Lørdag 22. desember 2018
GLAD I JULA: – Julegaver bør ikke bli en tvangshandling som ender opp med at en toåring får masse greier han ikke trenger og som faren hans må rydde opp, sier Magnus E. Marsdal, leder i Manifest Tankesmie. Men han synes ikke det er venstresidas oppgave å kritisere andres forbruk.
Forsvaret av jula står sterkere hos venstresida enn kritikken av den, mener Marie Sneve Martinussen i Rødt.
O, jul med ditt forbruk
SOSIALISTISKE VERDIER: Rødt-nestleder Marie Sneve Martinussen elsker alt som har med jula å gjøre. – Problemet er bare at «kosen» er ujevnt fordelt, mener hun. FOTO: JOHN TRYGVE TOLLEFSEN
Gavehaugene under norske juletrær er høyere enn noensinne, men venstresida vegrer seg for å vifte med moralistiske pekefingre.

Jul

«It’s the most wonderful time of the year», gatene lyst opp av blinkende julelys, pepper­kakebaking og ferieklare mennesker. Men i takt med kosen øker også forbruket.

Hovedorganisasjonen Virke har anslått at nordmenn skal bruke 58,5 milliarder kroner på julehandelen i år. Over en halv million nordmenn skal finansiere jula med kredittkort. Så, hvorfor kommer ikke venstresida med en ramsalt kritikk av alt forbruket julekosen fører med seg?

På 1960-tallet så marxisten Jan Myrdal på jula som en forlengelse av det kapitalistiske system. I artikkelen «Å ødelegge jula er å bevare jula – å forsvare jula er å miste jula», som vi trykker på de neste sidene, hevdet Myrdal at jula var blitt forvandlet til et kommersielt mareritt, og at det var på tide å stjele feiringen tilbake fra handelsstanden.

«Først ved å ødelegge den falske jula deres kan festen bli fest», skrev Myrdal for ganske nøyaktig 50 år siden. Er dagens venstreside av samme oppfatning, eller har raddisene avfunnet seg med at julefest og kjøpefest henger i hop?

Fakta

Julefeiring:

• Dagens julefeiring tar opp i seg gamle hedenske romerske festtradisjoner, førkristne nordiske tradisjoner og kristne tradisjoner.

• I år 497 f.v.t. fantes den romerske julefesten Saturnaliaen, til minne om Saturns tid. Allerede her var gaver, nøtter, tente lys og pepperkakemenn en del av feiringa.

• I Norden har man i rundt 1000 år feiret jul for å minnes Jesu fødsel.

• Det finnes også spor av en eldre feiring, den norrøne. Herfra har vi fått festens navn (jol), nek og øl og tradisjonelle nordiske landbruksprodukter.

• Allerede i år 379 kom Gregor av Nazianz, en kristen biskop i Konstantinopel, med kritikk av festens utskeielser. Han mente den var preget av «over­dreven festing, dansing og dørpynt».

Kilde: Human-Etisk Forbund

Kritikken engasjerer ikke

– At det er mye kommersialisering av høytidene, var kanskje et friskt tema på 1950- og 60-tallet, men …

Magnus Marsdal, leder i Manifest Tankesmie, sukker.

– Men jeg klarer altså ikke å engasjere meg. Kanskje jeg er blitt for gammel.

Han vil nødig kritisere andres forbruk, og mener venstresida ikke bør vifte med moralistiske pekefingre.

– Partiene på venstresida virker å ha troa på politikk og avgifter, ikke på moralisering. Det er forståelig siden det kan være et dårlig utgangspunkt for demokratiske prosjekter å framstille seg selv som mye bedre enn andre, og ha som budskap at andre må bli mer som en selv.

Han liker jula, han. Som folk flest. Men familien har tatt noen forbehold når det gjelder juleinnkjøp.

– Vi merker at nå som to­åringen har arvet klær fra sine to eldre brødre, og flere leker enn han klarer å bruke, så kunne vi nesten ønske at familien ikke ga ham noe som helst. Julegaver bør ikke bli en tvangshandling som ender opp med at en toåring får masse greier han ikke trenger og som faren hans må rydde opp.

Det er de små barna som har fornyet gleden hans ved jula, forteller Marsdal.

– Og stresset er uansett ganske konstant med tre småunger, så for meg utgjør det ikke så stor forskjell, særlig ikke siden det er kvinnen i huset som tar seg av de fleste gavene og all pynten.

Gavenes iboende problem

Marsdals holdning rimer ikke med oppfatningen til Runar Døving, forbruksforsker og professor ved Høyskolen i Kristiania. Hans inntrykk er at venstresida fortsatt er veldig interessert i å diskutere kommersialiseringa av jula.

– Det er en nesten like viktig del av juleritualet for venstresida å kritisere forbrukskulturen som det er å feire jul, mener han.

Han sier hvordan vi forholder oss til forbruket vårt i jula, handler om det klassiske dilemmaet mellom børs og katedral.

– Når noe rundt en relasjon handler om penger, er det som om relasjonen ikke lenger blir nær og varm, men fjern og kald.

Kritikken Jan Myrdal kommer med i artikkelen fra 1968, møter også Døving med lite entusiasme. Han synes den blander Marx’ kritikk av kapitalismen med feiringen av en «fantastisk høytid».

– Jula er etterspørselsstyrt. Du kan ikke skylde på handelsstanden for at de bringer de tingene vi trenger for å feire jula, sier han.

En av tingene vi trenger i jula, er gaver. Og dette med gavebytte har Døving en akademisk forkjærlighet for.

– Et gavebytte er en gjensidighetsrelasjon, noe jula er et kroneksempel på. Når vi fjerner prislappen fra varene våre, er det fordi vi transformerer dem til gaver, og på den måten blir de noe nært og fint.

– Én ting er å gi hverandre gaver, men å bruke 58,5 milliarder kroner på julehandelen viser vel til et overforbruk med negative konsekvenser?

– Hvis man skal få nordmenn bort fra dette forbruket, må man slutte å oppdra oss til å ha det. Det er ikke handelsstanden som presser folk inn i denne gavesirkelen, det er av foreldre og på skolen vi lærer å gi gaver.

Han forteller at gaver har et iboende problem ved seg.

– Folk vil gjerne begrense gavene, men gaver er et eskalerende system. Gir noen deg en gave, gir du noe litt bedre tilbake. Det er vanskelig å komme ut av sirkelen uten å avskjære relasjonen med dem man er glad i.

– Så du har et noe ambivalent forhold til julefeiringen?

– Til jula, nei! Jeg er flink til å feire jul, har klare plikter som jeg utfører med glans. Har ingen egne ønsker annet enn god mat og å gjøre andre fornøyde. Men, én ting jeg ikke liker med jula, er all rettingen av oppgaver jeg må gjøre som akademiker. Det er derfor jeg blir så glad av å snakke med deg nå, jeg prokrastinerer, sier Døving.

Kos som ubegrensa gode

Marie Sneve Martinussen, nestleder i Rødt, er selv­utnevnt elsker av alt julerelatert. Hun tror at forsvaret av jula står enda sterkere hos venstresida enn kritikken av den.

– I motsetning til økonomi er ikke kos et begrenset gode i samfunnet, det er alltid plass til mer.

Hun sier at det er viktig i kritikken av kapitalismen ikke å gi fra seg jula.

– Da har vi på en måte tapt kampen for et bedre samfunn. Det blir jo å gi fra seg glede, sier hun.

Likevel er jula også et forstørrelsesglass på samfunnet generelt, hvor økonomisk og sosial ulikhet blir enda mer synlig.

– Jeg vil heller kritisere forbrukslånene enn selve forbruket. Bankene tjener vanvittig mye på at nordmenn planlegger å bruke kreditt i jula.

Selv om kos ikke er et begrensa gode, er det likevel ujevnt fordelt.

– Det som er vanskeligst med jula, er jo ulikheten i «kos». Det er noe som går på tvers av økonomi og forbruk. Jeg elsker jula fordi jeg har en familie som er flott, men det er det ikke alle som har.

Likevel, sier Martinussen, er ikke juleverdiene egentlig ganske sosialistiske?

– Selv om jula er megakommersiell og ganske kapitalistisk, er det også en tid der sosialistiske verdier som fellesskap er veldig salgbare, sier hun.

Alt er kommersialisert

– Du, nå sitter jeg faktisk og skriver julekort, så dette er jo perfekt timing, sier Arbeiderparti-politiker Masud Gharahkhani.

Han kjenner seg litt lei av medienes fokus på kommersialisering og overforbruk rundt juletider.

– Folk har tusen forskjellige måter å feire jul på, noe jeg mener man burde ha respekt for. At man ønsker å kjøpe gaver til hverandre og ha det ekstra koselig, er en del av feiringen for noen. Jeg har ikke tenkt å rette en pekefinger mot noen.

At jula er kom­­mersialisert, er et faktum, sier Gharakhani, men slik er det til gjengjeld med de fleste høytider.

– Det er vanskelig å forklare det, men jeg synes juletida rett og slett er ganske magisk, sier stortingsrepresentanten.

Hjerterom som hvilepute

Trygve Svensson, leder i tenketanken Agenda, kommer også med klar tale:

– Er kommersialiseringen av jula et tema du opplever er viktig for venstresida i dag?

– Nei.

– Burde dette i større grad være på agendaen til partier på venstresida?

– Nei.

– Føler du deg påvirket av kjøpepresset rundt juletider?

– Vel, det min familie har gjort i år, er å forsøke å koordinere gavene til ungene litt bedre, slik at de får færre ting som de heller kan bruke hele året. Men å snakke om dette som et press, blir litt overspent. Vi er jo individer som klarer å velge selv.

I likhet med Martinussen og Gharahkhani er­ han mer bekymret for den generelle ulikheten i vestlige samfunn enn folks forbruk i jula.

– Det ligger en liten fare i det å tenke at man skal ha ekstra hjerterom som bare varer ut jula, uten å endre noe på lang sikt. Det er fabelaktig å hjelpe, men det kan ikke være en hvilepute.

Selv om Svensson ikke er enig i essayet til Jan Myrdal, leste han det med glede.

– Jeg snakker mye om min bekymring for polarisering i dagens samfunn, men her fikk jeg sannelig en påminnelse om at det kunne gå temmelig hardt for seg i gamle dager også.

Den grønne pekefingeren

Til slutt står Anja Bakken Riise, leder av Framtiden i våre hender, igjen og føler seg kjip som den eneste som kritiserer det som egentlig er en hyggelig tradisjon.

– Jeg er jo veldig glad i jul og gaver, så det faller meg tungt om hjertet å skulle kritisere nordmenns juleforbruk. Vi prøver å oppfordre til å gi gaver med lavere miljøbelastning, som å gi tid og opplevelser istedenfor ting man kanskje ikke trenger.

Hun kunne ønske venstresida støttet de klimaengasjerte, ikke bare når det var snakk om nordmenns forbruk i juletida, men i den generelle politikken som vil konfrontere overforbruk.

– Det burde være slik at planetens tålegrense er rammen for politikken som blir ført.

Hun forteller om en annen journalist som litt frustrert spurte henne for en stund sida: «Men må vi tenke på miljøet når det er jul, da?»

– Selvfølgelig må vi jo det! Samtidig må man som enkeltindivid finne en overkommelig balanse. Det er ikke først og fremst på julaften du skal kutte ut kjøttmiddagen, det kan du gjøre resten av året.

– Har de grønne tatt over kritikken av forbrukersamfunnet?

– Ja, det vil jeg si. Jeg kan dessverre i liten grad huske å ha sett Arbeiderpartiet eller SV være på den ballen de siste årene, men jeg har et håp om at ungdomspartiene kan dra dem i riktig retning.

kultur@klassekampen.no

Fredag 22. mars 2019
TV?2s avsløring av VGs sitatfusk i saken om Giske-videoen ryster Medie-Norge. Kommentator Frøy Gudbrandsen frykter at avsløringen skal svekke tilliten til medienes metoo-dekning.
Torsdag 21. mars 2019
FN og EU er ikke nevnt i den nye læreplanen for samfunnskunnskap. – Navlebeskuende, mener lærer Assad Nasir.
Onsdag 20. mars 2019
Advokat Jon ­Wessel-Aas vil vurdere om han skal klage på politiets og stats­advokatens håndtering av anmeldelsen mot Pia Maria Roll.
Tirsdag 19. mars 2019
Utdannings­direktoratet har snudd: Holocaust er til­bake på skolens pensum. ­ Ervin Kohn i Det mosaiske trossamfunn er likevel ikke imponert.
Mandag 18. mars 2019
To bøker. To teorier. En av dem skal være politiets hovedspor for øyeblikket. Skal det bli «true crime»-sjangeren som oppklarer mordet på Olof Palme?
Lørdag 16. mars 2019
Med «Ways of seeing» ville regissør Pia Maria Roll vise hvordan propaganda og overvåking blir aktivt brukt i maktutøvelsen. Nå mener hun at etterspillet viser at tesen deres stemmer.
Fredag 15. mars 2019
Nå blir det gratis for alle forlag å melde opp bøker til innkjøpsordningen. – En seier for indieforfattere, jubler Kristin Over-Rein i Boldbooks.
Torsdag 14. mars 2019
Forslaget om å bruke bølget glass på det nye Munchmuseet ble skrotet fordi det viste seg å være nesten umulig å bygge. – Glass ble vurdert som altfor risikabelt, sier museumsdirektøren.
Onsdag 13. mars 2019
Filosof Jørgen Pedersen mener han ble refusert av Agenda Magasin grunnet frykt for milliardær-eierens reaksjon.
Tirsdag 12. mars 2019
De nye Munchmuseet er blitt et aluminiumsbygg. – Merkelig at endringen av fasaden ikke ble diskutert åpent, sier arkitekturprofessor.