Lørdag 22. desember 2018
IKKE NAIVE: Politikere i nord avviser at nordlendinger vil la seg bli styrt av russisk påvirkning, selv om holdningene til Russland er langt mer positive i nord enn i Norge som helhet. Bildet er fra grensa mellom Norge og Russland i Pasvikdalen.FOTO: SIV DOLMEN
Politikere i nord avviser at nordlendinger lar seg påvirke av russisk propaganda:
Avviser svakhet for Putin
REAGERER: En amerikansk tenketank finansiert av Forsvaret hevder nord­lendingenes positive holdninger til Russland kan bidra til å gjøre Norge til mål for russisk innblanding. Det avviser politikere i Finnmark.

Russland

I rapporten «Kremls Trojanske hester», blir nordmenn beskrevet som delt i holdningene til Russland. Nordlendingenes positive syn på naboen i øst kan gjøre det fruktbart for Russland å drive politisk krigføring mot Norge, mener den amerikanske tenketanken Atlantic Council.

Den Nato-vennlige tenketanken blir finansiert av blant andre Forsvaret i Norge, og foruten å peke på nordlendingene hevder rapporten at Rødt, SV og Frp er blant europeiske partier som er positive til det russiske styre.

Politikere i Finnmark er enige i at nordlendinger er mer positive til Russland enn befolkningen som helhet, men avviser at det betyr at de er mottakelig for propaganda fra regimet i landet.

– Vi er veldig for å ha kontakt med det russiske folk, og her i Kirkenes kjører vi ofte til Russland for å fylle bensin, få en hårklipp eller spise middag på restaurant. På samme måte kommer det russere hit for å handle. Jeg tror kultur­utveksling og kunnskap om hverandre er det som skal til for å bygge fred. Det er typisk at «de store» prøver å gjøre et folk-til-folk-samarbeid til noe skummelt – det er jo noe de ikke kan kontrollere, sier leder av Finnmark SV, Silja Støyva Arvola.

Fakta

Russland:

• Den amerikanske tenketanken Atlantic Council har lansert rapporten «Kremls trojanske hester» hvor Frp, SV og Rødt stemples som «pro-russiske».

• Rapporten beskriver at nordlendingene er langt mer positive til Russland enn befolkningen ellers, og blant annet på grunn av dette kan Norge bli en slagmark for russisk politisk krigføring i framtida.

• Norge har bidratt med donasjoner til tenketanken i en årrekke gjennom Forsvarsdepartementet.

Vil oppheve sanksjoner

Kristine Hansen, Arbeiderpartiets fylkesleder i Finnmark, er helt med på beskrivelsen av finnmarkingene som russlandsvennlige.

– Ja, det gjelder særlig for Øst-Finnmark. Russerne er våre naboer. Det var Russland som frigjorde Finnmark i andre verdenskrig. Det er helt naturlig at man er vennlige med naboer. Mitt inntrykk er at folk i Finnmark ønsker et godt naboskap til Russland, uavhengig av politisk farge.

Flere av politikerne i nord er mot sanksjonene Norge og flere land har innført mot Russland etter invasjonen av Krim i Ukraina.

– Støtter du sanksjonene mot Russland?

– Nei, egentlig ikke. Det er ikke heldig for folk-til-folk-samarbeidet. Det blir jo litt anstrengt, sier Hansen.

– Det har vi ikke behandlet i Finnmark SV, så her uttaler jeg meg kun på egne vegne. Jeg mener sanksjonene har truffet feil her. De fører til at man får mindre dialog mellom vanlige folk. Det ser heller ikke ut som det har fungert, sier Arvola fra SV.

– Vi må bruke litt tid og ha en god dialog med russerne. Da tror jeg det skal være mulig å få til en enighet, sier leder i Finnmark SP Geir Adelsten Iversen om sanksjonene.

– Samarbeidet på fisk fungerte veldig bra, og det hadde betydd veldig mye for Finnmark og Nord-Norge dersom vi igjen kunne handlet fisk med russerne.

Iversen i Sp sier at norsk militær tilstedeværelse har minket i nord, og at det er merkelig dersom Russerne skal utgjøre en trussel.

– Vi har nesten ikke noe kystvakt lenger, og overvåkingsflyene er nesten ikke på vingene lenger. Jeg er overrasket over den prioriteringen.

Mener russerne prøver seg

Jo Inge Hesjevik er Høyres fylkesleder i Finnmark. Han mener rapporten har et poeng, i hvert fall delvis. Det ligger en «spesiell støtte til Russland» hos befolkningen i nord, mener han, og gir et eksempel:

– Da Russland hadde tatt Krim, og var på vei inn i Øst-Ukraina, kom det et ønske fra Russland om hjelp til å finne og hente hjem fire sovjetiske piloter som ble skutt ned utenfor Berlevåg under andre verdenskrig. Saken skapte engasjement i Finnmark, mange var kritiske til at norske myndigheter ikke gjorde mer for å hjelpe. Men med en gang det verste var over i Ukraina, da situasjonen stabiliserte seg, hadde ikke Russland lenger noe ønske om å hente hjem pilotene, sier han.

– Det var et politisk grep. For meg er det opplagt at dette var noe Russland gjorde for å lede oppmerksomheten bort fra det som skjedde og skulle skje i Ukraina. Det Russland gjorde, var å bruke den politiske strømmingen i Finnmark for å skape en dynamikk.

Han peker også på at varslede russiske militærøvelser har fått konsekvenser for flytrafikken i nord.

– Men vi sier ikke et ord. Det er liksom greit. Hadde det skjedd andre steder, ville vi nok sett en folkelig reaksjon.

Han støtter sanksjonene mot Russland helhjertet.

– Det er særdeles viktig for Norge og Finnmark at vi er veldig klare på at det at det å gå inn og ta territorium fra et naboland, er helt uaktuelt. Det er særlig viktig for Nordområdene, vi har Svalbard og store havressurser. Jeg tror vi er helt avhengig av at de store landene i Europa, USA og Russland har og anerkjenner den holdningen om vi skal klare å forvalte havområdene våre selv. Dette er viktig, sier Hesjevik.

innenriks@klassekampen.no

Tirsdag 10. desember 2019
KRISE I LUFTA: Luftambulansen i Nord-Norge har sviktet 286 ganger på fem måneder. Helseminister Bent Høie vet verken prislappen eller hvem som skal ta regningen for ekstra beredskapstiltak.
Mandag 9. desember 2019
Hysj: Riksrevisjonen kritiserer regjeringen i ­hemmelig jager­flyrapport, men Forsvarsdepartementet hevder rapportens gradering gjør det ­umulig å fortelle hvor alvorlig kritikken er.
Lørdag 7. desember 2019
URO: SAS vil legge nye fly inn i et eget selskap med nye avtaler for de ansatte. Lederen i Norsk Kabinforening frykter at SAS ikke ønsker skandinaviske ansatte i framtida.
Fredag 6. desember 2019
HANDLEKRAFT: Regjeringen har på kort tid sørget for å mykne opp i au pair-reglene som skapte trøbbel for justisminister Jøran Kallmyr.
Torsdag 5. desember 2019
IKKJE FORSYNT: Trass i at Sp strir imot kvart forsøk på å skape raudgrøn samling, går partiet no saman med SV og Ap for å få opp sjølvforsyningsgraden.
Onsdag 4. desember 2019
PRESS: USAs press på europeiske Nato-land kommer ikke til å stanse frihandelsavtalen mellom Norge og Kina. Samtidig varsler utenriksminister Ine Eriksen Søreide en diskusjon om Norges forhold til Kina.
Tirsdag 3. desember 2019
NATO: Forholdet til Kina blir en viktig sak på Nato-møtet i London denne uka. Ap-leder Jonas Gahr Støre er skeptisk til å sende norske styrker til Asia.
Mandag 2. desember 2019
PARALLELT: Samme måned som Trygde­retten første gang sa at det er lov å ha med ytelser til utlandet, vedtok Stor­tinget strengere regler for eksport av arbeidsavklaringspenger.
Lørdag 30. november 2019
Skål: Pilsen kan bli dyrare over store delar av landet. Trøysta er at dei som tappar han skal få betre råd til pils sjølve.
Fredag 29. november 2019
DOBBELTPRAKSIS: En lang rekke ­trygdemottakere har måtte betale ­tilbake ytelser de tok med til utlandet. Men minst fem personer fikk tilbake pengene. Den første i januar i fjor.