Torsdag 27. desember 2018
SKUFFET: – Rekrutteringen til fagbevegelsen står fortsatt sterkt, og FriFagbevegelses lesertall viser at det er stor interesse for saker om arbeidsliv. Men de store mediene viser stadig mindre interesse, sier Svein-Yngve Madssen.
Norske medier nedprioriterer nyhetssaker om arbeidsliv, økonomi og fagbevegelse, advarer LO Media:
Dekker ikke arbeidslivet
Undersak

– Krever kompetanse og erfaring

På 1970-tallet var det nærmest påkrevet at lokalavisene også skulle bringe nasjonale nyheter om arbeidsliv og økonomi som gjerne samsvarte med eiernes politiske grunnsyn.

Apor, som var arbeideravisenes eget nyhetsbyrå, sørget for at leserne av aviser som Telemarksavisa og Hamar Arbeiderblad ble orientert om fagforbundenes kampsaker.

– Sett over tid, er dekningen av arbeidsliv og andre viktige samfunnsområder blitt stadig mer begrensa, sier Hallgeir Westrum, en av landets mest erfarne arbeidslivsjournalister.

Westrum begynte som journalist i Jern- og metallarbeidernes medlemsblad i 1980. Deretter gikk han over i Apor, hvor han avsluttet som sjefredaktør i 2014. I dag er han kommunikasjonssjef i Amedia, mediekonsernet som tidligere het A-pressen og var eid av Arbeiderpartiet og LO.

– Arbeidsliv og fagforeninger er et krevende stoffområde å dekke. Det er nødvendig å opparbeide kompetanse og kildenettverk over flere år før man får et godt grep om det. For yngre journalister framstår det nok heller ikke som så attraktivt, sier han.

Apor ble senere omdøpt til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). I 2016 ble byrået overdratt fra Amedia til LO Media.

Over årene har lokalavisene vist mindre interesse for nyhetsbyråets saker om arbeidsliv og politikk, og redaksjonen er blitt slanket. I høst ble det kjent at ANB beholder redaktøren, mens tre andre medarbeidere blir overflødige.

– Amedias aviser har endret innholdskonseptet dramatisk. De er blitt mer lokale, og behovet for saker om nasjonalt arbeidsliv og nasjonal politikk er blitt mer eller mindre borte, sier Westrum.

Paul Bjerke
Norsk presse interesserer seg stadig mindre for arbeidsliv og fagbevegelse. – Et demokratisk problem, advarer LO Medias nestleder Svein-Yngve Madssen.

Medier

I november avholdt et av landets tyngste fagforbund sitt landsmøte på Folkets Hus i Oslo. Med 50.000 medlemmer og en rekke brennbare politiske saker på dagsorden, skulle en tro Norsk Tjenestemannslags øverste beslutningsorgan ville fange riksmedienes interesse.

Men i år var det bare Klassekampen som hadde en journalist til stede i salen, mens de andre riksmediene ikke var å se, skriver LOs nestleder Svein-Yngve Madssen i en kronikk i nettavisa FriFagbevegelse.

– Jeg har ikke forsøkt å måle dette i antall saker som skrives om arbeidslivsrelaterte tema, men etter min mening er det liten tvil om at de brede mediene i økende grad nedprioriterer dette stoffområdet, mener Madssen.

Fakta

Arbeidsliv i mediene:

• Den journalistiske dekningen av arbeidsliv og fagbevegelse er på vikende front i store riksmedier, hevder LO Media.

• Mens de største avisene tidligere hadde dedikerte journalister til å dekke arbeidslivsspørsmål, er det få i dag som behersker dette stoffområdet.

• Bortsett fra Klassekampen var det ingen riks- eller regionaviser som rapporterte fra årets landsmøte i Norsk Tjenestemannslag, et av landets største fagforbund.

Fikk lite omtale

EØS-avtalen, klimatiltak og profitt på velferd var noen av sakene som landsmøtets 280 delegater skulle ta stilling til på årets landsmøte.

Et søk i mediearkivet Retriever viser at ingen norske riks- eller regionaviser rapporterte fra møtet, heller ikke NTB.

Klassekampen publiserte to nyhetsartikler, først om at Arbeiderpartiet for første gang ikke er representert i NTLs ledelse, den andre om forbundets krav om innflytelse på norsk klimapolitikk.

Svein-Yngve Madssen mener medienes nedprioritering har foregått over flere år, og at årsaken er store kostnadskutt og nedbemanning i mediebransjen.

– Resultatet er at det i stadig mindre grad finnes godt skolerte journalister som har jobbet med fagbevegelse og arbeidsliv over lang tid. Av den grunn har også LO og NHO samarbeidet om å tilby kurs i arbeidslivsjournalistikk i regi av Institutt for journalistikk, sier han.

Mange fagblader

Med over ett hundre ulike fagblad og nisjemedier har stiftelsen LO Media en slagkraftig portefølje av redaksjoner som skriver om saker og temaer som opptar medlemmene. NTLs landsmøte var i så måte ikke noe unntak, et trettitall artikler på frifagbevegelse.no belyste de viktigste sakene mens møtet pågikk.

At LO-forbundenes 930.000 medlemmer blir informert, er likevel ikke det samme som at sakene blir løftet opp og fram på den nasjonale dagsordenen, påpeker Svein-Yngve Madssen.

– Fagpressen har en kjempeviktig rolle, men den retter seg mot en målgruppe som er relativt snever. Folk flest bør også få mulighet til å sette seg inn i viktige saker om arbeidsliv og økonomi. At riksmediene interesserer seg så lite som de gjør, er alvorlig for demokratiet og for hvordan samfunnet fungerer, sier han.

Startet på 1970-tallet

I 2016 ga medieprofessor Paul Bjerke ved Høgskolen i Volda ut en lærebok om økonomijournalistikk. Han er enig med Madssen i at norsk presse i for liten grad interesserer seg for arbeidslivsspørsmål og fagbevegelsen. Men denne utviklingen startet for mange år siden.

En undersøkelse Bjerke var med på å gjennomføre, viste en reduksjon i medienes dekning av arbeidsliv og økonomi allerede fra 1970-tallet og fram til 1990-tallet.

– Dekningen av økonomifeltet er blitt mer konsentrert om finans, med Dagens Næringsliv som eksempel. Interessen for arbeidsliv i bredere forstand, med reportasjer fra vanlige folks arbeidsliv og rapporter fra fagbevegelsen, er mindre synlig i avisene.

Bjerkes bekymring er at store befolkningsgrupper skal oppleve at mediene ikke interesserer seg for problemstillinger i deres hverdag. Tidligere i år viste en under­søkelse fra tankesmia Katalys i Sverige at nesten 90 prosent av alle som var på tv i 2015 var fra middelklassen eller makteliten. Kun 11 prosent var vanlige arbeidstakere.

– Det er et spørsmål om vilje. Når alle store norske redaksjoner klarer å skrive om minst én fotballkamp hver dag, så får de også til å skrive interessevekkende om norsk arbeidsliv, såframt de virkelig vil, mener Bjerke.

jonas.braekke@klassekampen.no

Fredag 22. mars 2019
TV?2s avsløring av VGs sitatfusk i saken om Giske-videoen ryster Medie-Norge. Kommentator Frøy Gudbrandsen frykter at avsløringen skal svekke tilliten til medienes metoo-dekning.
Torsdag 21. mars 2019
FN og EU er ikke nevnt i den nye læreplanen for samfunnskunnskap. – Navlebeskuende, mener lærer Assad Nasir.
Onsdag 20. mars 2019
Advokat Jon ­Wessel-Aas vil vurdere om han skal klage på politiets og stats­advokatens håndtering av anmeldelsen mot Pia Maria Roll.
Tirsdag 19. mars 2019
Utdannings­direktoratet har snudd: Holocaust er til­bake på skolens pensum. ­ Ervin Kohn i Det mosaiske trossamfunn er likevel ikke imponert.
Mandag 18. mars 2019
To bøker. To teorier. En av dem skal være politiets hovedspor for øyeblikket. Skal det bli «true crime»-sjangeren som oppklarer mordet på Olof Palme?
Lørdag 16. mars 2019
Med «Ways of seeing» ville regissør Pia Maria Roll vise hvordan propaganda og overvåking blir aktivt brukt i maktutøvelsen. Nå mener hun at etterspillet viser at tesen deres stemmer.
Fredag 15. mars 2019
Nå blir det gratis for alle forlag å melde opp bøker til innkjøpsordningen. – En seier for indieforfattere, jubler Kristin Over-Rein i Boldbooks.
Torsdag 14. mars 2019
Forslaget om å bruke bølget glass på det nye Munchmuseet ble skrotet fordi det viste seg å være nesten umulig å bygge. – Glass ble vurdert som altfor risikabelt, sier museumsdirektøren.
Onsdag 13. mars 2019
Filosof Jørgen Pedersen mener han ble refusert av Agenda Magasin grunnet frykt for milliardær-eierens reaksjon.
Tirsdag 12. mars 2019
De nye Munchmuseet er blitt et aluminiumsbygg. – Merkelig at endringen av fasaden ikke ble diskutert åpent, sier arkitekturprofessor.