Torsdag 27. desember 2018
LANDET RUNDT: Protestene har siden onsdag forrige uke spredt seg til mange byer. Demonstranter krever presidentens umiddelbare avgang. FOTO: SUDANSK AKTIVIST VIA AP
Sudanere tar til gatene i protest mot regimet og økt brødpris:
Blodig brødbråk
Omar Hassan al-Bashir
SINNE: Økende brødpriser trigger store protester i Sudan, men protestene er uttrykk for sinne fra tiår med vanstyre.

Sudan

Tirsdag marsjerte demonstranter mot presidentpalasset i Khartoum. Beskjeden til Sudans president Omar Hassan al-Bashir er klar: Gå av og la en overgangsregjering styre. Demonstrantene ropte «Folket vil felle regimet», et av hovedslagordene under den arabiske våren.

Det er innført unntakstilstand i flere byer, og skoler og universiteter er stengt i et forsøk på å begrense protestene.

Det har også kommet meldinger om at internett og sosiale medier er delvis blokkert, skriver Al Jazeera.

Fakta

Opprør i Sudan:

• Omar Hassan al-Bashir tok makten i et militærkupp i 1989.

• I 2009 siktet straffedomstolen i Haag Bashir for folkemord i Darfur.

• Khartoum ønsker IMF-lån, men IMF krever statssubsidiene fjernet.

• Forrige uke ble brødprisene tredoblet for å imøtekomme IMF.

• Siden da har folk tatt til gatene. De krever hans avgang.

• Ifølge Amnesty er 37 demonstranter drept den siste uka.

37 drepte

Protestene begynte onsdag i de nordlige delene av Sudan, etter at regimet økte brødprisene fra ett sudansk pund til tre, som tilsvarer fra 18 til 55 norske øre.

Demonstrasjonene spredte seg raskt til andre byer, inkludert hovedstaden. Flere fagforbund står bak tirsdagens marsj mot palasset, støttet av National Consensus Forces, en koalisjon av opposisjonsgrupper. Ifølge The New York Times har myndighetene hittil arrestert 14 ledere i koalisjonen.

Amnesty International meldte tirsdag at myndighetene i løpet av den siste uka har drept minst 37 fredelige demonstranter. Amnesty kaller maktbruken «særdeles urovekkende». Søndag uttalte hæren at de står på al-Bashirs side, ifølge NYT.

Mandag uttrykte Norge, USA, Canada og Storbritannia i en felles uttalelse bekymring over situasjonen i Sudan.

Den internasjonale straffedomstolen i Haag siktet i 2009 al-Bashir for folkemord i den vestlige Darfur-provinsen i 2003. Han er fortsatt etterlyst.

Regimet må felles

Paraplyorganisasjonen Sudanese Professional Association uttalte i en pressemelding at de «krever at regimet gir avkall på politisk og utøvende makt til det sudanske folket, som nå krever en slutt på 30 års diktatur». Det ventes flere demonstrasjoner framover.

Selv om brødprisene trigget protestene, er de egentlig uttrykk for flere tiår med frustrasjoner over al-Bashir-regimet, hevder analytikere.

Myndighetene mener den økonomiske krisesituasjonen i landet skyldes at Sudan mistet store deler av inntektene da Sør-Sudan i 2011 ble en selvstendig stat. Sør- Sudan tok med seg 75 prosent av oljereservene. Inntil da sto oljesektoren for nesten halvparten av Sudans inntekter, og for 90 prosent av eksporten.

Vanstyre

Men demonstrantene beskylder al-Bashir, som har sittet som president siden han tok makten i et militærkupp i 1989, for økonomisk vanstyre og korrupsjon, mangel på investeringer i infrastruktur, i jordbruk og ikke minst for manglende tiltak mot økende arbeidsledighet.

Mandag uttalte regjeringen i Khartoum at de ville gjennomføre økonomiske reformer, som «sikrer borgerne verdige levekår».

– Regimet kan ikke stanse protestene med økonomiske reformer i et system som er så korrupt. De har møtt veggen og fått panikk, sier Hafiz Mohamed fra Justice Africa til The New York Times.

Knuste drømmer

I 2017 fjernet USA sine 20-årige sanksjoner mot Sudan, og forventningene om en ny tid med investeringer og økonomiske forbedringer satte inn. I stedet kom en forverring av hverdagen.

Ifølge offisielle tall fra myndighetene er inflasjonen på hele 70 prosent.

Sudan har bedt om lån fra Det internasjonale pengefondet (IMF), men har ikke fått innvilget noen enda. IMF krever først liberalisering av økonomien, og fjerning av alle statssubsidier. Tredoblingen av brødprisene er et forsøk på å innfri noen av kravene.

– IMFs krav om oppheving av subsidier, er på kort sikt skadelig. Samtidig skulle subsidier stimulere vekst. Det har ikke skjedd, sier Ahmed Soliman, forsker ved Chatman House til NYT.

amal.wahab@klassekampen.no

Fredag 22. mars 2019
HARD LUT: 18 lørdager på rad har opprør herjet Paris og andre franske storbyer. I morgen vil Macrons regjering knuse de gule vestene med UV-blekk, droner og soldater.
Torsdag 21. mars 2019
PÅ KNE: I dag er både Theresa May og Jeremy Corbyn på Brussel-frieri i bataljen om brexit.
Onsdag 20. mars 2019
FARLIG: Muslimhat og hvit nasjonalisme får drahjelp av politikere og medier, mener Trump-kritikere.
Tirsdag 19. mars 2019
EKSTREMISME: Terrorvideoen fra New Zealand ble spredd 300.000 ganger på Facebook bare i løpet av ett døgn.
Mandag 18. mars 2019
KUTT: Tyskland går inn i den største omstillingen siden krigen. I mer enn hundre år har det svarte kullet bygget landet og splittet familier.
Lørdag 16. mars 2019
HØYREEKSTREM: Den mistenkte gjerningsmannen etter terror­angrepet på New Zealand trekker fram Anders Behring Breivik som sin «eneste sanne inspirasjon».
Fredag 15. mars 2019
UTSATT: Alle krigsforbrytelser kommer til å bli dekket av den nye amnesti­loven i Guatemala. Verken folke­mord eller forbrytelser mot menneske­heten skal straffes.
Torsdag 14. mars 2019
LIKE LANGT: Verken britisk nyvalg eller en ny folkeavstemning om EU vil løse brexit-floka, fastslår forsker Paula Surridge.
Onsdag 13. mars 2019
ELEKTRISK: Den sørafrikanske statlige energikjempen Eskom skal deles opp. Fagforeningene er i harnisk, mens alene­moren Priscilla Nozuko lurer på om hun får råd til dyrere strøm.
Tirsdag 12. mars 2019
NY FRIST: Theresa May må utsette utmeldingen av EU, mener Lara McNeill, sentralstyremedlem i Labour. – May holder folket som gisler, hevder hun.