Lørdag 22. desember 2018
DRAGKAMP: Afghanistan har vært et stridseple mellom militær og politisk ledelse i Washington, D.C. Her er avtroppende forsvarsminster Jim Mattis på den amerikanske militærbasen Gamberi øst for Kabul i Afghanistan i fjor. FOTO: THOMAS WATKINS, AFP/NTB SCANPIC
Nyheten om forsvarsminister Jim Mattis’ avskjed ryster USAs internasjonale allierte:
Oppgjør om generallinja
I UTAKT: Forsvarsminister James Mattis forlater Pentagon med direkte politiske utfordringer til presidenten.

USA

USAs forsvarsminister Jim Mattis opptrer korrekt overfor sin commander-in-chief, slik det sømmer seg en firestjerners general. Avgangen er derimot alt annet enn lavmælt.

Mattis, som har sterke politiske og militære tropper bak seg, utfordrer Donald Trumps utenriks- og sikkerhetspolitiske tilnærming sett i lys av USAs etablerte tverrpolitiske interesser, i den grad Twitter-presidenten har noen.

Reaksjonene følger USAs lange sikkerhetspolitiske linjer, som ligger under at Mattis er «voldsomt imot» at USA trekker vel 2000 Special Operation-soldater ut av Syria og halverer styrken i Afghanistan med 7000 eller «mer enn 5000», ifølge Reuters.

Fakta

Langvarig uenighet om «America first»:

• Pensjonert general James Norris «Mad Dog» Mattis søker avskjed som forsvarsminister 20. desember, med virkning fra 28. februar.

• «Du har rett til å ha en forsvarsminister med meninger som stemmer bedre overens med dine egne», skriver Mattis i avskjedsbrevet som uttrykker implisitt kritikk av Trumps politikk overfor allierte (jf. Nato) i strid med USAs utenriks- og sikkerhetspolitiske interesser.

• Mattis, utenriksminister Mike Pompeo og sikkerhetsrådgiver John Bolton vil ha tøffere profil mot Russland og Kina. De fire står sammen om opptrappingen mot Iran.

Oppgjør om generallinja

Ingen i Pentagon har rykket ut til støtte for Trumps beslutning, desto flere understreker at det ikke bare dreier seg om konkrete uenigheter, som påstanden om at Den islamske staten (IS) er slått og Trumps «vi har vunnet», men Trumps torpedering av USAs kommandolinjer.

Beslutningen om å halvere Afghanistan-styrken er ikke tatt «i samforstand» med verken Nato-allierte eller Kabul-regimet selv om USA leder en multilateral Nato-styrke. Det går ikke bare imot forsvarssjef Joseph Dunfords sterke anbefalinger om ikke å svekke USAs militære nærvær, men svekker USAs posisjon i Nato og overfor allierte, understreker pensjonert oberst Leighton, tidligere nestleder for National Security Agency (NSA), overfor CNN.

Det blir ytterligere skarpt forsterket av Republikanernes flertallsleder i Senatet, Mitch McConnell:

«USA må fortsette å ha en klar forståelse av hvem som er våre venner og hvem som er våre fiender, og innse at land som Russland er blant sistnevnte. Jeg er spesielt bekymret over at Mattis går av på grunn av stor uenighet med presidenten i disse spørsmålene og andre viktige aspekter ved USAs globale lederskap», tvitrer han.

Trumps uforutsigbarhet trer tydelig fram i tweeten hvor han hevder at «Russland, Iran, Syria og flere andre er ikke glade for at USA drar, i motsetning til hva ‘Fake News’ skriver», når reaksjonene er stikk motsatt fra nevnte hold.

Det mest forutsigbare er at forretningsmannen Trump snakker lenge og ofte om USA-krigenes kostnader, mens han pumper opp militærbudsjettene.

Afghanistan og generalene

En annen firestjernersgeneral, John Allan, sjef for Nato-styrken i Afghanistan (2010–2013) og spesialutsending for «koalisjonen mot IS» til 2015, nå president for tankesmia Brookings Institution, er en av mange uniformerte som advarer mot tilbaketrekking fra Afghanistan, fordi det angivelig vil «skape kaos og katastrofe».

Varslet kommer mens spesialutsending til Afghanistan Zalmay Khalilzad forhandler med Taliban i Abu Dhabi, seinest i forrige uke. Det kan få Taliban til å snakke langsommere i påvente av at USA trekker soldater ut, lyder advarslene, selv om styrken i dag uansett er for liten til å oppfylle oppdraget.

USAs 17 år lange krig i Afghanistan har flere ganger vært gjenstand for dragkamp mellom Det hvite hus og Pentagon. President Barack Obama ville avvikle, men ga etter for generalene Stanley McChrystal, David Petraeus og Dunford, alle øverstkommanderende i Afghanistan (2009–2014), som på rekke og rad krevde flere styrker og etter press fra utenriksminister Hillary Clinton.

Hevet styrkebidraget

Trump ga tilsvarende etter for forsvarssjef Dunford, og Mattis hevet styrken til 14.000 soldater.

Men nå snur han altså etter at Taliban har hatt store framganger i år og siden USA og Nato offisielt innstilte kampoppdraget til Isaf-styrken i 2014.

Generalene har lite å slå i bordet overfor Trump som ser etter resultater, inkluderte mer enn 2400 drepte amerikanske soldater, og på utgiftene som beløper seg til over 900 milliarder dollar.

Da hjelper det lite at det leder til åpenbare selvmotsigelser, som å erklære seier over IS i Syria for i neste omgang å hevde at nå er det opp til andre å bekjempe IS og Taliban.

peterm@klassekampen.no

Tirsdag 18. juni 2019
IKKE OVER: Demonstrantene i Sudan er tilbake der de startet, med små demonstrasjoner i gater og smug. Aktivistene nøyer seg ikke med at den avsatte president nå stilles for retten.
Mandag 17. juni 2019
ANSPENT: USA vil skape «internasjonal konsensus» etter tankskip-­angrepet utenfor Iran og støttes av Storbritannias regjering. Jeremy Corbyn stemples som «patetisk og antiamerikansk» for å advare mot krigshissing.
Fredag 14. juni 2019
TETT NETT: Faren til den fengslede svenske dataaktivisten Ola Bini mener USA og Ecuador konstruerer et fiktivt samarbeid mellom sønnen og Julian Assange.
Torsdag 13. juni 2019
UAVKLART: Forhandlingene mellom protestbevegelsen og hæren er gjenopptatt. –Uakseptabelt etter massakren, sier sudansk aktivist til Klassekampen.
Onsdag 12. juni 2019
BOMBE: Venstrepolitiker Lula da Silva lå an til å vinne presidentvalget i Brasil, men endte i fengsel – mens høyre­radikale Jair Bolsonaro vant. Nå avsløres det at etterforskningen som felte Lula, var politisert.
Tirsdag 11. juni 2019
OPPGJØRET: Om Bernie Sanders og Elizabeth Warren ikke feller hverandre, kan de velte partitoppenes skrøpelige favoritt, sier Demokrat-ekspert Ryan Grim til Klassekampen.
Lørdag 8. juni 2019
VOLD: Etiopias statsminister Abiy Ahmed kom i går til Sudan. Sudankjenner sier utfordringen er at begge sider i konflikten er splittet.
Fredag 7. juni 2019
OPPGJØR: De mindre partiene samler seg om mange av kravene til Mette Frederiksen. Men økonomisk politikk splitter den rødgrønne blokka.
Torsdag 6. juni 2019
MONOPOLKAMP: USAs kongress vil etterforske Facebook, Amazon, Apple og Google. – Riktig, viktig og på tide, sier NHH-professor Tor W. Andreassen.
Onsdag 5. juni 2019
VIKTIGST: For første gang har klimakrisa vært velgernes viktigste sak i Danmark. Klimaet kan være med på å avgjøre valget i dag, sier professor.