Torsdag 27. desember 2018
LANDET RUNDT: Protestene har siden onsdag forrige uke spredt seg til mange byer. Demonstranter krever presidentens umiddelbare avgang. FOTO: SUDANSK AKTIVIST VIA AP
Sudanere tar til gatene i protest mot regimet og økt brødpris:
Blodig brødbråk
Omar Hassan al-Bashir
SINNE: Økende brødpriser trigger store protester i Sudan, men protestene er uttrykk for sinne fra tiår med vanstyre.

Sudan

Tirsdag marsjerte demonstranter mot presidentpalasset i Khartoum. Beskjeden til Sudans president Omar Hassan al-Bashir er klar: Gå av og la en overgangsregjering styre. Demonstrantene ropte «Folket vil felle regimet», et av hovedslagordene under den arabiske våren.

Det er innført unntakstilstand i flere byer, og skoler og universiteter er stengt i et forsøk på å begrense protestene.

Det har også kommet meldinger om at internett og sosiale medier er delvis blokkert, skriver Al Jazeera.

Fakta

Opprør i Sudan:

• Omar Hassan al-Bashir tok makten i et militærkupp i 1989.

• I 2009 siktet straffedomstolen i Haag Bashir for folkemord i Darfur.

• Khartoum ønsker IMF-lån, men IMF krever statssubsidiene fjernet.

• Forrige uke ble brødprisene tredoblet for å imøtekomme IMF.

• Siden da har folk tatt til gatene. De krever hans avgang.

• Ifølge Amnesty er 37 demonstranter drept den siste uka.

37 drepte

Protestene begynte onsdag i de nordlige delene av Sudan, etter at regimet økte brødprisene fra ett sudansk pund til tre, som tilsvarer fra 18 til 55 norske øre.

Demonstrasjonene spredte seg raskt til andre byer, inkludert hovedstaden. Flere fagforbund står bak tirsdagens marsj mot palasset, støttet av National Consensus Forces, en koalisjon av opposisjonsgrupper. Ifølge The New York Times har myndighetene hittil arrestert 14 ledere i koalisjonen.

Amnesty International meldte tirsdag at myndighetene i løpet av den siste uka har drept minst 37 fredelige demonstranter. Amnesty kaller maktbruken «særdeles urovekkende». Søndag uttalte hæren at de står på al-Bashirs side, ifølge NYT.

Mandag uttrykte Norge, USA, Canada og Storbritannia i en felles uttalelse bekymring over situasjonen i Sudan.

Den internasjonale straffedomstolen i Haag siktet i 2009 al-Bashir for folkemord i den vestlige Darfur-provinsen i 2003. Han er fortsatt etterlyst.

Regimet må felles

Paraplyorganisasjonen Sudanese Professional Association uttalte i en pressemelding at de «krever at regimet gir avkall på politisk og utøvende makt til det sudanske folket, som nå krever en slutt på 30 års diktatur». Det ventes flere demonstrasjoner framover.

Selv om brødprisene trigget protestene, er de egentlig uttrykk for flere tiår med frustrasjoner over al-Bashir-regimet, hevder analytikere.

Myndighetene mener den økonomiske krisesituasjonen i landet skyldes at Sudan mistet store deler av inntektene da Sør-Sudan i 2011 ble en selvstendig stat. Sør- Sudan tok med seg 75 prosent av oljereservene. Inntil da sto oljesektoren for nesten halvparten av Sudans inntekter, og for 90 prosent av eksporten.

Vanstyre

Men demonstrantene beskylder al-Bashir, som har sittet som president siden han tok makten i et militærkupp i 1989, for økonomisk vanstyre og korrupsjon, mangel på investeringer i infrastruktur, i jordbruk og ikke minst for manglende tiltak mot økende arbeidsledighet.

Mandag uttalte regjeringen i Khartoum at de ville gjennomføre økonomiske reformer, som «sikrer borgerne verdige levekår».

– Regimet kan ikke stanse protestene med økonomiske reformer i et system som er så korrupt. De har møtt veggen og fått panikk, sier Hafiz Mohamed fra Justice Africa til The New York Times.

Knuste drømmer

I 2017 fjernet USA sine 20-årige sanksjoner mot Sudan, og forventningene om en ny tid med investeringer og økonomiske forbedringer satte inn. I stedet kom en forverring av hverdagen.

Ifølge offisielle tall fra myndighetene er inflasjonen på hele 70 prosent.

Sudan har bedt om lån fra Det internasjonale pengefondet (IMF), men har ikke fått innvilget noen enda. IMF krever først liberalisering av økonomien, og fjerning av alle statssubsidier. Tredoblingen av brødprisene er et forsøk på å innfri noen av kravene.

– IMFs krav om oppheving av subsidier, er på kort sikt skadelig. Samtidig skulle subsidier stimulere vekst. Det har ikke skjedd, sier Ahmed Soliman, forsker ved Chatman House til NYT.

amal.wahab@klassekampen.no

Lørdag 19. januar 2019
UENIGE: Brexit-tilhengere i Nord-Irland hevder frykten for hard grense på den irske øya er overdrevet. Virkelighetsfjernt, mener Sinn Féin.
Fredag 18. januar 2019
KLINSJ: Labour-aktivist Mike Buckley mener ny folkeavstemning er eneste vei ut av dagens brexit-floke. Noe slikt vil være et historisk svik, hevder historiker og brexit-tilhenger Sheila Lowley.
Torsdag 17. januar 2019
UT: Daniel Hannan har jobbet for brexit i 20 år. Han tror fremdeles Storbritannia er på vei ut av EU, men innrømmer at nå kan alt skje.
Onsdag 16. januar 2019
BISMAK: Socialdemokraterna fører en selvutslettende strategi, mener rådgiveren til «Sveriges Gerhardsen». – Regjeringsavtalen smaker ikke godt, vedgår kommunalråden i «Sossarnas» bastion.
Tirsdag 15. januar 2019
KAOS: Vänsterpartiet kan slippe til Stefan Löfven som statsminister, selv om han må føre høyrepolitikk i regjering. – Det finnes ikke noe bedre alternativ, sier Ali Esbati.
Mandag 14. januar 2019
UNDER PRESS: Syriske flyktninger i Libanon stål­setter seg for mer uvær etter at stormen Norma forrige uke drev ­mange av dem på ny flukt.
Lørdag 12. januar 2019
AVTALE: Socialdemokraterna er villige til å svekke stillingsvernet, liberalisere husleieloven og gjeninnføre familiegjenforening. Alt for å beholde regjeringsmakten.
Fredag 11. januar 2019
MØRKLAGT: Det er ikke sikkert vi noen gang får vite hvem som egentlig fikk flest stemmer i presidentvalget. Det sier Kongo-forsker Morten Bøås.
Torsdag 10. januar 2019
HARDT: Frankrikes regjering sier den nå vil møte De gule vestene med «ultrahardhet» og kritiseres for å ikke ta tak i politivold.
Onsdag 9. januar 2019
MUR: USA straffer land i Mellom-Amerika for migrasjon ved å kutte bistand og å true med sanksjoner.