Tirsdag 18. desember 2018
FISKERE REDDET JØDENE: I Norge mistet 44,8 prosent av den jødiske befolkningen livet under krigen. I Danmark var tallet 0,8 prosent, mye takket være den effektive redningen av danske jøder over Øresund til Sverige. Bildet er fra oktober 1943. FOTO: ERIK PETERSEN, RITZAU SCANPIX
De steile frontene i debatten om Marte Michelets nye bok blir lagt merke til i Sverige og Danmark:
Naboene kjenner seg igjen
Lars M. Andersson
Svenske og danske historikere er ikke overrasket over temperaturen i Michelet-debatten. – Det handler om den klassiske friksjonen mellom journalister og historikere, sier Lars M. Andersson.

HISTORIE

«Danske historikere forstår ikke bråket boka skaper, mens svenskene mener at jeg har vært altfor forsiktig.» Slik oppsummerer Marte Michelet de skandinaviske reaksjonene på hennes bok «Hva visste Hjemmefronten?» i et intervju med Forsvarets Forum.

Michelet ønsker ikke å utdype sitatet, men Klassekampen har spurt et knippe danske og svenske historikere hvordan de opplever høstens norske debatt om jødeforfølgelsene under krigen.

Lars M. Andersson, universitetslektor i historie ved Uppsala universitet, mener debatten har flere likhetstrekk med debatter i Sverige.

Spesielt trekker han fram boka «Heder och samvete» (1991) av Maria-Pia Boëthius. Boka var blant de første som gransket Sverige under andre verdenskrig fra et mer moralsk utgangspunkt.

– Etter den kalde krigen fikk man et brudd med den fortellingen som hadde eksistert i Sverige. Boëthius kom inn i denne debatten med en rolle som minner om den Michelet har fått i Norge. Også Boëthius ble anklaget for å se på historien med dagens moral og briller, men generelt er det bra når det kommer noen utenfra og setter fart på debatten, sier Andersson.

Fakta

«Hva visste hjemmefronten?»:

• I en av høstens mest omtalte bøker hevder Marte Michelet at sentrale personer i Hjemmefronten ble varslet om deportasjonen av jøder høsten 1942, men at varslene ble ignorert.

• Flere historikere har reagert på Michelets konklusjoner og arbeidsmetoder.

– Veldig gjenkjennelig

– Hvordan ser den norske debattene om Michelets bok ut for deg?

– Den er veldig gjenkjennelig. Vi har hatt flere slike runder i Sverige. Temperaturen i Norge nå tror jeg har to årsaker. For det første handler det om den klassiske friksjonen mellom journalister og historikere, og om ulike måter å skrive historien på, hvor journalistene blir beskyldt for metodiske snarveier og tabloid­isering, sier Andersson.

– For det andre handler det nok om at markedsføringen av boka gikk så hardt ut at det var lett for historikerne å slå tilsvarende hardt tilbake. Dette er jo ikke Michelets feil, men forlagets, men mye av temperaturen tror jeg ble skapt der.

Speiles i popkulturen

Ulf Zander, professor i historie ved Lunds universitet, mener at debattene om krigen og jødene preges av at de skandinaviske landene har vidt forskjellige krigserfaringer.

– I Sverige har den svenske nøytraliteten og den tette kontakten med Tyskland hengt over historiefortellingen. I Danmark slet man med at man var okkupert og måtte, i alle fall til 1943, spille med i den tyske okkupasjonen, sier Zander.

Han mener at hvert land har ulike «masternarrativ», og at det er disse som utfoldes i debattene om krigen.

– Disse ulike krigsfortellingene påvirker hvordan vi forstår holocaust i hvert enkelt land. I Norge står 9. april-historieskrivingen fremdeles sterkt. Det har den gjort lenge, og det ser ut til å ta tid før den mykes opp.

Dette gjenspeiles i hvordan populærkulturen forteller krigshistorien, hevder Zander:

– Ser man på norske filmer som «Den tolvte mann» og «Max Manus», er holocaust tatt helt ut av fortellingen.

Nyansene blir borte

Bo Lidegaard er historiker og tidligere sjefredaktør for Politiken, og har blant annet skrevet boka «Landsmenn – redningen av de danske jødene i oktober 1943».

Også Lidegaard mener at retorikken rundt «Hva visste Hjemmefronten?» kan ha påvirket debatten i en retning hvor nyansene kanskje er blitt borte.

– Det er alminnelig at historikere reagerer når noen hevder at ett funn eller én ny fortelling krever at historien blir skrevet om. Alle med litt historiefaglig kompetanse vet at det er vrøvl.

Lidegaard mener likevel at Michelet har reist en betydningsfull debatt.

– Historien er noe vi alle er med på å skape. Sammen legger vi nye fasetter til et bilde som aldri blir helt komplett. Samspillet mellom aktørene slår av og til gnister, slik vi ser i Norge akkurat nå.

I hans egen bok om jødenes flukt over Øresund høsten 1943 sammenlikner Lidegaard holocaust-erfaringer fra Danmark, Nederland og Norge. Danskenes redningsaksjon var svært vellykket, og rundt 7000 jøder kom seg til Sverige.

– Det var flere grunner til at de danske jødene ble reddet. Men det er også verdt å legge merke til at selv ett år seinere, i 1944, var det mange i Danmark som ikke trodde på varslene. Det som er klart i dag, sto langt mindre klart den gang. Det spilte også en stor rolle at det danske samfunnet ikke ble nazifisert ovenfra, slik det norske ble, sier Lidegaard.

torbjornn@klassekampen.no

Tirsdag 18. juni 2019
Resett har fått kritikk fra Høyre-topper for å slippe til hatefulle ytringer. Men ifølge en ny undersøkelse har velgerne på høyresida stor tillit til det islam­kritiske nettstedet.
Mandag 17. juni 2019
Den tyske journalisten Kai Strittmatter er sjokkert over debatten rundt «Ways of Seeing». – Eit lærestykke om trugsmål mot demokratiet, meiner han.
Lørdag 15. juni 2019
For å ta makt fra modernistene vil Odd Nerdrum dele opp kunsthistorie-faget i to strengt atskilte retninger: en kantiansk og en aristotelisk retning. Men først åpner han utstilling i Vesterålen.
Fredag 14. juni 2019
Eidsvoll Ullensaker Blad vurderer å komme ut færre dager i uka for å overleve Amedias varslede prishopp på distribusjon av avisa. Amedia svarer med å øke prisen ytterligere.
Torsdag 13. juni 2019
Den amerikanske avisa The New York Times vil ikke lenger trykke politiske karikaturtegninger. – En forferdelig situasjon, sier VG-tegner Roar Hagen.
Onsdag 12. juni 2019
Arbeidet med en etisk sjekkliste for sakprosa starter denne uka. – Hensynet til privat­livets fred er et naturlig tema, sier utvalgsmedlem Jon Gangdal.
Tirsdag 11. juni 2019
Da Greta Thunberg ble internasjonalt kjent som klima­aktivist, endte hun plutselig opp som medforfatter av moras bok.
Lørdag 8. juni 2019
Kritiker Jon Rognlien ønsker en rettslig prøving av «To søstre» vel­kommen. Det vil kunne avklare viktige spørsmål rundt sakprosa og etikk, mener han.
Fredag 7. juni 2019
Adel Khan Farooq forsvarer bruken av privat materiale i Åsne Seierstads «To søstre». – Man må operere i gråsoner for å fortelle en slik historie, sier han.
Torsdag 6. juni 2019
De to norsk-somaliske søstrene som nå er funnet i live i Syria, kan ha grunn til å vurdere søksmål mot forfatter Åsne Seierstad, mener advokater.