Mandag 17. desember 2018
ADVARER: – Vi som skaper det som konsumeres av kunst, får en stadig mindre del av kaka. Til slutt blir vanskelig å leve som profesjonell kunstner, sier styreleder Jørgen Karlstrøm i Komponistforeningen. FOTO: ANNIKEN C. MOHR
• Musikere anklager kulturministeren for å svekke vederlagsordning • Mangler 10–15 millioner i budsjettet
Må dele potten med flere
Anders Hovin
Hilde Tørdal
Endringer i åndsverkloven gjør at flere kunstner­grupper må dele på samme vederlagspott. – Våre medlemmer vil sitte igjen med mindre, sier Jørgen Karlstrøm i Komponistforeningen.

Opphavsrett

De siste årene har musikere fått færre bein å stå på økonomisk, i takt med at platesalget er blitt erstattet med Spotify og andre strømmetjenester som er lite lønnsomme for artistene.

Dermed er de ulike ordningene som gir musikerne rett til vederlag for kopiering, blitt enda stadig viktigere for å kunne overleve som musiker.

Nå frykter Komponistforeningen at deres medlemmer vil få mindre inntekter til å lage ny musikk til neste år, fordi ordningen med vederlag for privatkopiering er blitt svekket.

– Med endringene i den nye åndsverk­loven er det blitt flere som skal dele på den samme potten. Da sier det seg selv at våre medlemmer vil kunne merke det i form av mindre inntekter, sier styreleder Jørgen Karlstrøm i Komponist­foreningen.

Fakta

Vederlagsstrid:

• Regjeringen har ikke økt rammen som er satt til individuelle vederlag for privatkopiering til neste år.

• Da den reviderte åndsverkloven ble vedtatt av Stortinget i juni i år, ble ordningen utvidet til å også omfatte visuell kunst og litterære verk.

• Til neste år vil derfor flere rettighetshavere måtte dele på bevilgningen på 92 millioner kroner som blir fordelt via Norwaco.

Mener potten er for liten

Da Stortinget vedtok den nye åndsverkloven, ble også forfattere og bildekunstnere innlemmet i den individuelle ordningen som gir rett til vederlag for privatkopiering. Denne blir administrert av rettighetsorganisasjonen Norwaco.

I Kulturdepartementets for­slag til neste års statsbudsjett er det satt av 92 millioner kroner til dette formålet.

Beløpet kompenserer for lønns- og prisvekst, men også rettighetshavere innen visuell kunst og litteratur skal få sine vederlag av denne potten.

– Vi må kunne snakke om det som er rett å gjøre, og ikke bare hva det handler om i kroner og øre. Når staten gir hele den norske befolkningen rett til å kopiere kunst som andre eier, bør staten også sørge for å kompensere for dette, sier Karlstrøm.

Han mener det er naturlig at Kulturdepartementet følger med å øke bevilgningene til kopieringsvederlaget når Stortinget har vedtatt en ny åndsverklov som også inkluderer forfattere og bildekunstnere i ordningen.

– Vi har lenge ment at den økonomiske kompensasjonen som gis for privat kopiering er for lav. Med utvidelsen i den nye åndsverkloven er kompensasjonen i realiteten blitt enda lavere, mener Karlstrøm.

– Tåkeprat

Kulturdepartementet er ikke enig i at det er nødvendig å øke beløpet som er satt av til individuelle vederlag for privatkopiering, selv om ordningen er blitt utvidet til å omfatte flere rettighetshavere.

«Men dette betyr ikke at kopieringen har økt. Og det er kopieringen som skal kompenseres, ikke antall rettighetshavere», svarer departementet via kommunikasjonssjef Hanne Gjørtz.

Departementet viser til at den nye åndsverkloven ikke har medført endringer i nordmenns rett til å kopiere, og at endringene derfor ikke tilsier at den samlede kompensasjonen må økes.

«Da kompensasjonsordningen ble innført i 2005, ble beløpet lagt på gjennomsnittlig nordisk nivå justert for folketall. En samlet kompensasjon på 92 millioner kroner for 2019 ligger høyt over det som i dag er nordisk gjennomsnitt. Nivået på den norske kompensasjonen er altså solid», svarer Kulturdepartementet.

Musikernes Fellesorganisasjon, som nylig endret navn til Creo, er med sine 8700 medlemmer landets største interesseorganisasjon for kunstnere og kulturarbeidere. Nestleder Anders Hovind mener Kulturdepartementets begrunnelse for å holde bevilgningen på stedet hvil ikke henger på greip.

– Forklaringen fra Kulturdepartementet er fullstendig uforståelig. Dette er elementær matematikk. Når nye rettighetshavere faller inn under ordningen for vederlag, må også totalbeløpet økes. Hvis ikke blir det mindre til hver enkelt. Det departementet kommer med her, er rett og slett tåkeprat, sier Hovind.

Creo har forsøkt å regne ut hvor mye potten på 92 millioner kroner må økes for å opprettholde samme gjennomsnittlige nivå på utbetalingene som i fjor.

– Vi kom fram til at det mangler mellom 10 og 15 millioner kroner for at ordningen ikke skal bli svekket. Et kutt på nesten 15 prosent er mye bare på ett år, sier Hovind.

– Legger opp til konflikt

Styreleder Hilde Tørdal i Norske Billedkunstnere mener det er på høy tid at også bildekunstnere og andre som driver med visuell kunst, omsider også skal bli kompensert for privatpersoners kopiering av deres verk. Men hun mener en økning av totalrammen må følge med.

– Det er uansvarlig når regjeringen ikke tar høyde for at det er behov for økte midler til dette formålet. I stedet legges det opp til en konflikt hvor interessene til ulike kunstnergrupper blir satt opp mot hverandre.

Tørdal mener det klinger hult når kulturministeren viser til at hun er opptatt av å styrke kunstnerøkonomien, samtidig som de vederlagsordningene for privatkopiering blir svekket.

– Denne endringen i åndsverkloven har vist seg å være bare fine ord, uten at det fulgte med noen økonomisk kompensasjon.

Vil evaluere ordningen

Kulturdepartementet sier at kulturminister Trine Skei i Grande (V) er opptatt av at kunstnere skal ha gode rammevilkår, og at departementet i en kommende stortingsmelding vil undersøke hvordan kunstnere kan få øke inntekter. Den nye ordningen for kopieringsvederlag vil også bli evaluert.

«Det kan (...) være naturlig å undersøke både omfanget av kopieringen og hvilken betydning det får at nye rettighetshavere inkluderes», svarer departementets kommunikasjonsavdeling.

Det hører med til det store bildet at Kulturdepartementet til neste år foreslår en økning i de kollektive ordningene for kopieringsvederlag som forvaltes av Fond for lyd og bilde. Men bildekunstnere og forfattere vil i liten grad være kvalifiserte til å motta vederlag fra dette fondet. Da gjenstår den individuelle ordningen under Norwaco for disse nye gruppene rettighetshavere.

jonas.braekke@klassekampen.no

Fredag 20. september 2019
DN-ansatte må belage seg på å flytte inn i medie­husets nye «bokser», men får ikke få vite hva det innebærer før sluttpakkevinduet lukkes. Ansatte er særlig bekymret for at lørdagsmagasinet blir pulverisert.
Torsdag 19. september 2019
Lydbøkene har inntatt skolen. Forsker Bjarte Reidar Furnes mener lærerne først og fremst må legge til rette for at elevene leser papir­bøker.
Onsdag 18. september 2019
Motstanderne av fotografihus på Sukkerbiten jubler over valgresultatet i Oslo. – Nå blir det ikke noe av det planlagte Fotografihuset, hevder ­styreleder Sverre Jervell i Sukker­bitens venner.
Tirsdag 17. september 2019
Skoleforsker Marte Blikstad-Balas mener lærerne må gi plass til romanen i klasserommet. – Den kognitive utholdenheten går ned når man bare leser korte tekster, sier hun.
Mandag 16. september 2019
Forfatter Bjørn Sortland er bekymret for norske barns mentale kondis. – Å lese i et kvarter er blitt «helt Himalaya», sier han.
Lørdag 14. september 2019
Petter Stordalens 190.000 Instagram-følgere har flere ganger sett ham posere med bøker fra Straw­berry-forlagene. Dette kan være ulovlig reklame, ifølge Forbruker­tilsynet.
Fredag 13. september 2019
Dagens Næringsliv og Morgenbladet kutter til sammen 38 millioner kroner for å bli mer digitale. – Vil gå utover kvaliteten, sier medieforsker.
Torsdag 12. september 2019
Styreleder Amund Djuve har gitt Morgenbladets redaktør en klar bestilling: driftsmarginen må opp på ti prosent. Denne uka startet nedbemanningene i ukeavisa.
Onsdag 11. september 2019
NTNU sliter med å få opp kvinneandelen ved filosofisk institutt. – Forsterker en trend hvor menn underviser menn om menn, sier student.
Tirsdag 10. september 2019
NRK Dagsrevyen har intervjuet ­dobbelt så mange rikspolitikere som lokalpolitikere ­under valgkampen. – Problematisk og uheldig, sier ­Venstre-ordfører Alfred Bjørlo.