Tirsdag 18. desember 2018
FISKERE REDDET JØDENE: I Norge mistet 44,8 prosent av den jødiske befolkningen livet under krigen. I Danmark var tallet 0,8 prosent, mye takket være den effektive redningen av danske jøder over Øresund til Sverige. Bildet er fra oktober 1943. FOTO: ERIK PETERSEN, RITZAU SCANPIX
De steile frontene i debatten om Marte Michelets nye bok blir lagt merke til i Sverige og Danmark:
Naboene kjenner seg igjen
Lars M. Andersson
Svenske og danske historikere er ikke overrasket over temperaturen i Michelet-debatten. – Det handler om den klassiske friksjonen mellom journalister og historikere, sier Lars M. Andersson.

HISTORIE

«Danske historikere forstår ikke bråket boka skaper, mens svenskene mener at jeg har vært altfor forsiktig.» Slik oppsummerer Marte Michelet de skandinaviske reaksjonene på hennes bok «Hva visste Hjemmefronten?» i et intervju med Forsvarets Forum.

Michelet ønsker ikke å utdype sitatet, men Klassekampen har spurt et knippe danske og svenske historikere hvordan de opplever høstens norske debatt om jødeforfølgelsene under krigen.

Lars M. Andersson, universitetslektor i historie ved Uppsala universitet, mener debatten har flere likhetstrekk med debatter i Sverige.

Spesielt trekker han fram boka «Heder och samvete» (1991) av Maria-Pia Boëthius. Boka var blant de første som gransket Sverige under andre verdenskrig fra et mer moralsk utgangspunkt.

– Etter den kalde krigen fikk man et brudd med den fortellingen som hadde eksistert i Sverige. Boëthius kom inn i denne debatten med en rolle som minner om den Michelet har fått i Norge. Også Boëthius ble anklaget for å se på historien med dagens moral og briller, men generelt er det bra når det kommer noen utenfra og setter fart på debatten, sier Andersson.

Fakta

«Hva visste hjemmefronten?»:

• I en av høstens mest omtalte bøker hevder Marte Michelet at sentrale personer i Hjemmefronten ble varslet om deportasjonen av jøder høsten 1942, men at varslene ble ignorert.

• Flere historikere har reagert på Michelets konklusjoner og arbeidsmetoder.

– Veldig gjenkjennelig

– Hvordan ser den norske debattene om Michelets bok ut for deg?

– Den er veldig gjenkjennelig. Vi har hatt flere slike runder i Sverige. Temperaturen i Norge nå tror jeg har to årsaker. For det første handler det om den klassiske friksjonen mellom journalister og historikere, og om ulike måter å skrive historien på, hvor journalistene blir beskyldt for metodiske snarveier og tabloid­isering, sier Andersson.

– For det andre handler det nok om at markedsføringen av boka gikk så hardt ut at det var lett for historikerne å slå tilsvarende hardt tilbake. Dette er jo ikke Michelets feil, men forlagets, men mye av temperaturen tror jeg ble skapt der.

Speiles i popkulturen

Ulf Zander, professor i historie ved Lunds universitet, mener at debattene om krigen og jødene preges av at de skandinaviske landene har vidt forskjellige krigserfaringer.

– I Sverige har den svenske nøytraliteten og den tette kontakten med Tyskland hengt over historiefortellingen. I Danmark slet man med at man var okkupert og måtte, i alle fall til 1943, spille med i den tyske okkupasjonen, sier Zander.

Han mener at hvert land har ulike «masternarrativ», og at det er disse som utfoldes i debattene om krigen.

– Disse ulike krigsfortellingene påvirker hvordan vi forstår holocaust i hvert enkelt land. I Norge står 9. april-historieskrivingen fremdeles sterkt. Det har den gjort lenge, og det ser ut til å ta tid før den mykes opp.

Dette gjenspeiles i hvordan populærkulturen forteller krigshistorien, hevder Zander:

– Ser man på norske filmer som «Den tolvte mann» og «Max Manus», er holocaust tatt helt ut av fortellingen.

Nyansene blir borte

Bo Lidegaard er historiker og tidligere sjefredaktør for Politiken, og har blant annet skrevet boka «Landsmenn – redningen av de danske jødene i oktober 1943».

Også Lidegaard mener at retorikken rundt «Hva visste Hjemmefronten?» kan ha påvirket debatten i en retning hvor nyansene kanskje er blitt borte.

– Det er alminnelig at historikere reagerer når noen hevder at ett funn eller én ny fortelling krever at historien blir skrevet om. Alle med litt historiefaglig kompetanse vet at det er vrøvl.

Lidegaard mener likevel at Michelet har reist en betydningsfull debatt.

– Historien er noe vi alle er med på å skape. Sammen legger vi nye fasetter til et bilde som aldri blir helt komplett. Samspillet mellom aktørene slår av og til gnister, slik vi ser i Norge akkurat nå.

I hans egen bok om jødenes flukt over Øresund høsten 1943 sammenlikner Lidegaard holocaust-erfaringer fra Danmark, Nederland og Norge. Danskenes redningsaksjon var svært vellykket, og rundt 7000 jøder kom seg til Sverige.

– Det var flere grunner til at de danske jødene ble reddet. Men det er også verdt å legge merke til at selv ett år seinere, i 1944, var det mange i Danmark som ikke trodde på varslene. Det som er klart i dag, sto langt mindre klart den gang. Det spilte også en stor rolle at det danske samfunnet ikke ble nazifisert ovenfra, slik det norske ble, sier Lidegaard.

torbjornn@klassekampen.no

Fredag 22. mars 2019
TV?2s avsløring av VGs sitatfusk i saken om Giske-videoen ryster Medie-Norge. Kommentator Frøy Gudbrandsen frykter at avsløringen skal svekke tilliten til medienes metoo-dekning.
Torsdag 21. mars 2019
FN og EU er ikke nevnt i den nye læreplanen for samfunnskunnskap. – Navlebeskuende, mener lærer Assad Nasir.
Onsdag 20. mars 2019
Advokat Jon ­Wessel-Aas vil vurdere om han skal klage på politiets og stats­advokatens håndtering av anmeldelsen mot Pia Maria Roll.
Tirsdag 19. mars 2019
Utdannings­direktoratet har snudd: Holocaust er til­bake på skolens pensum. ­ Ervin Kohn i Det mosaiske trossamfunn er likevel ikke imponert.
Mandag 18. mars 2019
To bøker. To teorier. En av dem skal være politiets hovedspor for øyeblikket. Skal det bli «true crime»-sjangeren som oppklarer mordet på Olof Palme?
Lørdag 16. mars 2019
Med «Ways of seeing» ville regissør Pia Maria Roll vise hvordan propaganda og overvåking blir aktivt brukt i maktutøvelsen. Nå mener hun at etterspillet viser at tesen deres stemmer.
Fredag 15. mars 2019
Nå blir det gratis for alle forlag å melde opp bøker til innkjøpsordningen. – En seier for indieforfattere, jubler Kristin Over-Rein i Boldbooks.
Torsdag 14. mars 2019
Forslaget om å bruke bølget glass på det nye Munchmuseet ble skrotet fordi det viste seg å være nesten umulig å bygge. – Glass ble vurdert som altfor risikabelt, sier museumsdirektøren.
Onsdag 13. mars 2019
Filosof Jørgen Pedersen mener han ble refusert av Agenda Magasin grunnet frykt for milliardær-eierens reaksjon.
Tirsdag 12. mars 2019
De nye Munchmuseet er blitt et aluminiumsbygg. – Merkelig at endringen av fasaden ikke ble diskutert åpent, sier arkitekturprofessor.