Onsdag 19. desember 2018
TOMT I FORGÅRDEN: Denne kranbilen er ikke en kunstinstallasjon. Et drøyt år før åpning har det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen og direktør Karin Hindsbo ingen planer for kunst i utearealene. FOTO: MORTEN RØYR
Et drøyt år før åpningen finnes det ingen planer for utsmykking av utearealene til det nye Nasjonalmuseet:
Ble nektet utsmykking
Undersak

Operaen fikk støtte

Nasjonalmuseet ønsket en samarbeidsmodell med Koro som avvek fra ordinære utsmykkingsprosjekter for offentlige nybygg. Daværende museumsdirektør Audun Eckhoff ønsket at Nasjonalmuseet skulle ha lederrollen for kuratering og integrering av kunsten, mens Koro skulle bistå med sin administrative kompetanse.

– Utsmykking er en annerledes oppgave ved et kunstmuseum enn ved andre statlige nybygg. Men det hadde vært veldig fint om museet hadde fått avsatt egne midler til dette, mener Eckhoff.

Fem år før Stortinget vedtok å bygge nytt Nasjonalmuseum, åpnet Operaen i Bjørvika dørene for publikum. Her hadde Koro gitt støtte til kunstnerisk utsmykking.

Blant annet ble et eget utsmykkingsutvalg nedsatt, og 153 norske og utenlandske kunstnere konkurrerte om å levere et skreddersydd kunstverk til havnebassenget. Vinneren ble Monica Bonvicini med den flytende glasskulpturen «She lies». Olafur Eliassons lysinstallasjon «The Other Wall» inngikk også i utsmykkingen av operaen.

Nasjonalmuseet gikk glipp av inntil 90 millioner kroner til kunstnerisk utsmykking. Finansdepartementet satte foten ned for samarbeid mellom museet og Kunst i offentlige rom.

museum

Om et drøyt år åpner dørene for det nye Nasjonalmuseet i Oslo. Med en prislapp på 6 milliarder kroner vil det bli norgeshistoriens desidert dyreste kulturbygg.

Utstillingsprogrammet til det 55.000 kvadratmeter store bygget er planlagt ned til minste detalj.

Men hva som skal skje med den kunstneriske utsmykkingen, ikke minst utendørs, er fortsatt uavklart.

– Det hadde selvsagt vært veldig flott med et tosifret antall millioner kroner til utsmykking. Men jeg må jobbe ut fra de forutsetningene vi har, sier museumsdirektør Karin Hindsbo.

Ingen penger er øremerket kunstnerisk utsmykking fra verken Kunst i offentlig rom (Koro) eller byggherren Statsbygg.

I stedet må museet ta penger fra sitt eget driftsbudsjett eller hente fram passende kunstverk fra egen samling.

– Når det er sagt, så har Nasjonalmuseet en samling med over ett hundre tusen kunstverk. Vi har også mye som kan plasseres i utearealene, sier Hindsbo.

Fakta

Kunst til statlige nybygg

• Kunst i offentlige rom (Koro) forvalter ordningen med kunstprosjekter til statlige nybygg.

• Normalt blir det satt av mellom 0,5 og 1,5 prosent av byggets totalkostnad til kunst.

• Koro gjennomfører kunstprosjektene og har ansvar for formidling og forvaltning av kunstverkene.

Støtte fra Koro

Før Stortinget vedtok byggestart for det nye museet i 2013, hadde Koro og Kulturdepartementet blitt enige om å jobbe sammen for å realisere et utsmykkingsprosjekt for bygget.

Men rett før regjeringen la fram sin stortingsproposisjon om Nasjonalmuseet for Stortinget rundt påsketider i 2013, ble planene stoppet av Finansdepartementet.

I 2013 var Audun Eckhoff direktør ved Nasjonalmuseet, med ansvar for å lose byggeprosjektet ved en gamle Vestbanen i Oslo i havn. Han bekrefter at Nasjonalmuseet var innstilt på å søke midler fra Koro, men at planene gikk i vasken.

– Vi hadde samtaler med Kulturdepartementet og ga klart uttrykk for at vi ønsket sterkt å komme med i en ordning for offentlig utsmykking, på lik linje med andre store offentlige bygg, sier Eckhoff.

Nasjonalmuseet satte som forutsetning at museet selv skulle ha styringen over utsmykkingsprosjektet, noe Koro var skeptisk til. Det var likevel Finansdepartementet som sørget for at pengene aldri ble innvilget.

– Når Finansdepartementet sier nei, har man ikke så mye å stille opp med. Men jeg ga ikke opp tanken om å få til en slik utsmykking, gjennom for eksempel privatfinansiering, sier Eckhoff.

Administrerende direktør Svein Bjørkås i Koro understreker at det ikke er noen automatikk i at offentlige bygg mottar utsmykkingsmidler, men at det er uvanlig når det ikke skjer.

– Jeg hadde flere samtaler og møter med Nasjonalmuseets ledelse om dette, og vi var blitt enige om rammene for et samarbeid før vi fikk beskjed om at beslutningen om ikke å sette av midler var endelig, sier han.

Ikke satt av penger

I proposisjonen til Stortinget fra 2013, står det bare et kort avsnitt om for hvorfor Nasjonalmuseet – i motsetning til de fleste andre offentlige bygg – ikke fikk være med i den over 30 år gamle ordningen.

«Formelt sett fell nybygget for Nasjonalmuseet inn under denne ordninga», står det i framlegget. «Det kan likevel seiast at eit bygg som vert reist for å fyllast med visuelle kunstuttrykk av alle slag, kjem i ei særstilling i denne samanhengen.»

At både Nasjonalmuseet og Koro ønsket et samarbeid om utsmykking, ble ikke nevnt.

Ekspedisjonssjef Christine Hamnen i Kulturdepartementets kunst- og museumsavdeling bekrefter at spørsmålet om å sette av penger til utsmykking ved Nasjonalmuseet ble vurdert i 2013.

Det ble ikke satt av penger i den øvrige styrings- og kostnadsrammen for prosjektet.

«[… ] Det er p.t. ikke bevilget midler til utsmykning av Nasjonalmuseet», skriver Hamnen i en e-post til Klassekampen.

Kunne fått 90 millioner

Audun Eckhoff er ikke i tvil om at offentlige utsmykkingsmidler ville kommet godt med i sluttfasen av byggeprosjektet.

– Kulturdepartementet forsøkte å få til en ordning hvor man mottar rundt 1 prosent av byggesummen, som er vanlig for offentlige bygg, sier han.

Med en totalkostnad på 6 milliarder kroner kunne museet i så fall plusset på 60 millioner kroner. Den øvre grensa for slik støtte fra Koro er 1,5 prosent, som tilsvarer 90 millioner kroner.

Også Svein Bjørkås i Koro var uenig i avgjørelsen som ble tatt av Finansdepartementet.

– Vi er tilhengere av at det skal lages kunst i offentlige rom, og har også hatt kunstprosjekter til andre kunstmuseer, for eksempel på Lillehammer, sier Bjørkås.

jonas.braekke@klassekampen.no

Mandag 18. mars 2019
To bøker. To teorier. En av dem skal være politiets hovedspor for øyeblikket. Skal det bli «true crime»-sjangeren som oppklarer mordet på Olof Palme?
Lørdag 16. mars 2019
Med «Ways of seeing» ville regissør Pia Maria Roll vise hvordan propaganda og overvåking blir aktivt brukt i maktutøvelsen. Nå mener hun at etterspillet viser at tesen deres stemmer.
Fredag 15. mars 2019
Nå blir det gratis for alle forlag å melde opp bøker til innkjøpsordningen. – En seier for indieforfattere, jubler Kristin Over-Rein i Boldbooks.
Torsdag 14. mars 2019
Forslaget om å bruke bølget glass på det nye Munchmuseet ble skrotet fordi det viste seg å være nesten umulig å bygge. – Glass ble vurdert som altfor risikabelt, sier museumsdirektøren.
Onsdag 13. mars 2019
Filosof Jørgen Pedersen mener han ble refusert av Agenda Magasin grunnet frykt for milliardær-eierens reaksjon.
Tirsdag 12. mars 2019
De nye Munchmuseet er blitt et aluminiumsbygg. – Merkelig at endringen av fasaden ikke ble diskutert åpent, sier arkitekturprofessor.
Mandag 11. mars 2019
70 prosent av Oslos innbyggere er positive til at kommunen bruker penger på kunst. Selv de som ikke anser seg som kunstelskere, setter pris på kunst i nærmiljøet.
Lørdag 9. mars 2019
Fagbokforfatternes forening åpner for å innføre en etisk sjekkliste for sakprosa. – Et regelverk er mer nødvendig, svarer ­advokat.
Fredag 8. mars 2019
Hvert 30. sekund trakasseres en kvinnelig journalist eller politiker på nett. Det er likevel håp i kampen mot netthets, mener medieforsker Greta Gober.
Torsdag 7. mars 2019
296 NRK-journalister har opplevd vold, trusler eller trakassering de siste to årene, viser en intern under­søkelse.