Lørdag 22. desember 2018
DRAGKAMP: Afghanistan har vært et stridseple mellom militær og politisk ledelse i Washington, D.C. Her er avtroppende forsvarsminster Jim Mattis på den amerikanske militærbasen Gamberi øst for Kabul i Afghanistan i fjor. FOTO: THOMAS WATKINS, AFP/NTB SCANPIC
Nyheten om forsvarsminister Jim Mattis’ avskjed ryster USAs internasjonale allierte:
Oppgjør om generallinja
I UTAKT: Forsvarsminister James Mattis forlater Pentagon med direkte politiske utfordringer til presidenten.

USA

USAs forsvarsminister Jim Mattis opptrer korrekt overfor sin commander-in-chief, slik det sømmer seg en firestjerners general. Avgangen er derimot alt annet enn lavmælt.

Mattis, som har sterke politiske og militære tropper bak seg, utfordrer Donald Trumps utenriks- og sikkerhetspolitiske tilnærming sett i lys av USAs etablerte tverrpolitiske interesser, i den grad Twitter-presidenten har noen.

Reaksjonene følger USAs lange sikkerhetspolitiske linjer, som ligger under at Mattis er «voldsomt imot» at USA trekker vel 2000 Special Operation-soldater ut av Syria og halverer styrken i Afghanistan med 7000 eller «mer enn 5000», ifølge Reuters.

Fakta

Langvarig uenighet om «America first»:

• Pensjonert general James Norris «Mad Dog» Mattis søker avskjed som forsvarsminister 20. desember, med virkning fra 28. februar.

• «Du har rett til å ha en forsvarsminister med meninger som stemmer bedre overens med dine egne», skriver Mattis i avskjedsbrevet som uttrykker implisitt kritikk av Trumps politikk overfor allierte (jf. Nato) i strid med USAs utenriks- og sikkerhetspolitiske interesser.

• Mattis, utenriksminister Mike Pompeo og sikkerhetsrådgiver John Bolton vil ha tøffere profil mot Russland og Kina. De fire står sammen om opptrappingen mot Iran.

Oppgjør om generallinja

Ingen i Pentagon har rykket ut til støtte for Trumps beslutning, desto flere understreker at det ikke bare dreier seg om konkrete uenigheter, som påstanden om at Den islamske staten (IS) er slått og Trumps «vi har vunnet», men Trumps torpedering av USAs kommandolinjer.

Beslutningen om å halvere Afghanistan-styrken er ikke tatt «i samforstand» med verken Nato-allierte eller Kabul-regimet selv om USA leder en multilateral Nato-styrke. Det går ikke bare imot forsvarssjef Joseph Dunfords sterke anbefalinger om ikke å svekke USAs militære nærvær, men svekker USAs posisjon i Nato og overfor allierte, understreker pensjonert oberst Leighton, tidligere nestleder for National Security Agency (NSA), overfor CNN.

Det blir ytterligere skarpt forsterket av Republikanernes flertallsleder i Senatet, Mitch McConnell:

«USA må fortsette å ha en klar forståelse av hvem som er våre venner og hvem som er våre fiender, og innse at land som Russland er blant sistnevnte. Jeg er spesielt bekymret over at Mattis går av på grunn av stor uenighet med presidenten i disse spørsmålene og andre viktige aspekter ved USAs globale lederskap», tvitrer han.

Trumps uforutsigbarhet trer tydelig fram i tweeten hvor han hevder at «Russland, Iran, Syria og flere andre er ikke glade for at USA drar, i motsetning til hva ‘Fake News’ skriver», når reaksjonene er stikk motsatt fra nevnte hold.

Det mest forutsigbare er at forretningsmannen Trump snakker lenge og ofte om USA-krigenes kostnader, mens han pumper opp militærbudsjettene.

Afghanistan og generalene

En annen firestjernersgeneral, John Allan, sjef for Nato-styrken i Afghanistan (2010–2013) og spesialutsending for «koalisjonen mot IS» til 2015, nå president for tankesmia Brookings Institution, er en av mange uniformerte som advarer mot tilbaketrekking fra Afghanistan, fordi det angivelig vil «skape kaos og katastrofe».

Varslet kommer mens spesialutsending til Afghanistan Zalmay Khalilzad forhandler med Taliban i Abu Dhabi, seinest i forrige uke. Det kan få Taliban til å snakke langsommere i påvente av at USA trekker soldater ut, lyder advarslene, selv om styrken i dag uansett er for liten til å oppfylle oppdraget.

USAs 17 år lange krig i Afghanistan har flere ganger vært gjenstand for dragkamp mellom Det hvite hus og Pentagon. President Barack Obama ville avvikle, men ga etter for generalene Stanley McChrystal, David Petraeus og Dunford, alle øverstkommanderende i Afghanistan (2009–2014), som på rekke og rad krevde flere styrker og etter press fra utenriksminister Hillary Clinton.

Hevet styrkebidraget

Trump ga tilsvarende etter for forsvarssjef Dunford, og Mattis hevet styrken til 14.000 soldater.

Men nå snur han altså etter at Taliban har hatt store framganger i år og siden USA og Nato offisielt innstilte kampoppdraget til Isaf-styrken i 2014.

Generalene har lite å slå i bordet overfor Trump som ser etter resultater, inkluderte mer enn 2400 drepte amerikanske soldater, og på utgiftene som beløper seg til over 900 milliarder dollar.

Da hjelper det lite at det leder til åpenbare selvmotsigelser, som å erklære seier over IS i Syria for i neste omgang å hevde at nå er det opp til andre å bekjempe IS og Taliban.

peterm@klassekampen.no

Lørdag 19. januar 2019
UENIGE: Brexit-tilhengere i Nord-Irland hevder frykten for hard grense på den irske øya er overdrevet. Virkelighetsfjernt, mener Sinn Féin.
Fredag 18. januar 2019
KLINSJ: Labour-aktivist Mike Buckley mener ny folkeavstemning er eneste vei ut av dagens brexit-floke. Noe slikt vil være et historisk svik, hevder historiker og brexit-tilhenger Sheila Lowley.
Torsdag 17. januar 2019
UT: Daniel Hannan har jobbet for brexit i 20 år. Han tror fremdeles Storbritannia er på vei ut av EU, men innrømmer at nå kan alt skje.
Onsdag 16. januar 2019
BISMAK: Socialdemokraterna fører en selvutslettende strategi, mener rådgiveren til «Sveriges Gerhardsen». – Regjeringsavtalen smaker ikke godt, vedgår kommunalråden i «Sossarnas» bastion.
Tirsdag 15. januar 2019
KAOS: Vänsterpartiet kan slippe til Stefan Löfven som statsminister, selv om han må føre høyrepolitikk i regjering. – Det finnes ikke noe bedre alternativ, sier Ali Esbati.
Mandag 14. januar 2019
UNDER PRESS: Syriske flyktninger i Libanon stål­setter seg for mer uvær etter at stormen Norma forrige uke drev ­mange av dem på ny flukt.
Lørdag 12. januar 2019
AVTALE: Socialdemokraterna er villige til å svekke stillingsvernet, liberalisere husleieloven og gjeninnføre familiegjenforening. Alt for å beholde regjeringsmakten.
Fredag 11. januar 2019
MØRKLAGT: Det er ikke sikkert vi noen gang får vite hvem som egentlig fikk flest stemmer i presidentvalget. Det sier Kongo-forsker Morten Bøås.
Torsdag 10. januar 2019
HARDT: Frankrikes regjering sier den nå vil møte De gule vestene med «ultrahardhet» og kritiseres for å ikke ta tak i politivold.
Onsdag 9. januar 2019
MUR: USA straffer land i Mellom-Amerika for migrasjon ved å kutte bistand og å true med sanksjoner.