Torsdag 20. desember 2018
ALENE MOT ARBEIDSGIVER: For frilansere blir kollektive forhandlinger i dag regnet som ulovlig prissamarbeid. – Makten er derfor veldig skjev i lønnsforhandlinger, sier frilansfotograf Kyrre Lien.
En avgjørelse i en klagesak i Europarådet kan gjøre lønnsforhandlingene til frilansere enklere:
Frilansjubel for Europa
Oddrun Midtbø
Europarådet åpner for kollektive lønnsforhandlinger for frilansere. – Et riktig steg på veien mot like rettig­heter, sier frilans­fotograf Kyrre Lien.

arbeidsliv

Europarådet kom 13. desember med en anbefaling om å innføre kollektiv forhandlingsrett også for frilansere. Anbefalingen er basert på en avgjørelse i en klagesak i den såkalte sosialpaktkomiteen (ECSR) i Europarådet, som falt tidligere i år.

Anbefalingen fra Europarådet kan bety økt mulighet for at frilansere – som journalister, fotografer og musikere – lovlig kan forhandle fram kollektive arbeidsavtaler på lik linje med fast ansatte.

– Dette er et riktig steg på veien. Som frilansere står vi i dag egentlig helt alene, sier frilansfotograf Kyrre Lien.

Lien, som i dag er 28 år gammel, har jobbet frilans siden han var 18 år. Oppdrags­giverne hans er blant andre VG, Scanpix, Aftenposten og The New York Times.

Fakta

Frilans i arbeidslivet:

• Frilansere har i dag ikke rett til å forhandle fram kollektive avtaler for lønn- og arbeidsforhold.

• En avgjørelse i Europarådets sosialpaktkomité gir håp om at frilansere kan få tilsvarende rettigheter som fast ansatte.

• Bakgrunnen er en avgjørelse i en klagesak mellom Irish Congress of Trade Unions (ICTU) og den irske staten.

• Europarådet er en traktatfestet, mellomstatlig organisasjon med 47 hovedsakelig europeiske medlemsstater.

Lite vern i dag

Som frilanser blir man i dag som oftest definert som selvstendig næringsdrivende. I stedet for å være omfattet av lovverk knyttet til arbeidsliv, blir man underlagt konkurranseloven. Dermed blir kollektive forhandlinger regnet som ulovlig prissamarbeid, eller såkalt kartellvirksomhet.

– Vi har veldig lite vern slik det er i dag. Skal man forhandle prisen opp med arbeidsgiver, hvisker vi fotografer kanskje litt oss imellom, men arbeidsgivere er rask med å påpeke at man ikke kan drive ulovlig prissamarbeid. Makten er derfor veldig skjev i slike forhandlinger, sier Lien.

– Hva kan denne avgjørelsen ha å si?

– Lite på kort sikt. Men på lengre sikt tror jeg dette er et tegn på en begynnende holdningsendring. Frilansere utgjør voksende del av den arbeidende befolkningen, og jeg tror vi er i ferd med å oppnå større forståelse for at vi må ha like rettigheter som andre arbeidere.

Tryggere hverdag

– Dette er en klar oppfordring til alle medlemsstater om å ta situasjonen for frilansere på alvor, sier Mogens Blicher Bjerregård, president i Den europeiske journalistføderasjonen (EFJ).

– I mange land ser vi at spesielt arbeidere innen kultur og medier blir presset over i frilansvirksomhet. Da trengs nettopp denne retten til å gjøre kollektive avtaler, sier han.

– Hva vil dette ha å si for frilansere?

– Dette binder ikke like sterkt som et EU-direktiv, men vi venter nå på hvordan hvert enkelt land skal følge det opp. For frilansere er det en mulighet for å være tryggere i sin sak for å kjempe for kollektive avtaler.

– Ting er på glid

Oddrun Midtbø, leder av NJ Frilans, har fulgt den europeiske prosessen opp mot Europarådet tett. Hun har nylig bedt Journalistlagets jurister gå gjennom hva denne anbefalingen vil ha å si for norske frilansere.

– Dette er veldig spennende. Jeg avventer svarene fra våre jurister, men tolker det slik at ting nå er på glid, og at vi ikke kan sitte rolig og se på. Det er viktig å finne ut hva dette kan bety for oss, sier Midtbø, som deler lederansvaret i frilansekspertgruppen i Den europeiske journalistføderasjonen.

Irsk vending

Bakgrunnen for Europarådets prosess er en avgjørelse i en klagesak mellom Irish Congress of Trade Unions (ICTU) og den irske staten.

Klagen gikk i korte trekk ut på at irske konkurranse­myndigheter hadde brutt Europarådets sosiale charter, artikkel 6, da de nektet dubbere, frilansjournalister og musikere å gjøre kollektive avtaler om lønn og arbeidsforhold. Fagforeningen fikk altså medhold i klagen.

torbjornn@klassekampen.no

Fredag 22. mars 2019
TV?2s avsløring av VGs sitatfusk i saken om Giske-videoen ryster Medie-Norge. Kommentator Frøy Gudbrandsen frykter at avsløringen skal svekke tilliten til medienes metoo-dekning.
Torsdag 21. mars 2019
FN og EU er ikke nevnt i den nye læreplanen for samfunnskunnskap. – Navlebeskuende, mener lærer Assad Nasir.
Onsdag 20. mars 2019
Advokat Jon ­Wessel-Aas vil vurdere om han skal klage på politiets og stats­advokatens håndtering av anmeldelsen mot Pia Maria Roll.
Tirsdag 19. mars 2019
Utdannings­direktoratet har snudd: Holocaust er til­bake på skolens pensum. ­ Ervin Kohn i Det mosaiske trossamfunn er likevel ikke imponert.
Mandag 18. mars 2019
To bøker. To teorier. En av dem skal være politiets hovedspor for øyeblikket. Skal det bli «true crime»-sjangeren som oppklarer mordet på Olof Palme?
Lørdag 16. mars 2019
Med «Ways of seeing» ville regissør Pia Maria Roll vise hvordan propaganda og overvåking blir aktivt brukt i maktutøvelsen. Nå mener hun at etterspillet viser at tesen deres stemmer.
Fredag 15. mars 2019
Nå blir det gratis for alle forlag å melde opp bøker til innkjøpsordningen. – En seier for indieforfattere, jubler Kristin Over-Rein i Boldbooks.
Torsdag 14. mars 2019
Forslaget om å bruke bølget glass på det nye Munchmuseet ble skrotet fordi det viste seg å være nesten umulig å bygge. – Glass ble vurdert som altfor risikabelt, sier museumsdirektøren.
Onsdag 13. mars 2019
Filosof Jørgen Pedersen mener han ble refusert av Agenda Magasin grunnet frykt for milliardær-eierens reaksjon.
Tirsdag 12. mars 2019
De nye Munchmuseet er blitt et aluminiumsbygg. – Merkelig at endringen av fasaden ikke ble diskutert åpent, sier arkitekturprofessor.