Torsdag 20. desember 2018
KRISE: For landene i sør handler ikke klimaendringer om skiføre eller ikke, men om store ødeleggelser og sterkt forverrede livsvilkår. Her fra Nigerias største by Lagos i 2016, etter at en treetasjes flytende skole kollapset som følge av store regnmengder og storm. FOTO: PIUS UTOMI EKPEI, AFP/NTB SCANPIX
• Miljøbevegelsen i sør slakter klimaavtalen i Polen n Reagerer på at lån regnes som klimastøtte
Synker ned i klimagjeld
Dipti Bhatnagar
OPPGITT: Miljøbevegelsen i Nigeria og Mosambik advarer mot en ny gjeldskrise i sør når rike land nå kan telle med lån og ordinær bistand som klimastøtte.

klima

– Dette er ikke veldedighet. Dette er klimagjelden de rike landene skylder etter å ha brukt opp hele karbonbudsjettet! roper Nnimmo Bassey på Skype-linja fra Nigeria.

Han representerer miljø­organisasjonen Health of Mother Earth og er helt matt etter å ha vært til stede i Katowice i Polen under klimatoppmøtet. For mens de rike landenes klimaministre kunne puste lettet ut, har lufta gått ut av mange i sør.

Et av hovedstridstemaene var nemlig klimafinansiering.

Rike land skal bidra med bistand for å hjelpe land i sør å kutte utslipp og tilpasse seg de ødeleggende klimaendringene.

I FNs grønne fond skal i alt 100 milliarder dollar være til rådighet, og Norge har lovet å doble sin del av bidraget.

Problemet er bare at markedslån teller på lik linje med ordinære bistands­midler. Rike land behøver heller ikke rapportere hvorvidt klimapengene er friske midler eller bare omgjøring av annen ordinær bistand.

– Alle vet hva gjeldsbyrden har gjort for Afrika. Nå stiger den igjen. Vi kommer til å se nok en ond sirkel av økonomiske vanskeligheter, og klimafinansiering burde ikke komme på toppen av dette. Vi trenger friske midler, sier Bassey.

Fakta

Klimastøtte i form av lån:

• Lørdag kom partene på FNs klimatoppmøte i Polen fram til en avtale om oppfølging av Parisavtalen fra 2015.

• Et viktig tema var økonomisk støtte til utviklingsland for å hjelpe dem til å utføre utslippskutt, og for at de skal kunne tilpasse seg klimaendringene.

• Finansieringen kommer fra FNs grønne klimafond, som er på 100 milliarder dollar. Norge skal skal doble sitt bidrag.

• Støtten kan gis i form av lån, noe som opprører flere fattige land.

Gjeldsbyrde

Også Wale Obayanju i Friends of the Earth i Nigeria var til stede i Katowice. Han mener de største byrdene ble dyttet over på landene som har minst penger og minst ansvar for klimaendringene. Rike land står historisk sett for den suverent største andelen av klimagassutslippene.

– For meg som kommer fra Afrika, var dette et slag i ansiktet. Alle spørsmål som angår oss – hvordan vi skal håndtere alle skadene fra klimaendringene og hvordan vi skal finansiere omstillingen – ble behandlet som helt uviktige. De industrialiserte landene ville ikke å snakke om det overhodet, sier Obayanju.

I klimaavtalen ble formuleringer om tap og skade blokkert av rike land, deriblant EU og USA. Obayanju forteller at gjeldsbyrden i Nigeria allerede har gjort livet vanskelig.

– Lån er ikke gratis; de må betales tilbake, og det har vært vanvittige renter. Dette betyr bare enda mer problemer. Mer gjeld, mer fattigdom, sier han.

– Folk vil flykte

Norge har de siste årene sittet i en komité som skal jobbe med tap og skade som følge av klimaendringer, men forsøk på å øke midlene er blitt blokkert. Det kan de komme til å angre på senere, sier Nnimmo Basey.

– Det finnes ikke noe vakuum i naturen. Blir folk desperate nok, bryr de seg ikke om farer. De vil legge på flukt, uansett hvor høye murer som bygges i Europa og USA, sier Bassey.

EU og USAs stramme innvandringspolitikk blir derfor ganske meningsløs dersom de ikke samtidig høyner ambisjonene i klimapolitikken, mener de to miljøaktivistene.

I Nigeria har klimaendringene, vekselvis flom og tørke, ødelagt store mengder dyrkbar mark og infrastruktur. Det har gitt grobunn for blodige konflikter, for eksempel mellom gårdbrukere og kvegeiere som er ute etter de samme grasområdene. Tsjadsjøen øst i landet har krympet med 90 prosent siden 1960-tallet. Mange er drevet på flukt i eget land.

Mangler ambisjoner

1,5-gradersrapporten fra FNs klimapanel er ansett som et av de viktigste klimavitenskapelige dokumentene på flere år. Den ga klar beskjed om at vi har knappe tolv år på oss til å halvere utslippene for å stanse en katastrofal temperaturøkning. Alarmerende funn til tross: De rike landene, og spesielt oljenasjonene, har slått seg til ro med det aller minste felles multiplum, fastslår Dipti Bhatnagar i Friends of the Earth i Mosambik.

– Hver eneste beslutning vi tar de neste ti årene er med på å avgjøre om vi klarer å begrense klimaendringene eller om vi blir ødelagt av dem. Enhver regjering ville på hjemmebane lagt slike forskningsbevis til grunn for å styrke politikken. Men på den internasjonale arenaen er det ingen økte ambisjoner å spore. Det er så sjokkerende, sier hun.

Mosambik er blant landene som er særlig sårbare for klimaendringer. Med en lang kystlinje og et svært flatt landskap, vil havstigningen ramme flere av de største byene, deriblant hovedstaden Maputo. 70 prosent av befolkningen livnærer seg av jordbruk eller fiske og er helt avhengig av de mange store elvene som renner gjennom landet.

– Vi har en tilsvarende vannmangel som de har i Sør-Afrika. Det veksler mellom tørke og svært uregelmessige regnmønstre. Bønder sliter med avlingene. Det handler om liv eller død, og det må behandles deretter, sier Bhatnagar.

Hun legger mye av skylden på fossillobbyen. Allerede tidlig under klimatoppmøtet var det klart at fire land, USA, Saudi-Arabia, Russland og Kuwait, nektet å ønske rapporten fra FNs klimapanel velkommen. I stedet ville de bare at rapporten skulle «noteres».

– Bevisene stirrer dem rett i øynene, og likevel har lederne våre mislykkes totalt i å beskytte planeten og utfordre fossilindustrien, sier hun.

Også Wale Obayanju ble sjokkert over kullets dominans på klimatoppmøtet.

– På en konferanse som handler om klimaendringer, fikk vi se et land som overhodet ikke er redde for å reklamere for kull. Til og med grønt kull – er det mulig? Fossillobbyen er altfor mektig, og har hatt stor påvirkning på klimaavtalene. Det er veldig uetisk.

emmat@klassekampen.no

Onsdag 16. oktober 2019
KRISE: Tyrkias offensiv i Nord-Syria har gjort det vanskeligere for USA å trekke ut soldatene sine. Samtidig rykker den syriske regjeringshæren inn i nye byer.
Tirsdag 15. oktober 2019
RESOLUTT: Tyrkia vil bekjempe YPG-militsen i Syria, selv om hele verden vender seg mot dem. Det sier Tyrkias ambassadør til Norge, Fazli Çorman.
Mandag 14. oktober 2019
SAMTALER: Etter nesten to uker med protester gikk urfolksbevegelsen Conaie lørdag med på å møte president Moreno. Like etter ble det innført portforbud i hovedstaden Quito.
Lørdag 12. oktober 2019
SOLIDARITET: Tyrkiske styrker rykker lenger inn i Syria. Natos generalsekretær Jens Stoltenberg sier han forventer at medlemslandene i alliansen fortsetter å støtte Tyrkia militært.
Fredag 11. oktober 2019
FLYKTER: Tobarnsmora Haifa Mohamed (34) er på flukt fra bombene. Hun er livredd for ungene sine, men sverger på at Tyrkia ikke skal ta fra henne hjem­landet.
Torsdag 10. oktober 2019
I GANG: I går varslet Tyrkia at invasjonen av Nord-Syria er iverksatt. Kurderne ba sivile komme til grensa for å forsvare området. – Norge må bruke maksimalt press mot Tyrkia, sier SVs Audun Lysbakken.
Onsdag 9. oktober 2019
ANSPENT: Donald Trump får motstand fra Pentagon etter å ha gitt grønt lys for en tyrkisk offensiv mot kurderne. – Vi forbereder oss på krig. Folk her frykter for sine liv, sier talsperson for kurderstyrker i Syria.
Tirsdag 8. oktober 2019
FRITT FRAM: Tyrkia får fritt leide av USA til å invadere Nord-Syria. – Vi sviktes igjen, sier utenrikspolitisk talsmann for de kurdiske selvstyremyndighetene.
Mandag 7. oktober 2019
NOK: I går demonstrerte irakere for sjette dagen på rad. De krever slutt på den sekteriske maktfordelingen som fulgte den amerikanske invasjonen i 2003, sier irakisk forsker.
Lørdag 5. oktober 2019
VALG: Avtalen om valg i Øst-Ukraina kan gi god tur til Paris i oktober.