Mandag 24. desember 2018
PÅ TOPP: Frp-politiker Sylvi Listhaug er den av høstens bokaktuelle politikere som har solgt mest. Boka «Der andre tier» har nådd et opplag på godt over 20.000 eksemplarer, noe som er uvanlig i sakprosasjangeren. FOTO: JOHN TRYGVE TOLLEFSEN
Sylvi Listhaug slår knockout på Per Sandberg og Knut Arild Hareide i bokmarkedet:
– Selger til sine egne
Espen Søbye
Sylvi Listhaug troner øverst på opplagstoppen over årets politiske bøker. «Der andre tier» er hittil blitt trykket i 23.400 eksemplarer.

bøker

Denne høsten har flere kjente politikere, som Frp-erne Sylvi Listhaug og Per Sandberg, gitt ut bøker.

Klassekampen har rangert høstens politikerbøker etter opplagstall, og Listhaug er den klare vinneren med boka «Der andre tier», som har nådd et opplag på 23.400 eksemplarer.

Sakprosaforfatter og kritiker Espen Søbye er ikke overrasket over at det er nettopp Listhaug som er opplagsvinner blant høstens bokaktuelle politikere. Han kaller «Der andre tier» for en typisk «bekreftelsesbok».

– Sylvi Listhaug forsøker her å snakke til sine egne tilhengere. At hun også er en kontroversiell politiker med outrerte standpunkter, bidrar nok også til at boka selger godt. Da trenger heller ikke teksten å være så god rent kvalitetsmessig, sier Søbye.

Fakta

Politikerbøker:

• Denne høsten har en rekke profilerte politikere, som Sylvi Listhaug, Per Sandberg og Knut Arild Hareide, gitt ut bøker.

• En telling Klassekampen har gjort, viser at Sylvi Listhaugs bok «Der andre tier» er blitt trykket i desidert flest eksemplarer.

• Det er forskjell på opplagstall og reelle salgstall. Opplagstallene gir likevel en pekepinn på hvor godt de ulike titlene gjør det i markedet.

Bøker som kampmiddel

Han mener flere av høstens politikerbøker brukes som midler i den politiske dagskampen.

– Flere av bøkene er skrevet av personer som står i en bestemt fløy i partiet, som forsøker å skape støtte for sitt syn.

En av politikerne som kom med bok i høst, er KrF-leder Knut Arild Hareide. Boka «Det som betyr noe» ble lest inn i debatten om partiets veivalg mellom høyre- og venstresida i norsk politikk. Opplaget på 4000 eksemplarer er imidlertid et godt stykke unna boka til Listhaug.

Søbye mener imidlertid det er snakk om «lette» bøker.

– Jeg vil karakterisere det som utvidede kronikker, skrevet med mye forlagsassistanse. Flere av bøkene er for eksempel skrevet ved hjelp av ghostwritere.

– Glad for leserne

Det siste gjelder blant annet «Fremmede makter har flyttet inn» av Per Sandberg og Bahareh Letnes, hvor Roger Pihl er medforfatter.

Når det gjelder «Der andre tier», er den skrevet i samarbeid med Lars Akerhaug. Men Listhaugs tidligere rådgiver Espen Teigen har også skrevet deler av teksten i boka.

– Hva er grunnen til at forlagene legger ned så mye arbeid i disse bokutgivelsene?

– Det er vel en tanke om å oppfylle samfunnsoppdraget, og vi trenger jo også slike politiske bøker. Politikerne når en breiere allmennhet gjennom bokformatet enn når de ytrer seg på Twitter og Face­book. Leserne må også kunne forvente å finne grundigere argumentasjon enn de for eksempel møter i sosiale medier.

Selv er Sylvi Listhaug fornøyd med å være på opplagstoppen blant sine politiske kolleger.

«Jeg er kjempeglad for at mange ønsker å lese boka», skriver hun i en e-post.

Lunken mottakelse

Blant anmelderne var mottakelsen derimot nokså lunken. Dagbladet ga boka terningkast 2, mens VG ga den terningkast 3.

Listhaug bryr seg ikke nevneverdig om de dårlige anmeldelsene.

«Jeg er mest opptatt av hvordan budskapet og boka blir tatt imot blant folk flest, jeg skrev ikke bok for meningspolitiet i mediene og eliten for øvrig. Mottakelsen der var som forventet.»

Hadde du et håp om å øke pressedekningen rundt din egen person og egne politiske standpunkter ved å utgi «Der andre tier»?

«Jeg har ikke hatt noe problem med å få mediedekning. Så mye jobb for litt mediedekning hadde i så fall vært feil bruk av tida mi. Jeg ønsket å skrive litt om hvem jeg er, hva jeg har opplevd og hva jeg står for», skriver Listhaug, som også synes det er bra om bøker skrevet av politikere kan bidra til øke interessen for samfunnsspørsmål.

dageivindl@klassekampen.no

Lørdag 19. januar 2019
Den nye regjeringen vil samle all medie­støtte, også til NRK, i en felles pott. Dermed kan den interne kampen om støttekronene bli tøffere, frykter Lands­laget for lokalaviser.
Fredag 18. januar 2019
Mediebransjen vil ha slutt på at folk bruker medie­arkivet Atekst som alternativ til å kjøpe et avisabonnement. Nå er det ikke lenger mulig å lese dagferske nyheter i arkivet.
Torsdag 17. januar 2019
Støtteordningen som skulle lokke Hollywood til Norge, hadde bare norske mottakere i 2018. – Neppe i tråd med intensjonen, sier økonom som utredet ordningen.
Onsdag 16. januar 2019
Forfattere som klarer å markedsføre seg selv, trenger ikke tradisjonelle forlag, mener Arne Berggren. Nå går han inn i styret til selvpubliseringstjenesten Boldbooks.
Tirsdag 15. januar 2019
Forfatterforbundet håper regjeringen vil gi dem tilgang til midler fra bibliotek­vederlaget. Forslaget møter skepsis fra utvalget som i dag fordeler potten på rundt 110 millioner kroner.
Mandag 14. januar 2019
– Jeg har langt større tro på selvpublisering enn på å eie et mellomstort tradisjonelt forlag, sier Arve Juritzen.
Lørdag 12. januar 2019
Dagbladets to siste grafikere ble oppsagt i fjor sommer. Denne uka havnet saken i tingretten. – Et eklatant brudd på norsk lov, sier LO-advokatene.
Fredag 11. januar 2019
Under andre verdenskrig var hjemstedet til forfatter Bjørnstjerne Bjørnson propagandasentral for nazistene. Det bør Aulestad-museet opplyse om, mener litteraturprofessor Marianne Egeland.
Torsdag 10. januar 2019
Nationaltheatret kan få overta Munch­museets lokaler på Tøyen, forutsatt at nær­miljøet blir inkludert. – Føringene tas imot med åpne armer, sier teater­sjef Hanne Tømta.
Onsdag 9. januar 2019
I fjor sommer ble en ansatt ved Teaterhøgskolen i Oslo «frikjent» for påstander om seksuell trakassering. 18. desember ble mannen likevel oppsagt på grunnlag av nye varsler.