blir gjort oppmerksom på saker i politidistriktene rundt om i landet som ikke fanges opp eller kodes som hatkriminalitet, men dersom hatkrimgruppa i Oslo bistår, blir det etterforsket som hatkrim.

– Kan du gi eksempler på slike saker?

– Vi kjenner til tilfeller der folk er blitt slått ned på byen, spytta på, eller har fått trusler ropt etter seg, og at det er motivert ut fra legning. Det har vært situasjoner hvor det handler om at par har gått hånd i hånd eller voldshandlingen har skjedd på grunn av kjønnsuttrykk, sier Endestad.

TV2 meldte tidligere i år om to fremmede menn som sparket og slo Kirsten ­Flakstad på åpen gate etter å ha spurt om hen var gutt eller jente.

– Hva vil du råde folk som opplever noe av dette å gjøre?

– Jeg vil råde alle til å anmelde, fordi ansvaret må plasseres der det hører hjemme, men også for å kunne få en oversikt over problemet. Men det forutsetter at man møtes av noen som tar det på alvor.

– Kan det bli verre hvis man ikke gjør det?

– Hvis du opplever at politiet ikke tar deg på alvor, eller møter deg med holdninger som ikke er positive, så kan du bli mer utrygg og tilliten til politiet kan svekkes. sier Endestad.

Grunde Almeland (V) holdt en interpellasjon på Stortinget om hatkriminalitet 8. november. I ettertid har han fått flere henvendelser fra folk som har opplevd å bli utsatt for hatkriminalitet. Blant annet en som ble slått ned på åpen gate på grunn av kjønnsuttrykk.

– De som har tatt kontakt, takker meg for å ta opp temaet, fordi de ikke føler seg trygge, sier ­Almeland og legger til:

– Hatkriminalitet rammer ikke bare offeret for den kriminelle handlingen. Det skaper også usikkerhet for alle menneskene som tilhører gruppen, sier han.

– Dette er en form for kriminalitet som rammer deg fordi du er den du er, og ­sender et signal til alle som tilhører en minoritet at den du er, gjør deg til et potensielt ­offer, sier Almeland.

aseb@klassekampen.no

sivd@klassekampen.no

Lørdag 19. januar 2019
BYENS MANN: Eliten er ikke vegetarianere som sykler til jobb i Oslo, men rikinger som påvirker regjeringen, sier SV-leder Audun Lysbakken i sitt svar til Trygve Slagsvold Vedum.
Fredag 18. januar 2019
NEDTUR: Bare 4 prosent av de ansatte i politiet mener de er mer tilgjengelige for folk nå enn før nær­politireformen.
Torsdag 17. januar 2019
FÅ FØDSLER: Barn av innvandrere har lavere fruktbarhet enn øvrig befolkning, viser ferske tall. Norsk­pakistanske Umar Ashraf opplever ikke barnepress.
Onsdag 16. januar 2019
UNNGÅR: Høyesterett viser politisk motvilje mot å behandle Svalbard-trakten, mener forsvarer Hallvard Østgård.
Tirsdag 15. januar 2019
DØVE: Alle miljøfaglege råd som er gitt før utlysing av nye oljeblokker dei fem siste åra, er ignorerte. Det viser ein gjennomgang frå Naturvernforbundet.
Mandag 14. januar 2019
TO ONDER: Øystein Dørum i NHO mener videre oppløsnings­tendenser i EU vil være verre for norsk økonomi enn brexit.
Lørdag 12. januar 2019
ØKER MEST: – Vi snur ikke kappa etter vinden. Det er vinden som har snudd, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.
Fredag 11. januar 2019
FALL: For ti år siden var Finnmark landets mest fruktbare fylke. Nå føder kvinnene der nesten like få barn som i Oslo.
Torsdag 10. januar 2019
BARN: Verken flyktninger eller arbeidsinnvandrere løser utfordringene som følger av lave fødselstall, konkluderer to av Norges ledende forskere.
Onsdag 9. januar 2019
KONSEKVENS: Norge trenger tankfly til kampflyflåten. Det er en av få konsekvenser Libya-krigen har fått i Norge.